Versjon 1.0
Faglig beredskapsplan for stor granbarkbillePlanen består av en strategisk del (kapittel 1 – 12) og en operativ del (kapittel 13 – 20).
Gå til innhold
-
1. Formål
-
2. Virkeområde
-
3. Når er beredskapsplanen gjeldende
-
4. Regelverk
-
5. Ansvarsbeskrivelse
-
6. Faglig kunnskapsstøtte og samarbeid
-
7. Kommunikasjon
-
8. Beredskapsorganisasjon i Landbruksdirektoratet
-
9. Forslag til organisering av beredskapsarbeid
-
10. Vurdering av risiko for utbrudd
-
11. Varsling av risikonivå
-
12. Faser i krisehåndtering
-
13. Potensielle tiltak ved ulike risikonivå
-
14. Flytskjema ved kriser for Landbruksdirektoratet
-
15. Loggføringsskjema ved krisehendelser
-
16. Mal for situasjonsrapportering
-
17. Kontaktliste
-
18. Kontaktliste Statsforvalteren
-
19. Kontaktliste skognæring
-
20. Kontaktliste NIBIO
-
Litteraturliste
-
Vedlegg
1. Formål
1.1 Bakgrunn
Planen fastlegger Landbruksdirektoratets konkrete beredskapsoppgaver knyttet til stor granbarkbille og gir en beskrivelse av den rolle, ansvar og forventninger som må tillegges andre myndigheter og aktører. Bakgrunnen for planen er de store barkbilleangrepene i deler av Europa som gir økende bekymring for et større utbrudd i Norge. Landbruks- og matdepartementet har bedt Landbruksdirektoratet, i samarbeid med NIBIO, å utarbeide en faglig beredskapsplan for å kunne håndtere et stort angrep av barkbiller på skog i Norge.
1.2 Målsetting
Beredskapsplanen skal klargjøre ansvarsforhold, roller og regelverk mht. barkbilleskader og være et verktøy for å få oversikt over potensielle tiltak ved ulike risikonivå for stor granbarkbille. Forebyggende arbeid vil være viktig for å forhindre barkbillepopulasjonen i å blomstre opp i år hvor ytre faktorer spiller større rolle. Hvis et større utbrudd av barkbiller tar form, har vi per i dag reduserte muligheter for å stoppe utbruddet, men ved klargjøring av roller og ansvar kan man iverksette tiltak som kan bidra til å begrense skadene og redde verdier i skogen.
1.3 Målgruppe
Målgruppen for denne beredskapsplanen er berørte av barkbilleutbrudd i Norge. Ettersom planen skal klargjøre ansvarsfordeling og roller ved et eventuelt utbrudd vil målgruppen kunne variere avhengig av omfang av krisen. Beredskap for barkbiller vil ikke være aktuelt for alle deler av Norge, men kan bli aktuelt som følge av framtidig klimautvikling.
2. Virkeområde
Denne beredskapsplanen er gjeldende for håndtering av situasjoner hvor stor granbarkbille kan utgjøre en trussel mot skog i Norge.
3. Når er beredskapsplanen gjeldende
Denne beredskapsplanen er gjeldende for alle risikonivå for stor granbarkbille.
4. Regelverk
4.1 Lov om skogbruk
5. Ansvarsbeskrivelse
Hovedprinsippene i beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:
Ansvarsprinsippet
Den organisasjonen som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.
Likhetsprinsippet
Organiseringen i en krise bør ligne den normale ansvarsfordelingen og være mest mulig lik den organisasjonen man har til vanlig.
Nærhetsprinsippet
En krise skal håndteres på lavest mulig nivå.
Samvirkeprinsippet
Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
5.1 Skogeier og tømmerkjøper
Skogeier er ansvarlig for at hogst, fremdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomførte på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skader på skog, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 9.
Når skog er skadet som følge av storm, tørke, skogbrann, snøbrekk o.l og det er gitt varsel om at det er risiko for insektsverming, skal skogeiere i vedkommende område sørge for at nødvendige hogster og oppryddingstiltak mv. blir gjennomført så raskt som mulig, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 11.
Bartrevirke som skal transporteres bort fra skogen og stedet for levering av virke (jf.§ 11, 2. og 3. ledd) må transporteres ut før insekt som kan gjøre skade på skogen klekkes. Gran hogd før 1. juli skal være transportert bort fra stedet for levering innen 15. juli. Gran som blir hogd i juli skal transporteres bort innen 4 uker, jf. forskrift bærekraftig om skogbruk § 12.
Virke som blir behandlet eller lagret slik at det blir uegnet som ynglemateriale er unntatt fra forskrift om bærekraftig skogbruk § 12, dersom tiltak etter forskriftens § 13 er iverksatt, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 13.
Kjøpere av virke som skogbruksmyndigheten har pålagt hogd, skal sørge for at dette blir prioritert ved transport inn til industri og virkesterminal dersom tiltak etter forskrift om bærekraftig skogbruk § 13 ikke er utført, jf. forskrift bærekraftig skogbruk § 14.
5.2 Kommunen
Kommunen er lokal skogbruksmyndighet og kontaktledd mellom skogeier og øvrig forvaltning.
Kommunen skal overvåke skogen med hensyn til fare for ulike skogskader, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 10.
Når det er fare for at større skogområder kan bli skadet av insekt- eller soppangrep skal kommunen iverksette nødvendige forebyggende tiltak. Dette kan skje gjennom pålegg til skogeiere, jf. lov om skogbruk § 9.
Kommunen kan pålegge skogeier å rydde opp i egen skog etter skogskader, jf. lov om skogbruk § 10, eller iverksette tiltak for å hindre omfattende skogskader, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 14.
5.3 Statsforvalteren
Statsforvalteren er regional skogbruksmyndighet og kontaktledd mellom kommune og øvrig forvaltning.
Statsforvalteren kan fastsette frister og nærmere regler for forebyggende tiltak som er nevnt i forskrift om bærekraftig skogbruk § 11. 1. -3. ledd, og gi nærmere regler med blant annet frister for uttransport av virke innen hele eller deler av fylket, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 12.
