Av Jostein Gohli, Paal Krokene og Bjørn Økland, NIBIO
Når barkbillene blir veldig mange kan de angripe og formere seg i friske trær. Men hvilke faktorer gjør at billene blir tallrike i utgangspunktet?
Dersom den blir tilstrekkelig tallrik, kan granbarkbillen drepe friske trær i koordinerte masseangrep. Resultatet kan være utbrudd som varer i flere år og dreper tusenvis av trær. Målet for skogbruket er å holde billeantallet under nivået som gir utbrudd. For å klare det trengs kunnskap om hva som får billene til å øke i antall. Vi kan grovt dele faktorer som styrer mengden biller i skogen inn i klimatiske faktorer og landskapsfaktorer. Med unntak av én svært viktig og ganske åpenbar faktor – mengden gran i skogen – utgjør disse faktorene forstyrrelser som dreper eller svekker skog.
Omfattende stormfellinger kan øke billeantallet kraftig; hvis vindfelte grantrær ikke tas ut av skogen har billene et nesten ubegrenset matfat å oppformere seg i. Kraftige tørkeperioder gir også grobunn for barkbilleutbrudd; tørke svekker trærnes forsvar og gjør dem mer sårbare for billeangrep. Det er derfor lite overraskende at kombinasjonen av storm og tørke er ekstra problematisk – det var dette som startet det store barkbilleutbruddet i Norge på 1970-tallet.
Både stormfellinger og ordinær flatehogst skaper nye bestandskanter i overgangen mellom åpent lende og skog. I disse kantene blir trærne brått mer eksponert for sol og vind, og dette kan gjøre at de svekkes eller blåser over ende. Kant-trær er prima habitat for granbarkbillen, og analyser utført ved NIBIO tyder på at kanter etter flatehogst kan øke antallet barkbiller i skogen.
Det er viktig å merke seg at en økning i antall biller etter storm og tørke gjerne skjer med en forsinkelse på flere år. Hvis det i utgangspunktet er lite biller må billene oppformere seg i flere generasjoner før de blir mange nok til å utnytte et stort forråd av døde eller svekkede trær. Ved store stormfellinger vil mye av vindfallet gjerne tørke ut før billene rekker å utnytte det. Etter kraftig tørke kan det være en ekstra forsinkelse, da trærne ikke dør umiddelbart, eller i det hele tatt, men kan være svekket og sårbare for angrep i flere år etter tørken. Tørke kan dermed være mer problematisk enn stormfellinger, da tørkesvekkede trær kan hangle videre og angripes av barkbillene over en årrekke.
Hvis vi forstår hvordan klima- og landskapsfaktorer påvirker mengden barkbiller i skogen kan vi utvikle verktøy for å beregne billeantallet fremover i tid, og dermed varsle risikoen for utbrudd.
Stormfellinger forsyner granbarkbillen med mange vindfelte og svekkede trær den kan oppformere seg i. I tillegg fylles landskapet med nye flatekanter hvor økt sol- og vindeksponering svekker trærne ytterligere og gjør dem mer utsatte for billeangrep.
Foto: Anders Bryn / © NIBIO