Sammendrag
Modeller for beregning av fordelingsnøkler vil alltid måtte representere en viss forenkling, men det er viktig å ha forståelse for de komplekse sammenhengene for lettere å kunne fastsette beregningsforutsetningene, samt å ha bedre mulighet til å kunne vurdere sluttresultatet.
Rapporten avslutter prosjektet med å vurdere behovet og grunnlaget for å utarbeide metodikk for å lage fordelingsnøkler.
En gjennomgang av det arbeidet som drives ved fordeling av kostnader ved private veger, viser at det er flere metoder som er i bruk. I mindre grad synes disse å være underbygget med matematiske/økonomiske modeller og de fremstår derfor som «praktiske modeller» som er brukt til å fordele på en måte som etter forholdene synes rettferdig.
Det å fordele kostnader til fellestiltak mellom brukere, er ikke spesielt for private veger. Det samme skjer også i andre fellestiltak som f.eks. utmarksbeite, vanningsanlegg i jordbruket, private vannforsyninger, offentlig infrastruktur (som vann, avløp, elkraft, renovasjon) og boligsameier. En gjennomgang av noen utvalgte områder, synes å vise at det finnes lite materiale innenfor disse områdene som kan gi noen veiledning i hva som er en rettferdig fordeling av kostnader.
I jordskifterettene er det en tradisjon for å drøfte begrepene «bruk» og «nytte» med bakgrunn i ulikt lovverk og dette tas til inntekt for at kostnadene til investering og vedlikehold skal fordeles på ulik måte mellom de samme brukerne. Investering, drift og vedlikehold er kostnadskomponenter som er like viktige ved en vegs økonomi. Den eneste forskjellen mellom investering og løpende vedlikeholdskostnader, er periodiseringen. Det å behandle disse kostnadskomponentene på forskjellig måte, fremstår som ulogisk og ubegrunnet.
Dersom brukerne av en veg tilhører samme brukergruppe (bare boliger, bare fritidsboliger, bare skogeiere etc.), oppstår det små problemer rundt det å fordele kostnader. Det transportarbeidet de utfører, vil da være likeartet og dimensjoneringsbehovet og bruksmønsteret er likt. Ofte kan en fordeling av nytte etter utført transportarbeid være en praktisk løsning. Det må likevel vurderes om nytten er proporsjonal med transportbruken eller om det finnes et fastledd av en viss størrelse.
Brukerne av en veg er ofte svært ulike. Man transporterer varer/objekter med svært ulik verdi og forholdet mellom nytte og transportvolum vil være svært ulikt. I rapporten peker vi på brukere som kan ha stor nytte og nærmest null transportvolum (beredskapsveg) og brukere som kan ha mer eller mindre hele sin nytte i transportvolumet. Det er nokså vanlig ved utarbeiding avfordelingsnøkler at man beregner nytten på grunnlag av transportert volum (målt i m3 eller tonn). Denne praksisen fremstår som svakt begrunnet.
Ved brukere med ulik utnyttelse av vegen vil det være liten sammenheng mellom transportert volum og nytten av vegen. Ved aksellastmetoden har man utviklet dette ytterligere ved å trekke inn aksellasten. Store transporterte volumer skjer som regel med kjøretøy med høyere aksellast enn små volumer. Ved å trekke inn aksellast inn i fordelingsnøkkelen forsterker man altså den ulogiske sammenhengen bokstavelig talt i en høyere potens.
I prosjektet har vi også sett på forholdet til periodisert nytte (det å ta hensyn til at noens vegbruk ligger nært i tid mens andres ligger lenger frem) og hvordan nytten fordeler seg innover vegen. Det største problemet med disse forholdene er ofte at man ved å velge forenklede modeller for kostnadsfordeling glemmer at man må ta stilling til disse viktige faktorene.
Den største mangelen som ofte oppstår ved utferdigelse av fordelingsnøkler, er at man glemmer å vurdere at vegen er et fellestiltak og at det er nytten av dette fellestiltaket som skal fordeles mest mulig rettferdig. Fellestiltaket i seg selv har en verdi og denne verdien skal fordeles mellom brukerne. Selv om beregningen av en fordelingsnøkkel normalt vil måtte skje gjennom en forenklet beregningsteknikk, må man ha en slik fordelingseffekt for øye og skjele til andre forhold som f.eks. markedsverdi eller generell rimelighet når man tar stilling til sluttresultatet.
Dette prosjektet hadde ikke som mål å utarbeide ny fordelingsmetodikk og har innskrenket seg til å drøfte ulike temaer som inngår i fordelingen av felleskostnader.
