Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon – kommentarer til regelverk

Fôrverdiene i § 15 i denne forskriften kan fravikes dersom det fremlegges representative fôranalyser som viser at det aktuelle fôrmiddelet avviker mer enn 15 % fra fôrnormen ved normalt tørrstoffinnhold. 

Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet. 

Kilde: Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon(Lovdata) 

Kommentarer til bestemmelsene 

   Oppmålt grovfôrlager (på oppmålingsdato) 

+ Beregnet fôropptak av beiting og fôring med grovfôr av grovfôrarealet 

+ Solgt/avhendet grovfôr av skadeårets avling 

= Skadeårets avling 

Fôropptaket av skadeårets avling ved beite og fôring (nullbeiting/direkteforing) fram til oppmålingsdato av grovfôrlager fastsettes ut fra antall dyr, fôrdager og fôrnormer jf. § 15.

Oppmålt grovfôrlager 

Måling av grovfôr på lager i skadeåret bør skje så raskt som mulig etter at alt grovfôr er høstet ved slått eller beiting, eller ved innsett av dyrene. Dersom oppmåling skjer etter at en har startet fôring med årets avling, skal dette fôropptaket legges til oppmålt fôrlager. Søker skal måle opp grovfôr på lager sammen med saksbehandler fra kommunen eller fagperson som kommunen har godkjent eller har avtale med.

Veiledning for oppmåling av fôrlager 

Dette fôret skal oppgis i tilskuddssøknaden, men skal ikke regnes med som del av skadeårets avling: 

• Grovfôr som er innkjøpt eller mottatt gratis og som ligger på lager på oppmålingsdato  
• Grovfôr som ligger over fra forrige avlingsår. Dersom søker ikke kan dokumentere eller sannsynliggjøre at fôr ligger over fra forrige år, må det regnes som skadeårets avling, og skal inngå i oppmålingen.

Hvordan fôr på lager er registrert avgjør hvordan søknadsskjemaet skal brukes.  

• Når overlagret og kjøpt/mottatt grovfôr er registrert som en del av grovfôrlageret i søknadsskjemaet, må denne mengden føres som fradrag i søknadsskjemaet.  
• Når overlagret og kjøpt/mottatt grovfôr ikke er en del av det oppgitte grovfôrlageret i søknadsskjemaet, skal denne mengden ikke føres som fradrag i søknadsskjemaet.  

Det er oppnådd avling på grovfôrarealet (PT-koder 210, 211 og 213) i skadeåret som er grunnlaget for beregning av tilskudd. Med oppnådd avling menes all høsting av fôr på grovfôrarealet, både høstet fôrlager, direktefôring og beiting.

Fôrverdier er fastsatt i sats- og beregningsforskriften § 15. Veiledende gjennomsnittsvekt av henholdsvis rundball av ensilert gras og høysilasje er 750 kg og 500 kg, jf. Bioforsk rapport vol. 9 nr. 2 (2014) og Bioforsk notat (2014) 

Fôrenhetsinnhold i en rundball 

Det legges til grunn at en standard rundball høysilasje, en standard rundball med andre grovfôrvekster og en standard rundball grassurfôr inneholder henholdsvis 250 Fem, 144 Fem, og 160 Fem, jf. tabellen nedenfor. Beregningen er basert på Bioforsk-rapport 2014.

Dersom søker mener at fôret har lavere fôrverdi enn dette, skal dette dokumenteres ved representative fôranalyser og vekt av et representativt utvalg rundballer. For at de fastsatte fôrverdiene skal kunne fravikes i tilskuddsberegningen, må fôranalyser og tørrstoffinnhold (vekt) vise et avvik på mer enn 15 % fra fôrnormen i § 15 i sats og beregningsforskriften. Avviker vekten på en rundballe mer enn +/- 15 % fra standardverdien skal fôrbeholdningen dokumenteres med representative fôrprøver og dokumentasjon på antall, og veide rundballer.  Dette følger av § 9 andre ledd. Tabellen nedenfor konkretiserer både hvordan normene i forskriften inngår i beregningen og grenseverdiene for fôrverdi som gir mulighet til å benytte egne dokumenterte tall. 