Statsforvalteren skal følge opp kommunenes oppgaver i beredskapsarbeid hjemlet i §§ 9 og 10 i skogbrukslova og § 16 i redningsvesenforskriften. Statsforvalteren skal rapportere på håndtering av større skogskadehendelser; biller brann og storm. Statsforvalteren skal følge opp om skogbrann og storm med store trefall er inkludert i kommunale ROS-analyser der slike skader kan oppstå.
5.4 Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet er nasjonal skogbruksmyndighet og hovedoppgaven er å iverksette den vedtatte skogpolitikken. Landbruksdirektoratet skal bidra til å sikre et godt kunnskapsgrunnlag og på bakgrunn av dette gi råd for politikkutviklingen. I tillegg har Landbruksdirektoratet en veiledende og koordinerende rolle overfor Statsforvalteren og er bindeledd mellom øvrig forvaltning, næring og forskning.
Direktoratet skal være forberedt på å håndtere krisehendelser innen eget ansvarsområde, og skal i den forbindelse ha nødvendige krise- og beredskapsplaner. Landbruksdirektoratet skal i 2024 fortsette arbeidet med å styrke og samordne det faglige arbeidet med arealbruken i landbruket. Dette gjelder spesielt oppgaver innenfor beredskap, klimaendringer, klimatilpasning og miljø (…).
Landbruksdirektoratet skal arbeide for tilfredsstillende skogskadeberedskap og skal ha systemer som sikrer god rapportering og effektiv kommunikasjon med andre aktører og grunneiere ved hendelser. I en beredskapssammenheng vil Landbruksdirektoratet sin beredskapsplan for stor granbarkbille peke på og ha forventninger til næringsaktørenes roller, ansvar og iverksetting av tiltak.
Landbruksdirektoratet skal ha oversikt over den nasjonale situasjonsutviklingen gjennom å opprettholde kontakt med forvalting, næring og forskning. Landbruksdirektoratet og skogbruksmyndigheter skal vurdere og tilrettelegge virkemidler.
Landbruksdirektoratet samarbeider med NIBIO som utfører overvåking av barkbillebestanden og gjør faglige vurderinger av risikonivå. NIBIO sin vurdering er grunnlag for Landbruksdirektoratets fastsettelse av risikonivå. Risikonivået blir bekjentgjort gjennom Skogportalen, Kilden, etter hver felletømming.
5.5 Landbruks- og matdepartementet
Landbruks- og matdepartementet har ansvar for matpolitikk og landbrukspolitikken. Skogpolitikken skal legge til rette for en bærekraftig ressursforvaltning.
Ved en krise vil Landbruks- og matdepartementet være faglig sekretariat for politisk ledelse, skaffe informasjon og beslutningsgrunnlag, utøve sektormyndighet og ta i bruk forholdsmessige virkemidler, ivareta dialog med andre myndigheter og berørte aktører og styre og følge opp underliggende virksomheter.
Ved store utbrudd av stor granbarkbille vil Landbruks- og matdepartementet være lederdepartement.
5.6 Regjeringen
Regjeringen har det øverste ansvaret for beredskapen i Norge, herunder det overordnede politiske ansvaret for styring og håndtering av kriser.
Kriserådet og Krisestøtteenheten
Regjeringens kriseråd er det øverste administrative koordineringsorganet på departementsnivå. Kriserådet ivaretar og sikrer strategisk koordinering, blant annet mellom berørte departementer.
Krisestøtteenheten er sekretariat for Kriserådet og skal støtte lederdepartementet. Lederdepartementet er det departement som har ansvar for å koordinere håndteringen av krisen på departementsnivå. Lederdepartementet rapporterer og fremskaffer beslutningsgrunnlag til Kriserådet og Regjeringen. Alle departement beholder ansvar og beslutningsmyndighet selv om et lederdepartement er utpekt.
I en krise bidrar Krisestøtteenheten med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand til lederdepartementets arbeid med samordning og helhetlig sentral krisehåndtering.
6. Faglig kunnskapsstøtte og samarbeid
6.1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
NIBIO skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.
NIBIO skal utvikle beredskapskompetanse innenfor skadegjørere i skog og ha beredskapsplanverk som også omhandler skogskadesituasjonen. NIBIO skal bidra til oppfølging av til enhver tid gjeldende «Faglig beredskapsplan for stor granbarkbille».
NIBIO overvåker barkbillebestandene i Norge og utfører hvert år en registrering i samarbeid med skogbruksmyndighetene. Registreringen gir grunnlag for å sammenligne nye data med overvåkningsdata fra tidligere år. Fra 2021 vil data fra barkbilleovervåkningen oppdateres fortløpende etter hver felletømming. Det muliggjør en tettere overvåkning av bestandsutviklingen gjennom sesongen.
NIBIO er utvikler av metode for å vurdere risiko for utbrudd av stor granbarkbille for ulike geografiske områder i Norge. Denne metoden har en tilhørende kartinnsynsløsning i Kilden som varsler risikonivå.
6.2 Skognæring
Skogeierorganisasjoner, tømmerkjøpere og skogsentreprenører kan veilede skogeiere i tiltak som kan redusere risiko for utbrudd av stor granbarkbille, eller bidra til å redde verdier om et større utbrudd tar form. Skogeierorganisasjonene og tømmerkjøpere kan etablere samarbeid mellom entreprenører og skogeier for best å koordinere 1.-linje beredskapsarbeid. Tømmerkjøpere og skogindustrien har til enhver tid oversikt over lagersituasjonen på terminaler og industritomter.
6.3 Innspillsmøter om stor granbarkbille
Landbruksdirektoratet ønsker samarbeid med representanter for berørte av problematikken rundt stor granbarkbille. To innspillsmøter vil avholdes i løpet av året. Det vil arrangeres et møte på våren før barkbillesesongen starter, hvor forvaltning, forskning og næring møtes. Tema for møtet vil være en kort oppsummering av fjorårets sesong, en initiell risikovurdering før første felletømming gjennomføres og informere om/ koordinere strategier/planer/tiltak. I tillegg vil det arrangeres et møte på høsten, hvor tema vil være oppsummering av sesongen. Dette vil åpne for muligheter til å dele erfaringer mellom forvaltning, forskning og næring.
