Til hovedinnhold

Økologisk nøkkelart og skogbrukets skrekk

Volum-tette granskoger, klimaendringer og granbarkbiller kan bli en eksplosiv cocktail. Granbarkbillen er en nøkkelart i granskogen – både på godt og vondt. I en serie artikler gis oppdatert innsikt i granbarkbillens økologi og betydning i skogen.

Av Paal Krokene, Jostein Gohli og Bjørn Økland. Teksten stod først på trykk i Magasinet Skog.

En kan undre seg over at et insekt på størrelse med et riskorn kan ha så enorm påvirkning på gran­skogen og samfunnet. I mange land er det bygget opp store volumer av gran de siste hundre årene og gran utgjør nå mer enn en fjerdedel av Europas drøyt 27 milliarder kubikkmeter produktiv skog. Disse skogene har i det siste opplevd historisk store tørkeskader og barkbilleangrep som har drept enorme mengder med gran. Ikke overraskende skaper dette uro også i Norge, selv om vi så langt har sluppet unna store skader.

Barkbille_Figur til artikkel 1 kopi.jpg

Stor granbarkbille, eller bare granbarkbille som den ofte kalles, er det insektet som kan gjøre størst økonomisk skade i norske skoger. Billene kan angripe og drepe selv friske grantrær når forholdene ligger til rette. Samtidig er granbarkbillen og andre barkbillearter sentrale nedbrytere og «økosystem-ingeniører» med viktige funksjoner i skogøkosystemet. Så avhengig av øynene som ser kan granbarkbillen være både venn og fiende. Omfattende barkbilleskader kan være katastrofale i produksjons­skog der angrep på hogstmodne trær ødelegger store tømmerverdier. I vernet skog kan derimot bille­angrep fremme biologisk mangfold gjennom å skape lysåpninger og bidra til nedbrytning av død ved. Likevel viser en gjennomgang av mer enn 40 vitenskapelige artikler at barkbilleangrep stort sett har en negativ effekt på skogens økosystemtjenester – det vil si de naturgodene skogen gir oss mennesker.

Status for barkbillesituasjonen i Norge er sammensatt, med store forskjeller i billetrykk lokalt og regionalt. Mest bekymringsfull er utviklingen i Vestfold og Telemark, som hadde landets høyeste fellefangster og betydelige barkbilleskader i 2021. Det var stort sett de samme områdene sør og vest for Oslofjorden som var hardest rammet da stor granbarkbille på 1970-tallet drepte skog for 2,3 milliarder kroner. Klimaendringene vil trolig merkes først i granskogen lengst sør i Norge og skogbruket står overfor viktige beslutninger om hvilke treslag som bør plantes, når skogen bør hugges og hvordan man skal forholde seg til barkbilleangrep i vernet skog. Stor granbarkbille er en uforutsigbar joker i disse beslutningene og i videre artikler i denne serien vil vi gi oppdatert kunnskap om denne fascinerende arten.

FAKTA

Stor granbarkbille (Ips typographus)

  • Angriper grantrær der larvene utvikler seg i frisk bark
  • Bærer med seg blåvedsopper som bidrar til å overmanne trærnes forsvar
  • Den viktigste skadegjøreren i granskog i Europa:
    • Norge: 5-6 mill. m3 drept 1972-81
    • Sverige: 27 mill. m3 drept 2018-2021
    • Sentral-Europa: > 110 mill. m3 drept i 2019
  • Økologisk nøkkelart som bidrar til mer variert skogstruktur (alders- og treslagssammensetning) og mer biodiversitet