Det praktiske arbeidet ble gjennomført av de skogansvarlige i kommunene, skogeierandelslagene eller Fylkesmannens landbruksavdelinger.
Gransnutebillene (Hylobius abietis) kan gjøre stor skade i plantefelt ved at de gnager barken av nyplantede gran- og furuplanter. Snutebillene invaderer ferske hogstfelt for å legge egg ved stubbenes røtter, og de voksne billene gjør næringsgnag, særlig vår og høst. Billene er gjerne et problem for foryngelsen de første 3-4 årene etter hogst.
I noen felt kan nesten alle plantene dø som følge av gnagskader, men skadeomfanget varierer mye fra flate til flate. Tidligere undersøkelser av omtrent 200 ett- og toårige plantefelt (2009-2011) viste at ¼ av plantene hadde snutebillegnag. Avgangen som skyldtes snutebiller varierte mellom 0 og 98 %, og var i snitt på 9 % (Hanssen 2010, 2011). Kunnskap om hvilke områder som er spesielt utsatt er viktig for å kunne kanalisere ekstra ressurser og beskyttelsestiltak dit.
Høsten 2017 ble 200 ett- til toårige granplantefelt i Sør-Norge, fra Trøndelag og sørover, undersøkt for skader og avgang av snutebiller og andre årsaker. Fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud (registrert tidlig vår), Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag er representerte i undersøkelsen, som dekker høydelag fra 0 til 800 m. Mellom fire og 30 felt ble undersøkt i hvert fylke.
Feltene var plantet til vår eller høst 2016, eller vår 2017. På registreringstidspunktet høsten 2017 hadde plantene da stått i felt én til to sesonger. Hogsttidspunktet var maksimalt to sesonger før planting.
Hvert felt ble beskrevet med beliggenhet, høyde over havet, bonitet, helling, størrelse, jordfuktighet, eventuell bruk av markberedning, kjemisk/fysisk plantebeskyttelse, plantetype og tidspunkt for hogst og planting. Alle kulturplanter på 20 sirkelflater á 20 m2, jevnt spredd utover flata, ble undersøkt for snutebillegnag og andre skader. Størrelsen på gnagområdet i cm2 ble registrert. Vitaliteten ble også bedømt, i en skala fra 0 (død) til 3 (vital plante).
Undersøkelsen viser at snutebillene er til stede i hele Sør-Norge, og i alle høydelag opp til 800 moh. Plantetetthet, målt som antall levende kulturplanter én til to sesonger etter planting, var i snitt 153 per dekar. I gjennomsnitt var det en avgang på grunn av snutebiller på minst 7 %, og en total avgang på 10 %. Fordi det var vanskelig å finne igjen plantene såpass lenge etter planting, særlig de som var døde, må dette ses på som et minimumsestimat. Snutebillene er til stede på hogstflatene inntil 3-5 år etter hogst, slik at avgangen må forventes å øke ytterligere.
Problemet var størst i Vestlandsfylkene, særlig i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. I deler av Østlandet var problemet mindre.
Undersøkelsen viser at lenger ventetid mellom hogst og planting ga mindre avgang på grunn av snutebiller. Plantetype spilte også en rolle, ved at de mindre M95 1-årige plantene hadde større avgang enn 2-årige M95-planter. Bruk av markberedning virket positivt inn på overlevelsen, og ga også mindre gnagskader på plantene. Andre faktorer som virket positivt inn på andel planter med gnag var å vente med planting til tredje vår, og bruk av voksbehandling. Videre var det mindre skader på felt med lav bonitet eller tørr mark enn fuktige, rike felt.
