Til hovedinnhold

Granbarkbillen, klimaendringer og klimatilpasninger

Av Paal Krokene, Jostein Gohli og Bjørn Økland, NIBIO

Granbarkbillen er allerede en av de mest plagsomme skadegjørerne i norsk granskog, og billesituasjonen blir trolig enda verre i fremtiden. Med varmere vær blir billene mer aktive og kan gjennomføre to generasjoner i året i stedet for én. Det gjør det nødvendig å tenke nytt om treslag, skogstruktur og annen klimatilpasning.

De siste fem årene har granbarkbillen gjort enorm skade i Europas granskoger. Tsjekkia har vært episenteret i et billeutbrudd som har drept mange titalls millioner grantrær. Sør-Sverige har også hatt historisk store utbrudd av granbarkbillen, med rundt 30 millioner kubikkmeter gran drept siden 2018. Disse enorme utbruddene skyldes en kombinasjon av klimaendringer og skogbehandling – særlig planting av gran utenfor granas «komfortsone». 

Varmere og tørrere somre gjør at balansen mellom billenes angrepsevne og granas motstandskraft forrykkes. Lite nedbør og høye temperaturer stresser trærne og gjør deres naturlige forsvar mot billeangrep mindre effektivt. For billene betyr derimot varmt og tørt vær gode forhold for masseflukt om våren og raskere utvikling fra egg til voksent insekt. Raskere utvikling er en nøkkelfaktor, siden det kan gi billene mulighet for å gjennomføre to generasjoner per sommer og ikke én, slik situasjonen har vært fram til nå.

To generasjoner betyr to perioder med angrep på trær hver sommer. I dag flyr billene på våren, og angrepene skjer rundt midten av mai i lavereliggende strøk i Sør-Norge. I et varmere klima vil billene angripe og reprodusere på nytt samme sommer og gi opphav til en ny generasjon som er ferdig utviklet sent på høsten. I tillegg til økt skade vil to billegenerasjoner per sommer gjøre billene i stand til å øke i antall mye raskere etter store vindfellinger. Store vindfellinger kan dessuten komme oftere på grunn av mer ekstremvær. Det kan gi hyppigere barkbilleutbrudd.

Et varmere klima vil også gjøre deler av Norge mindre egnet for granskogbruk. Kystnære områder langs Oslofjorden og Sørlandet vil få et klima der løv- og blandingsskog vil klare seg bedre enn grandominert skog. Også i deler av den boreale barskogssonen, i det som i dag er granas kjerneområde, vil granskog kunne bli mer utsatt for barkbilleutbrudd. Siden skogbruk har en svært lang tidshorisont, med omløpstider på 80 år eller mer, er det på høy tid at skogeiere vurderer hvilke treslag som skal plantes i dag for å kunne trives i klimaet vi får fram mot år 2100.

Plantefelt i Tsjekkia
Dette landskapet i Vysočina (Tsjekkia) var dekket av granskog fram til enorme barkbilleangrep og avvirkninger i de siste årene. I plantefeltet i bakgrunnen eksperimenteres det med å finne beste treslag for gjenplanting. Foto: NIBIO.