Til hovedinnhold

Hva kan dekkes og ikke dekkes av skogfond

Ønsker du å bruke skogfond til å dekke investeringer eller andre kostander? Her finner du informasjon om hva du kan, og ikke kan bruke midlene i skogfondet til. Informasjonen dekker utvalgte områder.

Skogkultur 

Tynning

Midler fra fondet kan brukes til

  • dekning av underskudd, hvis tynningsarbeidet går med underskudd

Skogeier må kunne dokumentere at kostnadene ved tynning er større enn inntektene. Hvis skogeier har fått tilskudd skal dette regnes som inntekt, og avsetning til skogfond kan ikke regnes som kostnad.

Kostnader til forhåndsrydding og stubbebehandling regnes ikke som tynningskostnad, men dette kan dekkes av skogfond med skattefordel som egne tiltak. 

Inngjerding

Midler fra fondet kan brukes til

  • inngjerding, men bare når hensikten er å unngå skader fra husdyr eller vilt på spesielt verdifulle skogkulturfelt og der gjerdet har til hensikt å holde husdyr ute

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • inngjerding med hensikt å holde husdyr inne

Administrasjon og planlegging av skogkultur

Midler fra fondet kan brukes til

  • administrative oppgaver skogeier selv utfører når tiltaket utføres av egne ansatte
  • skogkulturarbeid som settes bort til entrepenør eller skogeierandelslag

For arbeid som settes bort, gjelder fakturert arbeid (ofte med tarifferte lønnskostnader) med tillegg for administrative kostander til befaring i skogen med skogeier og skogsarbeidere, og kostnader til avlønning og fakturering. Kostander kan dekkes innenfor grenser som bestemmes av kommunen, vanligvis 15-20 prosent av gjennomføringskostnadene. Dersom skogeier selv utfører de administrative oppgavene,og tiltaket utføres av egne ansatte,kan tilsvarende påslag inkluderes.

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • ordinær skogforvaltning som aktivitetsplanlegging, kontroll av skogtilstanden og etterkontroll av utførte aktiviteter

Plantebor, ryddesag, motorsag og lignende

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • kjøp av teknisk utstyr

Men når utstyret brukes til formål som kan dekkes med skogfond, eksempelvis ungskogpleie, så kan kommunen godkjenne et visst påslag for utstyrskostnader i timepris eller dekarkostnad.

Forebygge skader på skog

Midler fra fondet kan brukes til

  • kostnader som har til hensikt å redusere risiko for skogskader

Dette gjelder for eksempel stubbebehandling for å hindre skogsråte, bekjempelse av barkbiller og andre skadeinsekter, bekjempelse av soppskader, og tiltak for å begrense hjortevilt- og smågnagerskader.

Det er en forutsetning at det benyttes midler og metoder som har nødvendige godkjenninger fra Mattilsynet, og at det dreier seg om kommersielle og anbefalte metoder som har praktisk effekt. 

Opprydding i vindfelt skog

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • opprydding i vindfelt i skog

Flaterydding 

Midler fra fondet kan brukes til

  • flaterydding som er nødvendig for å få opp tilfredsstillende foryngelse etter hogst

Ryddingen må være utført på faglig forsvarlig måte, noe som innebærer å bevare livsløpstrær, kantsoner og sumpskog, og sikre et variert innslag av minst 10 prosent lauv i framtidig foryngelse. 

Skogsvei 

Nybygging om ombygging 

Midler fra fondet kan brukes til

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • enkle, midlertidige driftsveier, uansett om de krever godkjenning etter landbruksveiforskriften eller ikke 

Kjøp av andel i eksisterende vei

Midler fra fondet kan brukes til

  • kjøp av andel i eksisterende vei, når skogeier har skog innenfor veiens dekningsområde og kjøper seg inn som medeier med fullverdig interesseandel.

Vedlikehold av skogsbilveier og traktorveier

Midler fra fondet kan brukes til

  • istandsetting av traktorvei som resulterer i standardheving, der veien blir klassifisert i en bedre veiklasse enn tidligere

Opprustingen må godkjennes av kommunen etter landbruksveiforskriften.