7. Kommunikasjon
7.1 Kommunikasjon mellom myndigheter
I akutte krisesituasjoner vil kommunene og Statsforvalteren ha en viktig rolle i forbindelse med krisehåndtering og skadebegrensning. Landbruksdirektoratet vil under den akutte krisen innhente informasjon og ha dialog med statsforvalteren, som igjen har dialog med kommunene (Figur 1). Landbruksdirektoratet skal også ivareta kontakt med departementet og på direktoratsnivå. Videre skal Landbruksdirektoratet vurdere om det bør settes inn ressurser på nasjonalt nivå, formidle informasjon til Landbruks- og matdepartementet og bistå Landbruks- og matdepartementet. Korrekt og saklig informasjon til media er en del av kriseberedskapen (se vedlegg D).
7.2 Kommunikasjon mellom myndighet, forskning og næring
I akutte krisesituasjoner vil det være behov for samarbeid og god kommunikasjon mellom myndigheter, forskning og næring. Landbruksdirektoratet har en veiledende og koordinerende rolle overfor Statsforvalteren og er bindeledd mellom øvrig forvaltning, næring og forskning. I en beredskapssammenheng vil Landbruksdirektoratets beredskapsplan for stor granbarkbille også peke på og ha forventninger til næringsaktørenes roller, ansvar og iverksetting av tiltak.
8. Beredskapsorganisasjon i Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet har en fast kriseledelse som støtter avdelingene i håndtering av alvorlige hendelser.
Gruppen består av:
Administrerende direktør (kriseleder)
Jørn Rolfen
Telefon: 78 60 60 01
Direktør for ADO
Bjørn Georg Hagen
Telefon: 78 60 00 02
Direktør for Kommunikasjonsstaben
Robert Rønning
Telefon: 78 60 61 00
Sikkerhetsleder
Steinar Bjørneset
Telefon: 78 60 61 31
HR-sjef
Pia Helene Willanger
Telefon: 78 60 60 41
Beredskapsrådgiver (innleid)
Beredskapsorganisasjonens kontakt i Landbruks- og matdepartementet
Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, tlf.: 22 24 93 60
9. Forslag til organisering av beredskapsarbeid
Landbruksdirektoratet foreslår å ta i bruk kontaktutvalg eller tilsvarende modell lokalt og regionalt i beredskapsarbeid. Kontaktutvalget kan blant annet bestå av representanter fra lokal/regional forvaltning, skogeier/ andelslag/ tømmerkjøper, interesseorganisasjoner og industri(regionalt). Virksomheter som i størst grad vil kunne samhandle om å håndtere lokale utbrudd av stor granbarkbille bør være representert her. Et slikt utvalg kan brukes under alle faser i krisehåndtering, både for å samordne informasjon og skape en felles forståelse av gjeldende situasjon, men også for å organisere beredskapsarbeid. Ved større utbrudd som krever organisering over flere fylker oppfordres til samarbeid mellom regionale kontaktutvalg.
9.1 Lokalt nivå
På lokalt nivå oppfordres til organisering av beredskapsarbeidet gjennom bruk av kontaktutvalg eller tilsvarende i kommunene. Kontaktutvalget bør møtes i forberedende fase for å ha klar en organisering av beredskapsarbeid før en eventuell hendelse tar form. Ut fra lokal situasjon kan kontaktutvalget planlegge organisering og iverksettelse av tiltak.
9.2 Regionalt nivå
På regionalt nivå oppfordres til organisering av beredskapsarbeidet gjennom bruk av kontaktutvalg eller tilsvarende i fylkene. Kontaktutvalget bør møtes i forberedende fase for å ha klar en organisering av beredskapsarbeid før en eventuell hendelse tar form. Ut fra regional situasjon kan kontaktutvalget planlegge organisering og iverksettelse av tiltak.
9.3 Nasjonalt nivå
På nasjonalt nivå vil Landbruksdirektoratet ved behov sammenkalle representanter fra forvaltningen, forskningen og næringen til jevnlige statusmøter hvor fokus vil være samarbeid for å redde verdier.
10. Vurdering av risiko for utbrudd
Vurderingen av risiko for utbrudd av stor granbarkbille har som formål å varsle om risikonivå gjennom sesongen for ulike geografiske områder i Norge. Varsling ved forhøyet risiko for utbrudd muliggjør iverksetting av forebyggende/ skadebegrensende tiltak som kan bidra til å redusere sannsynligheten for at et større utbrudd skal inntreffe og begrense konsekvensene dersom et større utbrudd av barkbiller inntreffer.
Risikovurderingen baseres på ulike faktorer som analyseres i et kartinnsynsverktøy.
NIBIO gjør faglige vurderinger av risiko etter hver tømming av fellene. I tillegg til billeantall vurderes også omfang av angrep for fjoråret eller i samme sesong, tilgang på tørkestressede trær/ vindfall av gran, områder med mye gran i hogstklasse 3-5, og om området ble rammet under utbruddet på 70-tallet.
Landbruksdirektoratet fastsetter risikonivået basert på NIBIO sine anbefalinger.
For hver felletømming vil det komme en ny risikovurdering gjennom sesongen.
11. Varsling av risikonivå
Varsling av risikonivå for stor granbarkbille vil skje gjennom Skogportalen, Kilden. Her vil man finne de ulike kartlagene som ligger til grunn for risikovurderingen. Man vil også finne selve risikovarselet her (se figur 3).
