Til hovedinnhold

Tiltak mot granbarkbillen: bekjempelse vs. forebygging

Av Paal Krokene, Jostein Gohli og Bjørn Økland

Hvordan kan vi beskytte skogen mot angrep av granbarkbillen? Et enkelt spørsmål dessverre uten noe enkelt svar. Å bekjempe et pågående utbrudd er i beste fall veldig vanskelig, og i verste fall umulig. Å forhindre at utbrudd oppstår kan derimot fungere, men krever en lang tidshorisont og planlegging på landskapsnivå.

Her følger en kort beskrivelse av ulike tiltak for bekjempelse eller forebygging av barkbilleutbrudd, med en oppsummering av deres sterke (+) og svake (÷) sider. Felles for de fleste tiltakene er at det ikke finnes solid vitenskapelig dokumentasjon på hvor godt de virker.

Direkte bekjempelse:

  1. Massefangst med feller: Målet med massefangst er å fjerne biller fra skogen slik at de ikke kan angripe og drepe trær. Billene fanges med feller og lokkestoffer (såkalte feromoner). (+): Feller med lokkestoffer kan fange mange biller. (÷): Massefangst som monner krever mange feller over et stort område og er derfor veldig kostbart. Vår vurdering: Massefangst vil trolig aldri være kostnadseffektivt – anslag viser at massefangst ofte vil koste fire-fem ganger verdien av tømmeret som reddes.
  2. Fangsttrær: En annen massefangststrategi er å redusere antall biller ved å lokke dem inn i stående trær som så felles og fjernes. (+): Fangsttrær kan fange mange biller og er mindre kostbart en fellefangst. (÷): Krever god logistikk. Trærne må transporteres raskt ut av skogen, helst i løpet av juni måned. Vår vurdering: Fangsttrær kan brukes til direkte bekjempelse, men er kanskje mest aktuelt som et forebyggende tiltak.
  3. Fjerning av angrepne eller sårbare trær: Målet er å fjerne trær som er angrepet av billene, eller som kan bli angrepet i nær fremtid. (+): Kan ha samme effekt som fangsttrær, samt øke skogens motstandskraft ved at svake trær fjernes. (÷): Vanskelig å finne angrepne trær tidlig nok til å få dem ut før billene er ferdig utviklet. Uttak av trær skaper åpninger som kan svekke den gjenværende skogen. Vurdering: Krevende tiltak som også kan skape nye problemer. Kan brukes til direkte bekjempelse, men er kanskje mest aktuelt som et forebyggende tiltak.

Forebygging av utbrudd:

  1. Blandingsskog: Gran som vokser sammen med andre treslag er mindre utsatt for barkbilleangrep. Dette kan skyldes en utvanningseffekt (færre grantrær per arealenhet) og at det blir vanskeligere for billene å finne egnede trær å angripe. (+): Mindre fare for barkbilleutbrudd. (÷): Lavere volumproduksjon gir dårligere økonomi enn rene granskoger. Vurdering: Mer blandingsskog vil trolig redusere faren for barkbilleangrep, men med dagens hogstaktivitet tar det veldig lang tid å endre skogstrukturen over store områder.
  2. Raskere omløpstid: Granbarkbillen foretrekker eldre og større trær: ved tidligere sluttavirkning reduseres derfor risikoen for angrep. (+): Et enkelt tiltak som ikke krever spesiell oppfølging. Reduserer også sårbarheten for vindfelling. (÷): Reduserer volumtilveksten og gir dermed dårligere økonomi for skogeier. Vurdering: Bare aktuelt på gode boniteter og i områder med stor sannsynlighet for barkbilleangrep.

Forebyggende tiltak mot granbarkbillen kan gi redusert produksjon av verdifullt grantømmer. Isolert sett er dette negativt, men i noen områder forventes klimaendringene å gjøre det nær umulig å produsere gran i rene, volumtette bestand. Å fortsette dagens skogbruk i disse områdene vil være en strategi som kan gi høy avkastning, men også svært høy risiko for omfattende barkbilleskade.

Tømmerbil med last
Å fjerne fangsttrær eller andre angrepne trær fra skogen er eksempler på tiltak som kan redusere barkbilleskade. Foto: John Yngvar Larsson/NIBIO