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • vedlikehold av traktorveier, verken med eller uten skattefordel, da dette anses om en driftskostnad

Sommervedlikehold

Midler fra fondet kan brukes til

  • årlig løpende vedlikehold i form av høvling, skraping, slådding, salting og krattfjerning

Sommervedlikeholdet kan dekkes med inntil 4 kr/løpemeter vei pr. år dekkes med skogfond. Når vedlikeholdet ikke utføres årlig, eller ved større vedlikeholdsprosjekter som grusing, grøfterensk, grøfteutvidelse, utskifting av stikkrenner, kan høyere kostnader enn 4 kr/løpemeter dekkes med skogfond. Dette krever imidlertid forhåndsgodkjenning av kommunen. I tilfeller der veien er skadet av plutselig hendelse som flom eller ras, kan høyere kostnad enn 4 kr/løpemeter dekkes av skogfond uten forhåndsgodkjenning. 

Pukking og knusing av stein og fjell

Midler fra fondet kan brukes til

  • produksjonskostander for oppknusing, når massene transporteres ut og tas i bruk til godkjent veibygging eller veivedlikehold

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • produksjonskostander for oppknusing når massene lagres for senere bruk

Veibom

Midler fra fondet kan brukes til

  • bom av normal og enkel standard

Vintervedlikehold

Midler fra fondet kan brukes til

  • tiltak på våren som klart har til hensikt å hindre flomskader på veien

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • snøbrøyting, skraping og strøing på vinterstid., da dette anses som driftskostnader

Reparasjon av skader på vei

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • utgifter til reparasjon av skader på veien som skyldes skogdrift, da dette anses som driftskostnader

Veiavgifter til veiforening 

Midler fra fondet kan brukes til

  • den delen av veiavgiften som går til sommervedlikehold, for skogeiere som er medeier i veien

Det forutsettes at kommunen har innsyn i veiforeningens budsjett og regnskap, slik at de kan kontrollere fordelingen mellom kostnader til sommervedlikehold og andre kostnader.

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • veiavgift for skogeiere som ikke er medeier i veien., da dette anses som driftskostnader.

Flom, ras og andre uventede hendelser

Midler fra fondet kan brukes til

  • reparasjon av flomskader på skogsbilveier

Midler fra fondet kan ikke brukes til:

  • reparasjon av flomskader på traktorveier

Utbedre flomskade på vei
Midler fra fondet kan brukes til

  • reparasjon av skogsbilvei etter at veien er skadet ved flom, ras eller annen uventet hendelse kan dekkes av skogfond med skattefordel

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • reparasjon av traktorvei etter at veien er skadet ved flom, ras eller annen uventet hendelse  

Egenandeler på erstatnings- eller forsikringsoppgjør

Midler fra fondet kan brukes til

  • egenandel av totalkostnad som skogeier sitter igjen med etter at erstatningsløpet er trukket fra

Dette gjelder for eksempel erstatning fra statens naturskadeordning, ved skade på skogsbilveier som skyldes ras og flom.

Mellomfinansiering i påvente av utbetaling fra statens naturskadeordning 

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • mellomfinansiering i påvente av utbetaling fra statens naturskadeordning

Ved likviditetsproblemer kan skogeier søke om forskudd på erstatningsbeløpet fra statens naturskadeordning. Forutsetningen for at forskudd utbetales er at det foreligger vedtak i erstatningssaken. 

Byggeplan

Midler fra fondet kan brukes til

  • utgifter til byggeplan for skogsvei

Det forutsettes at byggeplanen er i henhold til kravene som stilles.

Skogbruksplan 

Programvare for skogbruksplan

Midler fra fondet kan brukes til

  • kjøp av programvare for ajourhold av skogbruksplaner og nødvendig oppgradering av programvaren.