Høy:

Kg fôr per Fem	1,6
Vekt rund- eller firkantball, kg
Fem per ball
Grense avvik 15 %, kg fôr per Fem	1,8
Grense avvik 15 %, Fem per rundball

 

Høysilasje: 

Kg fôr per Fem	2,0
Vekt rund- eller firkantball, kg	500
Fem per ball	250
Grense avvik 15 %, kg fôr per Fem	2,3
Grense avvik 15 %, Fem per rundball	213

Andre grovfôrvekster:  

Kg fôr per Fem	5,2
Vekt rund- eller firkantball, kg	750
Fem per ball	144
Grense avvik 15 %, kg fôr per Fem	6,0
Grense avvik 15 %, Fem per rundball	123

Grassurfôr i silo:  

Kg fôr per Fem	5,2
Vekt rund- eller firkantball, kg
Fem per ball
Grense avvik 15 %, kg fôr per Fem	6,0
Grense avvik 15 %, Fem per rundball

Grassurfôr i rundballer:  

Kg fôr per Fem	4,7
Vekt rund- eller firkantball, kg	750
Fem per ball	160
Grense avvik 15 %, kg fôr per Fem	5,4
Grense avvik 15 %, Fem per rundball	136

 

Fôrlager i silo: Når silostørrelse og mengde høy og rundballer registreres i søknadsskjema pkt. 4 om «Fôrlager og fôropptak i skadeåret», beregnes total fôrverdi av fôrlageret automatisk ut fra beregningsformelen. Landbruksdirektoratets hjemmeside under fanen erstatning og menypunkt avlingssvikt inneholder en publikasjon om forutsetninger og beregningsformler for denne beregningen. 

Fôropptak før oppmålingsdato 

Beregningen av fôropptaket i vekstsesongen gjøres ved å summere all beiting og fôring med grovfôr høstet på grovfôrarealet (PT koder 210, 211 og 213) fram til dato for oppmåling, og oppmåling bør skje ved innsett av dyrene. Det beregnede samlede fôropptaket skal registreres som tillegg til det oppmålte fôrlageret. Fôropptak i vekstsesongen bør dokumenteres med beite- og fôringslogg.

Fôropptaket registreres ved å benytte beregningstabell i søknadsskjemaet.  Det skal ikke beregnes fôropptak for dyr på innmarksbeite (PT kode 212) eller utmarksbeite. 

Normer for fôropptaket for ulike dyreslag er fastsatt i sats- og beregningsforskriften § 15. Sommer- og høstfôring med ferskt fôr (nullbeiting) eller beiting på grovfôrarealet, beregnes på grunnlag av antall dyr og norm for fôropptaket. Antall dager som dyrene har beitet eller blitt fôret med ferskt grovfôr, skal oppgis for å kunne beregne fôropptaket på grovfôrarealet i skadeåret.

I noen tilfeller vil dyrene i en periode ta opp fôr delvis fra PT- kodene 210, 211 og 213 som skal inngå i skadeårets avling, og delvis fra andre kilder som innmarks- eller utmarksbeite eller innkjøpt eller overlagret grovfôr, som ikke skal inngå i skadeårets avling. I slike tilfeller foretas det en forholdsmessig korrigering av antall fôrdager i beregningstabellen i søknadsskjemaet. Fôring med kraftfôr gir ingen reduksjon i antall fôrdager.

Eksempel: Dyrene har i en måned fått dekket halvdelen av fôrbehovet fra grovfôrarealet, og da kan 15 fôrdager legges inn i beregningen.  

I 2018 ble det laget et noteringsskjema for å korrigere fôrdager ut fra registreringer av suppleringsfôring på fôrdagene på fulldyrka og overflatedyrka areal. Skjemaet finnes på Landbruksdirektoratets hjemmeside, og vil også være et nyttig hjelpeskjema i normalår. 

Dersom det er avlingssvikt både på areal som er i samdriften og på areal som er utenom samdriften, må det sendes to/flere søknader om erstatning. Medlemmene av samdriften som selger grovfôr til samdriften og som har avlingssvikt, kan søke for eget areal for veksten «grovfôr salgsproduksjon» i vekstgruppe Grovfôr.