Det gis varsel for hver av tre soner innenfor det totale området av barkbilleovervåkingen. Det er tre nivåer av risiko, men det skilles på om risikonivået gjelder bare lokalt innenfor sonen eller mer utbredt (store områder/ stor del av sonen) (se tabell 1).
| Risikonivå | Forklaring | Farge i kart |
|---|---|---|
| Lav risiko | Vesentlig økning av risiko ikke kjent |
Grønn |
| Middels risiko lokalt | Enkelte lokaliteter med noe økt risiko |
Gul - prikket |
| Middels risiko utbredt | Stor del av sonen har noe økt risiko |
Gul - heldekkende |
| Høy risiko lokalt | Enkelte lokaliteter med betydelig økt risiko |
Rød - prikket |
| Høy risiko utbredt | Enkelte lokaliteter med betydelig økt risiko |
Rød - heldekkende |
Hvert fastsatte risikonivå vil ha en grad av usikkerhet som vil bli opplyst sammen med risikovarslet. Det finnes tre ulike grader av usikkerhet– lav, middels og høy.
Skogeier, skogansvarlig i kommune og hos statsforvalter, samt aktører innen skognæringa som kan bli berørt av utbrudd av stor granbarkbille følger selv med på risikovarsel for aktuelt område, på lik linje med værvarsel o.l.
Risikovarselet vil også fungere som et hjelpemiddel for kommunene ved varsling og eventuelt pålegg om tiltak til skogeiere.
12. Faser i krisehåndtering
Ulike faser ved en krisehåndtering kan deles inn i følgende faser:
Forberedende fase
I forberedende fase er tilstanden normal og risiko for utbrudd er vurdert å være lav. Det vil være viktig at forberedende arbeid iverksettes slik at eventuelle overganger til høyere risikonivåer er forberedt. Det bør eksistere en føre-var tankegang hvor man utarbeider systemer og rutiner som kan være til hjelp ved økende risikonivå.
Forebyggende fase
I forebyggende fase er tilstanden er usikker og risiko for utbrudd er vurdert å være middels høy. Forebyggende arbeid tar sikte på å forhindre øking av risiko eller forhindre at en krise oppstår.
Skadebegrensende fase
Skadebegrensende fase inntrer når tilstanden er kritisk og risiko for utbrudd er vurdert å være høy. Det er viktig å identifisere angrep på trær for å berge verdier og om mulig begrense skader i skogen. I denne fasen er det imidlertid vanskelig å reversere utviklingen av utbruddet.
Gjenopprettende fase
I gjenopprettende fase nærmer tilstanden seg normal og risiko for utbrudd er vurdert å være lav. Det er viktig å tenke langsiktig i gjenopprettende arbeid.
13. Potensielle tiltak ved ulike risikonivå
Tiltaksliste etter inspirasjon fra Hlásny m.fl. (2019).
Forberedende arbeid ved lav risiko
1.1 Faglig kunnskapsgrunnlag
| Ansvarlig/forventning | Kommune, SF, Ldir, LMD |
|---|---|
| Kommentarer | Benytte forskningsbasert kunnskap og lokale erfaringer som grunnlag for håndtering av hendelser. |
1.2 Opprette kontaktutvalg lokalt og regionalt
| Ansvarlig/forventning | Kommune, statsforvalter, næring, industri |
|---|---|
| Kommentarer | For å oppnå felles forståelse av situasjonen og organisere håndtering av utbrudd av stor granbarkbille lokalt og regionalt. |
1.3 Beredskapsplan
| Ansvarlig/forventning | Kommune, SF, Ldir, LMD |
|---|---|
| Kommentarer | Utvikle en beredskapsplan for et større barkbilleangrep i Norge. Beskrive potensielle tiltak ved ulike farenivå og skape bevissthet rundt roller og ansvar i offentlig forvaltning og næring. |
1.4 Populasjonsovervåkning
| Ansvarlig/forventning | NIBIO |
|---|---|
| Kommentarer | Barkbilleovervåkingen |
1.5 Vurdere og fastsette risikonivå for utbrudd
| Ansvarlig/forventning | NIBIO, Ldir |
|---|---|
| Kommentarer | Kartinnsynsløsning i Kilden- skogportalen. Oppdaterte risikovarsel gjennom sesongen. |
1.6 Varsel av risikonivå
| Ansvarlig/forventning | Ldir, NIBIO |
|---|---|
| Kommentarer | Grov inndeling av risikonivå basert på populasjonstall, tørkestress og skogstruktur for regioner/områder. Hovedhensikten er å kunne sette inn forebyggende tiltak i rett tid. |
1.7 Identifisere tørkestressede skogområder
| Ansvarlig/forventning | Skogeier, kommune (forskrift om bærekraftig skogbruk §§ 10 og 11) Entreprenør, tømmerkjøper |
|---|---|
| Kommentarer | Identifisere/ observere tørkeutsatte bestand. Planlegge for å kunne iverksette avvirkning. Ikke gitt at tørkestressede bestand blir angrepet, viktig å huske at noen bestand kan hente seg inn igjen etter tørke. Observer og vurder fortløpende. |
1.8 Definere prioriterte områder for uttak av tømmer
| Ansvarlig/forventning | Skogeier (forskrift om bærekraftig skogbruk § 11) Tømmerkjøper |
|---|---|
| Kommentarer | Eldre granskog (hkl. 4 og 5). |
1.9 Oversikt over vindfellinger
| Ansvarlig/forventning | Skogeier (forskrift om bærekraftig skogbruk § 11), kommune (forskrift om bærekraftig skogbruk § 10) Entreprenør, tømmerkjøper |
|---|---|
| Kommentarer | Få oversikt over områder med vindfellinger etter storm. |
1.10 Skjøtselstiltak i skog
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | Opprettholde skjøtselstiltak som ivaretar/ styrker bestandenes motstandskraft mot angrep. |
1.11 Valg av treslag
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | Vurdere å ta hensyn til klimaframskrivinger for de neste 100 år. Vurdere å endre treslagssammensetning og bestandsstruktur. |
1.12 Kapasitet planteskoler
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | Ved større utbrudd og avvirkning av angrepet skog vil etterspørsel etter unge planter øke. Viktig å velge riktig art og proveniens. |
1.13 Vedlikehold og oppgradering av skogsveinett
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | Opprettholde tilgjengelighet til angrepne bestand. |
1.14 Kapasitet sagbruk og forbrukere av massevirke
| Ansvarlig/forventning | Tømmerkjøper, sagbruk/ industri |
|---|---|
| Kommentarer | Holde oversikt over kapasiteten til sagbruk og forbrukere av massevirke. Ved behov initiere mellomlagring av tømmer. |
1.15 Kartlegge muligheter for mellomlagring av tømmer
| Ansvarlig/forventning | Kommune, SF. Ldir, Kontaktutvalg |
|---|---|
| Kommentarer | Kartlegge/ fremme forslag til områder som kan fungere som langtidslager for tømmer med muligheter for overrisling av vann. Slike lagre vil ha en bufferfunksjon for å hindre metning av tømmermarkedet. |
1.16 Innspillsmøter
| Ansvarlig/forventning | Ldir |
|---|---|
| Kommentarer |
Avholde to årlige innspillsmøter for forskning, forvaltning og næringsaktører angående barkbillesituasjonen.
