Ofte stilte spørsmål om EUs avskogingsforordning (EUDR)

En stor første nedstrøms virksomhet/forhandler (ikke-SMB) må registrere seg i EUs informasjonssystem og ta vare på referansenummer fra aktsomhetserklæringen for produktet. Referansenummer skal overleveres første nedstrøms virksomhet fra leverandør (virksomhet). I tillegg må første nedstrøms virksomhet ta vare på informasjon om både leverandør og kunde for det relevante produktet. En stor første nedstrøms virksomhet skal også informere ansvarlig myndighet dersom det foreligger informasjon som antyder at produktet ikke er i samsvar med forordningen. I tilfeller hvor det finnes begrunnet bekymring for at produktet ikke samsvarer med forordningen skal store første nedstrøms virksomheter verifisere at aktsomhetsvurdering er gjennomført og at det foreligger ingen eller kun en ubetydelig risiko for at produktet ikke samsvarer med forordningen. 

En liten første nedstrøms virksomhet/forhandler (SMB) må ta vare på referansenummer fra aktsomhetserklæringen for produktet. Referansenummer skal overleveres første nedstrøms virksomhet fra leverandør (virksomhet). I tillegg må første nedstrøms virksomhet ta vare på informasjon om både leverandør og kunde for det relevante produktet. En liten første nedstrøms virksomhet skal også informere ansvarlig myndighet dersom det foreligger informasjon som antyder at produktet ikke er i samsvar med forordningen. 
 

En stor nedstrøms virksomhet/forhandler (ikke-SMB) må registrere seg i EUs informasjonssystem. I tillegg må nedstrøms virksomhet ta vare på informasjon om både leverandør og kunde for det relevante produktet. En stor nedstrøms virksomhet skal også informere ansvarlig myndighet dersom det foreligger informasjon som antyder at produktet ikke er i samsvar med forordningen. En stor nedstrøms virksomhet skal også informere ansvarlig myndighet dersom det foreligger informasjon som antyder at produktet ikke er i samsvar med forordningen. I tilfeller hvor det finnes begrunnet bekymring for at produktet ikke samsvarer med forordningen skal store nedstrøms virksomheter verifisere at aktsomhetsvurdering er gjennomført og at det foreligger ingen eller kun en ubetydelig risiko for at produktet ikke samsvarer med forordningen.

En liten nedstrøms virksomhet/forhandler (SMB) må ta vare på informasjon om både leverandør og kunde for det relevante produktet. En liten første nedstrøms virksomhet skal også informere ansvarlig myndighet dersom det foreligger informasjon som antyder at produktet ikke er i samsvar med forordningen. 
 

Ja. Norske leverandører av tømmer vil regnes som virksomheter, og må følge forordningens krav når de avvirker og omsetter tømmer.

Norske produsenter av storfe vil ikke være forpliktet av EUDR. Dette er fordi forordningen vil innlemmes delvis i Norge, og dermed anses ikke levende storfe som et relevant produkt i Norge. Hud og skinn av storfe er derimot et relevant produkt, slik at de som bringer hud og skinn av storfe i omsetning, må følge forordningens krav. Dermed vil norske storfeprodusenter også påvirkes, ettersom blant annet geolokasjon for hvor dyrene er holdt kreves for å omsette storfehudene.

Nei. Da regnes ikke bedriften som en virksomhet eller forhandler. Hvis bedriften derimot importerer det relevante produktet fra et land utenfor EØS, vil den være en virksomhet. Dette fordi den bringer et relevant produkt i omsetning på EØS-markedet for første gang.

Relevant lovgivning i produksjonslandet omfatter lover som regulerer produksjonsarealets rettslige status når det gjelder:

• Eiendomsrett
• Miljøvern
• Skogbruk
• tredjeparters rettigheter
• arbeidstakeres rettigheter 
• internasjonale menneskerettigheter
• prinsippet om fritt, forhåndsinformert samtykke som beskrevet i FNs erklæring om urfolks rettigheter
• skatt, korrupsjon og handels- og tollreguleringer. 

Det er ikke all lovgivning i produksjonslandet som faller innenfor en av disse kategoriene som vil anses som relevante. Det avgjørende er om lovgivningen regulerer eller påvirker den rettslige statusen til produksjonsarealet. Les en nærmere forklaring om dette i Europakommisjonens veiledningsdokument. 
For norsk produksjon av storfe og tømmer, er det lovgivning i Norge som regulerer produksjonsarealet som er relevant.
 

Dersom den aktuelle emballasjen eller pallene bringes i omsetning på EU-markedet eller eksporteres som et eget produkt dekkes denne av forordningen. Gjelder ikke emballasjemateriale som utelukkende brukes som støtte, beskyttelse eller bærer for et annet produkt som bringes i omsetning.

En HS-kode er et varenummer fra det internasjonale harmoniserte systemet for klassifisering av varer. Systemet er utviklet av Verdens tollorganisasjon og brukes av de fleste land til å klassifisere varer i internasjonal handel. Den norske tolltariffen (tolltariffen.toll.no) er basert på HS-systemet, der de første seks sifrene er internasjonale, mens de to siste er landspesifikke.

