Av Jostein Gohli, Paal Krokene og Bjørn Økland, NIBIO
I vernet skog får trærne skjøtte seg selv, og når de dør blir de mat for vedlevende insekter og sopper. Men er den vernede skogen også en utklekkingsanstalt for barkbiller som så lager problemer i produksjonsskog?
Når det er lite granbarkbiller i skogen er billene avhengige av døende eller svekkede trær for å formere seg. I produksjonsskog ryddes gjerne døde trær vekk, mens de i vernet skog får lov til å gradvis råtne eller tørke ut. En kunne derfor mistenke at vernet skog fungerer som en yngleplass for barkbiller, som så kan forflytte seg til produksjonsskog og gjøre skade der.
I en fersk analyse av fangsttall fra den norske barkbilleovervåkingen har vi undersøkt om det er noen sammenheng mellom mengden hogstmoden gran i vernet skog og antall barkbiller i fellene. Vi fant ingen sammenheng på landskapsnivå, det vil si når vi summerer hvor mye hogstmoden gran som vokser i verneområder i en 5 kilometer radius rundt hver felle. Den manglende sammenhengen kan skyldes at Norge har små og spredte verneområder i de mest granrike områdene (se figur). Dermed har vernet skog liten effekt på litt større geografisk skala. Analysene våre kan ikke si noe om produksjonsskog nær inntil granrike verneområder har forhøyet risiko for barkbilleangrep eller ikke.
I Sentral-Europa har de flere store granreservater, og det har tidvis vært en opphetet diskusjon om hvilken rolle disse spiller i store billeutbrudd. Flere studier har undersøkt sammenhengen mellom verneområder og barkbiller. I Tatrafjellene på grensen mellom Polen og Slovakia raste det i flere år et stort barkbilleutbrudd. På polsk side foregikk utbruddet i en nasjonalpark hvor alle inngrep var forbudt. På slovakisk side hogg de sårbar skog i et forsøk på å bremse utbruddet. Hogsten viste seg å føre til økte billeangrep sammenlignet med Polen, trolig fordi inngrepene etterlot bestandskanter med svekkede trær. En annen studie, utført i Böhmerwald i grenseområdene mellom Tsjekkia og Tyskland, konkluderte med at verneområder trekker til seg flere barkbiller enn de sender ut til omgivelsene. Den vernete skogen fungerte derfor som en «svamp» som suger til seg barkbiller fra produksjonsskogen rundt.
Hvis vernet skog gir grobunn for barkbilleutbrudd skulle man forvente at vernet skog har mer barkbilleskader enn produksjonsskog. En helt fersk slovakisk studie fant det stikk motsatte: det var tre ganger mer skade i produksjonsskog enn i vernet skog. Trolig foretrekker billene ensartede og ensaldrede produksjonsskoger med store volumer av eldre og grovere grantrær fremfor uskjøttet, flersjiktet skog hvor vindfall og døde trær blir liggende.
Selv om verneområder nok kan bidra til lokale oppblomstringer av barkbiller er Europas barkbilleproblemer i stor grad et resultat av det moderne skogbruket. Om lag halvparten av Europas 7 milliarder kubikkmeter gran er plantet utenfor granas naturlige utbredelsesområde. Kombinasjonen av klimaendringer og gran på feil sted er en eksplosiv cocktail som kan gi omfattende skogskader i Europa også de neste tiårene.
I den vernede skogen blir døde trær liggende. Har vi grunn til å frykte at barkbiller vil oppformere seg i verneområder? Kartet gir en oversikt over verneområder i Sør- og Midt-Norge.
Foto: Lars S. Dalen / © NIBIO