|
1.17 Informasjons- kampanje om stor granbarkbille
| Ansvarlig/forventning | Samarbeid? |
|---|---|
| Kommentarer | Økt kunnskap om stor granbarkbille i Norge, fokus på å nå ut til skogeier. Hvordan kan granbarkbillen skade skogeiers verdier, hvordan kan den oppdages, hva kan skogeier iverksette av tiltak mm. Nyhetsbrev, opplæringsvideoer e.l.? |
1.18 Internasjonalt samarbeid
| Ansvarlig/forventning | Ldir |
|---|---|
| Kommentarer | Opprette kontaktflate med Skogstyrelsen i Sverige. Samarbeide om utviklingstrekk og erfaringer. |
1.19 Landskaps- planlegging i skogbruket
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | I etterkant av et barkbilleutbrudd vil man ha mulighet til å påvirke sammensetningen av nye bestander. For å minske sårbarhet for fremtidige utbrudd kan man vurdere å gjenopprette bestand av ulik alder og med ulike treslag. |
1.20 Etablere beredskap på hogstmaskiner
| Ansvarlig/forventning | Tømmerkjøper, entreprenører |
|---|---|
| Kommentarer | Samarbeid mellom entreprenører og tømmerkjøpere. Samarbeid mellom de nordiske landene ved store vindfellinger, slik som etter stormen Gudrun i 2005. Viktig å få tatt ut stormfelt virke så fort som mulig og før den nye billegenerasjonen er ferdig utviklet (juli). |
Forebyggende arbeid ved middels risiko
2.1 Forbedre granas motstandskraft ved hjelp av tynning
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | Redusere konkurranse, øke robusthet. Viktig at tynning blir utført tidlig nok. |
2.2 Hogstplanlegging
| Ansvarlig/forventning | Skogeier, entreprenør |
|---|---|
| Kommentarer | Viktig å planlegge hogsten i forhold til herskende vindretninger ved gjensetting av ny hogstkant |
2.3 Følge med kanter etter hogst
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | De første årene etter avvirkning av hogstflater bør utsatte kanter inspiseres for vindfall og angrep av stor granbarkbille. Ved omfattende angrep i området bør vindfall fraktes ut/ bark destrueres. |
2.4 Hogst av bestand i risikoområder før angrep
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | Berge verdier som potensielt kan tapes ved et barkbilleutbrudd. |
2.5 Tidlig identifisering og fjerning av angrepne levende trær.
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer |
Krever lokalkunnskap og at skogeier gjenkjenner gangsystemer av granbarkbillen. Anbefaler å se etter borehull, bruke kniv for å oppdage parringskammer og mor- og larveganger (se vedlegg C.a. Visuell observasjon). Registrere og rapportere skader til kommunen. |
2.6 Iverksette opprydding etter vindfellinger
| Ansvarlig/forventning | Skogeier (forskrift om bærekraftig skogbruk § 11), kommune (forskrift om bærekraftig skogbruk § 14.) |
|---|---|
| Kommentarer |
Opprydding av vindfellinger for å fjerne gunstig ynglemateriale for billene fra skogen. Kommunen kan eventuelt pålegge skogeier opprydding i egen skog ved omfattende vindfellinger. |
2.7 Uttransport i rett tid
| Ansvarlig/forventning |
Skogeier, (forskrift om bærekraftig skogbruk § 12), Tømmerkjøper |
|---|---|
| Kommentarer | Gran hogd før 1. juli skal være uttransportert før 15. juli. Gran hogd etter 1. juli skal være uttransportert innen 4 uker. Ved kapasitetsproblemer bør områder med økt risiko prioriteres først. |
2.8 Statsforvalter kan fastsette andre frister for uttransport av virke
| Ansvarlig/forventning | Skogeier, (forskrift om bærekraftig skogbruk § 12) |
|---|---|
| Kommentarer | Statsforvalteren gi nærmere regler med konkrete frister for uttransport av virke innen hele eller deler av fylket |
2.9 Hindre spredning fra framkjørt virke
| Ansvarlig/forventning | Skogeier, tømmerkjøper (forskrift om bærekraftig skogbruk § 13) |
|---|---|
| Kommentarer | Planlegge uttransport i rett tid. Forebyggende behandling av virke for å hindre billeutvikling. |
Skadebegrensende arbeid ved høy risiko
3.1 Identifisere/ registrere/ rapportere skader
| Ansvarlig/forventning | Skogeier, tømmerkjøper, entreprenør, kommune |
|---|---|
| Kommentarer | Identifisere angrepne bestand for å kunne fjerne levende angrepne trær. Anbefaler å se etter borehull, bruke kniv for å oppdage parringskammer og mor- og larveganger (se vedlegg C.a. Visuell observasjon). Registrere og rapportere skader til kommunen. Krever at skogeier gjenkjenner gangsystemer av stor granbarkbille. |
3.2 Styre hogstaktivitet mot risikoområder
| Ansvarlig/forventning | Skogeier, Tømmerkjøper |
|---|---|
| Kommentarer | Avvirke risikoområder før sverming eller senest før den nye billegenerasjonen er ferdig utviklet. |
3.3 Transportplaner
| Ansvarlig/forventning | Tømmerkjøper, industri |
|---|---|
| Kommentarer | Prioritere transport fra risikoområder. |
3.4 Hindre spredning fra framkjørt virke
