Det er ønskelig med mer bruk av fangvekster i korndyrkinga. Fangvekstenes primære oppgave er å hindre tap av næringsstoffer til vann og luft fra jorda etter kornhøsting og fram til neste vår. Med varmere vintre og mer intens nedbør er dette en viktig klimatilpasningsstrategi. Samtidig utgjør fangvekstene et stort potensial for karbonbinding i jord i korndistriktene. Redusert jordarbeiding, harving i stedet for pløying, er utbredt i kornproduksjonen. Fangvekster betyr da at det ikke er mulig å gjøre noen forberedende jordarbeidingstiltak om høsten, og når plogen utelates er det en utfordring å avslutte fangvekstene. Planterestene kan gjøre det vanskelig å få til et godt såbed til kornet. Kornprodusentene møter derfor praktiske utfordringer når våronna skal gjøres i en åker med fangvekster.
Målet med prosjektet var å utvikle anbefalinger for effektive våronnstrategier ved bruk av både ettårige og flerårige fangvekster i korndyrkinga. Et tiltak i prosjektet var å gjennomføre feltforsøk med tema jordarbeiding og såing av korn i levende og dødt fangvekstdekke. Ulike jordarbeidingsstrategier, deriblant strip-till, overflatekompostering, direktesåing og harving, skulle testes i kombinasjon med ulike fangvekster. Prosjektet skulle også gjennomføre en spørreundersøkelse blant kornprodusenter for å innhente og videreformidle erfaringer med dyrking av fangvekster, og for å finne ut hva som motiverer eller hindrer bruk av slike vekster i kornproduksjonen.
Målgruppen for prosjektet er kornprodusenter, rådgivingstjenesten og forvaltninga.
Det forventes at resultatene fra prosjektet kan bidra til økt dyrking av fangvekster i kombinasjon med bruk av redusert jordarbeiding.