I forordningsteksten til avskogingsforordningen er varene i Vedlegg 1 (lenke) angitt med enten 4- eller 6-sifrede HS-koder, som viser hvilke posisjoner og underposisjoner som omfattes.

Når «ex» står foran en HS-kode, betyr det at kun en del av varenummeret eller bare enkelte varer innenfor den aktuelle posisjonen omfattes.

For eksempel fremgår det av Vedlegg I til forordningen at ex 4101 er omfattet. Dette er posisjonen for rå huder av storfe, bøfler og hester. I vedlegget er det imidlertid presisert at det kun er storfe som omfattes. Huder fra bøfler og hester faller dermed utenfor forordningen, selv om deres posisjon i HS-systemet er nevnt i vedlegget.

Ja, hudene kan omsettes. Produksjon av grovfôr er ikke omfattet av forordningen.

Det er presisert i forordningsteksten at storfe ikke kan produseres på, eller fôres med relevante produkter fra, arealer avskoget etter 2020. Grovfôr er ikke definert som en relevant råvare, og vil derfor ikke påvirke avskogingsstatusen til storfehuden.

Hvis det derimot hadde blitt dyrket soyabønner på arealet, kunne det ikke blitt brukt som fôr ettersom soya er en relevant råvare. Dyrene kan heller ikke beite direkte på det avskogede arealet, uavhengig av hva slags vekster som finnes der.

Aktsomhetserklæringen eller DDS-en (due dilligence statement) skal registreres i EUs informasjonssystem Traces.

Registreringen i systemet skal gjøres av den første EU-baserte aktøren som plasserer varen på markedet. Innlemmelse av regelverket er ikke ferdigstilt i EØS/EFTA-landene, og derfor er heller ikke Traces tilrettelagt for registrering fra disse landene per i dag. Inntil videre er det derfor ikke mulig å registrere en DDS fra Norge, Island og Liechtenstein. Vi forventer at EU-kommisjonen vil gjøre systemet tilgjengelig for alle EØS-land når innlemmelse i hele EØS er klart. Inntil videre må den første aktøren i EU registrere erklæringen.

For å forberede virksomheten deres til egen registrering, kan den likevel registrere en konto i testmiljøet Traces Acceptance. For å få tilgang til systemet må du opprette en EU-bruker og deretter registrere virksomhet, forhandler eller autorisert representant i systemet. Ved registrering i testsystemet må det legges inn EORI-nummer i feltet "identifier". Dersom du ikke har EORI-nummer kan du bruke et fiktivt et i testmiljøet, så lenge det tilfredsstiller kravene til et vanlig EORI-nummer. Det vil si en to-bokstavkode til et EU-land, etterfulgt av et inntil 15 siffer langt nummer. Vi foreslår å benytte virksomhetens norske organisasjonsnummer, for eksempel slik: SE981544315

Brukerveiledninger til systemet finner du her. Ved funksjonalitetsproblemer skal EU-kommisjonen kontaktes, ikke Landbruksdirektoratet eller Miljødirektoratet.

EORI-nummer (Economic Operator Registration and Identification number) er et unikt identitetsnummer (kundenummer) hos tollmyndighetene i EU. EORI brukes ikke i Norge enda. Vi henvender ofte norske aktører til svenske tollmyndigheter. Det svenske Tullverket har egne sider med informasjon om hvordan du går frem for å utveksle meldinger med EU og inn til deres fellestjeneste, Common Repository (CR). Dersom du regelmessig handler med en leverandør i et spesifikt EU-land kan dette landets myndigheter være mer relvante å kontakte.

Om varen skal selges til en aktør i et EU-land må den overholde forordningens krav.

Det korte svaret er nei. Informasjonssystemet formidler ikke automatisk tilstrekkelig sikker og verifiserbar informasjon om at de relevante produktene er avskogingsfrie eller om at de relevante varene er framstilt i samsvar med den relevante lovgivningen i produksjonslandet. For store nedstrøms virksomheter og store forhandlere må denne informasjonen samles inn utenom informasjonssystemet.

Geolokasjonen må oppgis i Informasjonssystemet, men kan skjules for andre virksomheter og forhandlere. Geolokasjonen vil uansett være tilgjengelig for ansvarlig myndighet. Neste aktør i forsyningskjeden trenger denne informasjonen for å oppfylle sine forpliktelser. Forordningen setter ingen begrensninger på formidling av informasjon utenom Informasjonssystemet.

Ikke automatisk. Avskogingsforordningen stiller absolutte krav til at produktet er avskogingsfritt og lovlig, samt at nødvendig informasjon om geolokasjon og produsent er oppgitt i en aktsomhetserklæring. Sertifiseringsordninger kan i mange tilfeller bidra til å skaffe slik informasjon, men sertifikatet er i seg selv ikke dokumentasjon.