| Ansvarlig/forventning | Skogeier, tømmerkjøper (forskrift om bærekraftig skogbruk § 13) |
|---|---|
| Kommentarer | Prioritere uttransport av virke. Forebyggende behandling av virke for å hindre billeutvikling. |
3.5 Tilgjengelige mellomlager
| Ansvarlig/forventning | Tømmerkjøper, tømmerkunde, kommune, SF, Ldir Kontaktutvalg |
|---|---|
| Kommentarer | Mellomlager med mulighet for overrisling med vann |
3.6 Økonomiske/ juridiske virkemidler
| Ansvarlig/forventning | Ldir |
|---|---|
| Kommentarer | Vurdere/ foreslå justeringer i virkemiddelbruken |
Gjenopprettende arbeid ved normalisering og lav risiko
4.1 Vurdere å la angrepne/ døde trær stå
| Ansvarlig/forventning | Skogeier, tømmerkjøper |
|---|---|
| Kommentarer | Døde trær er habitat for barkbillepredatorer/ konkurrenter. Større populasjoner av disse artene kan være begrensende for videre utvikling av stor granbarkbille. |
4.2 Skjøtselstiltak i skog
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | Gjensetting av yngre trær som ikke er angrepet for raskt å gjenopprette skogstruktur og mikroklima. |
4.3 Naturlig suksesjon
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | I områder hvor det ikke er økonomisk lønnsomhet med skogsdrift, for eksempel i vanskelig tilgjengelige områder, kan man vurdere å la angrepet skog stå og la naturlige prosesser drive suksesjonen videre. Gunstig for biologisk mangfold. |
4.4 Planting
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | Planting etter avvirkning av angrepet skog for å gjenopprette skogstrukturen. |
4.5 Langsiktig skogproduksjon
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | Planlegge planting i den hensikt å skape større diversitet i skogsbildet, både når det gjelder tresammensetning og aldersstruktur. |
4.6 Gjensetting av levende/ døde trær
| Ansvarlig/forventning | Skogeier |
|---|---|
| Kommentarer | Gjensetting av levende trær og døde stående/liggende trær for å gi økt biodiversitet i det nye bestandet. |
4.7 Økonomiske/ juridiske virkemidler
| Ansvarlig/forventning | Ldir |
|---|---|
| Kommentarer | Vurdere/ foreslå justeringer i virkemiddelbruken |
14. Flytskjema ved kriser for Landbruksdirektoratet
Ved mistanke om et stort utbrudd av barkbiller skal Landbruksdirektoratet skaffe oversikt over situasjonen så raskt som mulig og videreformidle informasjonen til berørte innen forvaltning og næring. Landbruksdirektoratets kriseledelse vil sammenkalles ved en krise. Kriseorganisasjonen vil vurdere om det skal iverksettes strakstiltak og om media skal kontaktes og hvilken informasjon som skal formidles. Landbruksdirektoratet skal følge med på situasjonsutviklingen. Når situasjonen normaliseres skal Landbruksdirektoratet lage oversikt over skadeomfang, følge opp eventuelle virkemidler og evaluere krisehåndteringen. Flytskjema for krisehåntering følger under.
| Hva skal gjøres | Hvordan | Ansvarlig |
|---|---|---|
|
1. Ved rødt risikonivå/ ved mistanke om utbrudd: Skaffe oversikt over situasjonen |
Ved mistanke om krisehendelse sendes mal for situasjonsrapportering til berørte statsforvaltere. Statsforvalter bes om å videreformidle mal til berørte kommuner. Kommunene rapporterer til statsforvalter som igjen rapporterer til Ldir. |
Ansvarlig skogberedskap |
| 2. Rapportere om situasjonen | Ansvarlig skogberedskap sammenfatter informasjonen og rapporterer til adm.dir/ avd. dir ARA, LMD, SF, næring, NIBIO | Ansvarlig skogberedskap |
| 3. Krisehåndtering |
Sammenkalle kriseorganisasjon/ TLG ved krisehendelse.
|
Adm.dir/ avd. dir ARA |
| 4. Kommunikasjon og informasjon |
Kommunikasjonsdirektør håndterer media, myndigheter m.fl. |
Kriseorganisasjon. |
| 5. Tiltak som vurderes iverksatt |
Utvikle tiltak Behov for virkemidler (økonomiske/ juridiske) Rapportering av behov til LMD |
Kriseorgansiasjon |
| 6. Holde oversikt over situasjonsutvikling | Holde kontakt med berørte statsforvaltere | Ansvarlig skogberedskap |
| 7. Etterarbeid ved normalisering |
Lage rapport over skadeomfang. Følge opp evt. virkemidler. Evaluere krisehåndteringen. |
Ansvarlig skogberedskap |
Rapportering for risikonivå rapporteres direkte til Landbruks- og matdepartementet etter hver felletømming av ansvarlig for skogberedskap.
15. Loggføringsskjema ved krisehendelser
| Tid (dato og klokkeslett) | Aktivitet (hva er gjort) | Utført av | Ansvar/ Oppfølging |
| . | |||
16. Mal for situasjonsrapportering
Mal for situasjonsrapportering kan brukes for alle skogskader. Hensikten med situasjonsrapporteringen er å få en oversikt over situasjonsbildet slik at Landbruksdirektoratet kan videreformidle informasjon til øvrig forvaltning, næring og forskning og slik oppnå en felles forståelse av gjeldende situasjon.
Situasjonsrapport fra NN- perioden xx.xx.2021- xx.xx.2021
Hendelse: [barkbiller, skadeomfang storm, brann…]
Situasjonsbilde
Hva har skjedd? Hvor? Når? Hvem? Utvikling av situasjonen (skill mellom verifisert og uverifisert informasjon), beskriv nåværende kritiske utfordringer
Mediebilde og budskap
Status mediebildet, bruk av kommunikasjonskanaler, budskap, kommunikasjons-utfordringer, og behov for kommunikasjonsressurser
Tiltak som er iverksatt
Hvilke beredskapstiltak er iverksatt? Hvilken beredskapsorganisasjon er etablert? Hvilke ressurser er tilgjengelige?
Forventet utvikling
Hvilke konsekvenser kan situasjonen få for liv/helse, kritisk infrastruktur/kritiske samfunnsfunksjoner, miljø, sosial uro, økonomi etc.
Tiltak som vurderes iverksatt
Beskrivelse og vurdering av nye tiltak, inkludert beskrivelse av konsekvenser ved ikke å gjennomføre tiltak, behov for samordning og koordinering, ressursbehov, behov for bistand fra/på overordnet/sentralt nivå
17. Kontaktliste
Landbruksdirektoratet
Adm. Direktør
Jørn Rolfsen
Tlf. arb: 78 60 60 01
Mob: 90 85 59 62
E-post: jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no
Direktør for ADO
Bjørn Georg Hagen
Mob: 92 05 58 74
E-post: bjorn.georg.hagen@landbruksdirektoratet.no
Direktør avd. ressurs og areal
Geir Grønningsæter
Mob: 99 25 74 47
E-post: Geir.Gronningsater@landbruksdirektoratet.no
Seksjonssjef skog
Trond Svanøe-Hafstad
Mob: 91 56 70 79
E-post: trond.svanoe-hafstad@landbruksdirektoratet.no
Beredskapsansvarlig
Steinar Bjørneset
Mob: 41 57 71 15
E-post: steinar.bjorneset@landbruksdirektoratet.no
Kommunikasjonsdirektør
Robert Rønning
Mob: 91 53 95 13
E-post: robert.ronning@landbruksdirektoratet.no
HR-sjef
Anne Egeberg
Mob: 99 53 55 99
E-post: anne.egeberg@landbruksdirektoratet.no
Ansvarlige skogberedskap seksjon skog
Rådgiver
Silje Stavdal
Mob: 92 65 92 09
E-post: silje.stavdal@landbruksdirektoratet.no
Rådgiver
Elisabeth Hansen
Mob: 41 63 46 98
E-post: elisabeth.hansen@landbruksdirektoratet.no
Landbruks- og matdepartementet
Ekspedisjonssjef
Pål Vidar Sollie
Tlf. arb. 22 24 93 60
Mob: 91 80 55 97
E-post: pal-vidar.sollie@lmd.dep.no
18. Kontaktliste Statsforvalteren
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Trude Hagen Hansen
Tlf. arb: 77 64 21 71
Mob:
E-post: trude.hagen@statsforvalteren.no
Statsforvalteren i Nordland
Geir Einar Sund
Tlf. arb: 75 54 78 85
Mob:
E-post: geir.sund@statsforvalteren.no
Statsforvalteren i Trøndelag
Johanna Sæterø Steen
Tlf. arb: 74 16 81 88
Mob:
E-post: johanna.steen@statsforvalteren.no
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
Odd Løset
Tlf. arb: 71 25 84 08
Mob: 99 04 10 06
E-post: odd.loset@statsforvalteren.no
Statsforvalteren i Vestland
Gro Kampp Hansen
Tlf. arb: 55 57 21 68
Mob:
E-post: gro.hansen@statsforvalteren.no
Statsforvalteren i Rogaland
Stein Bomo
Tlf. arb: 51 56 89 72
Mob:
E-post: stein.bomo@statsforvalteren.no
Statsforvalteren i Agder
Karl Gjermund Damli
Tlf. arb: 37 17 61 93
Mob:
E-post: karl.damli@statsforvalteren.no
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Ingrid Knotten Haugberg
Tlf. arb: 33 37 23 57
Mob: 91 70 64 15
E-post: ingrid.knotten.haugberg@statsforvalteren.no
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Bård Skrøvset
Tlf. arb: 69 24 71 45
Mob: 91 85 29 09
E-post: bard.skrovset@statsforvalteren.no
Statsforvalteren i Innlandet
Anne Aulie
Tlf. arb: 61 26 61 59
Mob:
E-post: anne.aulie@statsforvalteren.no
19. Kontaktliste skognæring
Norges Skogeierforbund
Hans Asbjørn Sørlie
Tlf. arb:
Mob: 97 18 28 57
E-post: hans.asbjoern.soerlie@skog.no
NORSKOG
Even Bergseng
Tlf. arb:
Mob: 97 66 61 73
E-post: even.bergseng@norskog.no
Maskinentreprenørenes forbund
Bjørn Lauritzen
Tlf. arb:
Mob: 90 73 76 26
E-post: bjorn.lauritzen@mef.no
20. Kontaktliste NIBIO
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Seniorforsker
Paal Krokene
Tlf. arb:
Mob: 99 51 60 13
E-post: paal.krokene@nibio.no
Seniorforsker
Bjørn Økland
Tlf. arb:
Mob: 91 62 82 25
E-post: bjorn.okland@nibio.no
Litteraturliste
Hlásny, T., Krokene, P., Liebhold, A., Montagné-Huck, C., Müller, J., Quin, H., Raffa, K., Schelhaas, M-J., Seidl, R., Svoboda, M., Viiri, H. (2019). Living with bark beetles: impacts, outlook and management options. From Science to Policy 8. European Forest Institute.
Krokene, P., Økland, B. (2021, 11.05) Granbarkbillen.
Krokene, P. (2021, 11.05) Granbarkbille.
Krokene, P. (2021, 26.05) Granbarkbille.
NIBIO. (2021, 25.05). Barkbilleovervåking.
NIBIO. (2021, 26.05). Skogportalen.
Worrel, R. (1983). Damage by the spruce bark beetle in south Norway 1970-80: A survey, and factors affecting its occurrence. Meddelser fra Norsk institutt for skogforskning. 38.6: 1–34.
Økland, B., Krokene, P., Beachell, A. (2021) Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2021. NIBIO Rapport 7(173) 2021. NIBIO.
Økland, B., Beachell, A. (2020). Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2020. NIBIO Rapport 6(129) 2020. NIBIO.
Økland, B., Wollebæk, G., Beachell, A. (2019). Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2019. NIBIO Rapport 5(126) 2019. NIBIO.
Økland, B., Wollebæk, G. (2018). Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2018. NIBIO Rapport 4(153) 2018. NIBIO.
Vedlegg
A. NIBIO sine temasider om stor granbarkbille
NIBIOs temaside om stor granbarkbille
NIBIOs temaside om barkbilleovervåkingen
NIBIO plantevernleksikonet, informasjonsside om stor granbarkbille
NIBIO skogskader.no, informasjonsside om stor granbarkbille, videoer om stor granbarkbille (hvordan identifisere m.m.)
B. Stor granbarkbille (Ips typographus)
Informasjon hentet fra NIBIO sine temasider om stor granbarkbille.
a. Biologi og livssyklus
Stor granbarkbille er ca. 6 mm lang, svart til svartbrun med grovtaggede dekkvinger. Den kan angripe og drepe friske grantrær ved større utbrudd. Trærne blir brukt som ynglemateriale for larvene. Granbarkbillen har et års utviklingstid. Hovedflukten starter når temperaturen nærmer seg 18-20 grader omtrent ved midten av mai og fortsetter utover sommersesongen.
Hannen borrer seg inn i barken og lager parringskammer. Ved hjelp av feromoner tiltrekkes andre barkbiller av begge kjønn til samme tre. Etter parring lager hunner morganger i treets fiberretning hvor hunnen legger egg. Larvene gnager seg ut fra morgangen og danner larveganger som gradvis utvides etter hvert som larvene vokser. I midten av juli er normalt larvene ferdig utviklet. Larvene forlater treet iløpet av august- september og overvintrer i skogbunnen.
Granbarkbillen har naturlige fiender i skogen, dette kan være predatorer som hakkespetter, andre biller, fluer og midd, parasitter som veps og nematoder og patogener (sykdomsfremkallende organismer). Disse fiendene dreper hvert år deler av populasjonen under larveutviklingen og billenes flukt. I tillegg finnes konkurrerende arter som også bruker døde eller svekkede trær.
I år hvor forholdene ligger til rette kan granbarkbillene rekke å utvikle en generasjon nummer to. Dette er observert i større deler av Europa men ikke enda påvist i Norge. I takt med temperaturøkninger som følge av klimaendringer er det mulig at man i fremtiden kan få utvikling av generasjon nummer to i Norge.
b. Geografiske områder
Stor granbarkbille finnes i Norge der hvor grana har sitt naturlige utbredelsesområde.
c. Treslag
Gran (Picea abies) er treslaget som er utsatt for angrep av stor granbarkbille. Barkbillen utnytter vanligvis svekkede og døende trær som vindfall, hogd virke og tørkestressede trær.
d. Symptomer
Det kan være vanskelig å oppdage angrep av stor granbarkbille da dette ofte krever at man fjerner deler av barken på treet. Men hvis et tre har blitt skadet eller drept som følge av angrep av stor granbarkbille vil dette etter hvert vises på treets krone som vil visne. Det kan være vanskelig å skille mellom den initielle skadeårsaken, om trær er tørkeskadd og dermed utsatt for angrep av granbarkbillen, eller om granbarkbillen er årsaken til tørkeskaden. Stor granbarkbille angriper hovedsakelig tørkeskadde trær som allerede er svekket, men ved store utbrudd kan større populasjoner av stor granbarkbille angripe friske trær.
C. Påvisningsmetoder
Informasjon hentet fra NIBIO sine temasider om stor granbarkbille.
a. Visuell observasjon
Det er mulig å observere angrep på trær av stor granbarkbille ved å undersøke enkelttrær. I en tidlig fase av angrepet kan man, hvis det ikke har vært nedbør, observere boremel på treets stamme eller ved treets base. Ved hjelp av kniv kan man fjerne barken rundt borehullet for å se etter parringskammer, morganger og larveganger. Noen uker inn i larveutviklingen vil det karakteristiske mønsteret av mor- og larveganger være synlig. Morgangene går parallelt med trefibrene og vinkelrett ut fra denne går flere larveganger. Se skogskader.no for videoer om identifisering av stor granbarkbille (lenke i litteraturliste) .
b. Feromonfeller
Feromonfeller brukes i Norge i dag for å overvåke barkbillepopulasjonen gjennom NIBIOs barkbilleovervåking. Fellene sender ut samme feromon som barkbillene bruker for å tiltrekke seg artsfrender. Fra og med sesongen 2021 vil kun BEKA- feller brukes i barkbilleovervåkingen.
c. Rapportering av skader på skog
Landbruksdirektoratet oppfordrer til å bruke skogskader.no for å registrere observasjoner av stor granbarkbille. Det vil være av stor betydning for videreutvikling av verktøyet for vurdering av risiko at skader innrapporteres slik at NIBIO kan foreta justeringer av verktøyet ved behov.
Ved mistanke om større skadehendelser vil Landbruksdirektoratet sende ut mal for situasjonsrapportering til aktuelle statsforvaltere.
D. Elementer i beredskapsarbeidet som krever mer arbeid
- Barkbiller i verneområder
- Mellomlagring land/ tømmerlagring i vann
- Informasjon skogeier
- Koordinering av beredskap for skadesituasjoner som berører flere fagmyndigheter
- Effekt av forebyggende tiltak
- Næringsaktørenes beredskapsplaner
- Bilveilager etter 15. juli
- Økonomiske/ juridiske virkemidler
- Formalisering og organisering av beredskapsarbeidet (kontaktutvalg eller tilsvarende)
Hvordan kjenne igjen stor granbarkbille?
Opplæringsvideoer for å kjenne igjen stor granbarkbille.