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • avgifter for brukerstøtte

Digital skogbruksplan

Midler fra fondet kan brukes til

  • engangsavgiften for tilgang til digitalt program og årlige avgifter i forbindelse med oppgradering av ajourhold av data 

Ajourhold og revisjon av skogbruksplaner 

Midler fra fondet kan brukes til

  • fakturerte kostnader til ajourhold av eksisterende skogbruksplaner

Det forutsettes at arbeidet er gjennomført på en faglig god måte, og at arbeidet er dokumentert slik at det kan framlegges for kontroll. 

Eget arbeid med ajourhold av skogbruksplanen 

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • eget arbeid ved oppdatering av skogbruksplan

Dette gjelder arbeid med kartlegging i felt og tilhørende kontorarbeid. Dette anses som driftskostnader, på linje med for eksempel aktivitetsplanlegging, kontroll av skogtilstanden og etterkontroll av utførte aktiviteter.

Ajourhold og revisjon av miljøregistreringer 

Midler fra fondet kan brukes til

  • fakturerte kostnader til ajourhold og revisjon av miljøregistreringer når dette gjennomføres på hele eiendommen

Det forutsettes at arbeidet er gjennomført på en faglig god måte av personer med nødvendig kompetanse, og at arbeidet er dokumentert slik at det kan framlegges for kontroll. Endringer i miljøregistreringer som framkommer i revisjonen skal rapporteres inn til Skogportalen. 

Registrering av miljøverdier ved bruk av føre-var-rutine

Midler fra fondet kan brukes til

  • utgifter knyttet til eiendommer som må benytte føre-var-rutine før gjennomføring av hogst, hvis eiendommen er i arealkategorien som falles utenfor krav til MiS-registreringer, jf kravpunkt 21. Nøkkelbiotoper, i Norsk PEFC-Skogstandard 

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • utgifter knyttet til eiendommer som må benytte føre-var-rutine før gjennomføring av hogst, hvis det allerede har vært tilbud om MiS-registreringer i området., da slike registreringer vil behandles som ordinære driftsutgifter

Registrering av tiurleiker før hogst

Midler fra fondet kan brukes til

  • kostnader til registering av tiurleik før hogst, når
    • kommunen på forhånd har bekreftet at det ikke finnes eksisterende registreringer med tilstrekkelig god kvalitet.
    • registreringene skjer som tiurleikområde, slik dette er beskrevet i kravpunkt 23 i PEFC-skogstandard. 
    • det foretas registreringer på hele eiendommen.
    • resultatet av registreringene leveres til kommunen for oppdatering av eksisterende viltkart

Håndholdt datautstyr for registrering av skogbruksplandata i felt

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • kjøp av teknisk utstyr

Digitale skogbruksplankart til bruk i GPS

Midler i fondet kan brukes til

  • digitale skogbruksplankart til bruk i GPS

Kommunen vil vurdere i det enkelte tilfellet hvor stort beløp som kan dekkes på skogfond, ut fra hva som er faglig og økonomisk forsvarlig. Hvis det digitale skogbruksplankartet involverer flere skogeiere forutsettes det at eventuelle nødvendige avtaler om rettigheter til bruk av skogbruksplandata er inngått.

Landskapsplan

Midler fra fondet kan brukes til

  • utarbeidelse av landskapsplan som har til hensikt å synliggjøre, avveie og ivareta hensyn til biologisk mangfold, kulturminner, landskapsbilde og friluftsliv etter standardene i Levende skog

Avvirkningsanalyser

Midler fra fondet kan brukes til

  • utarbeidelse av avvirkningsanalyser som beregner forventet eller potensielt avvirkningskvantum under ulike forutsetninger

Det forutsettes at arbeidet er gjennomført på en faglig god måte, at planen tar hensyn til lokale driftsforhold og miljøverdier, og at arbeidet er dokumentert slik at det kan framlegges for kontroll i ettertid. 

Juletreproduksjon 

Produksjon av juletrær 

Midler fra fondet kan brukes til

  • etablering av felt for juletre- og pyntegrøntproduksjon, i etableringsfasen

Etableringsfasen er kalenderåret hvor plantingen skjer, pluss det påfølgende kalenderåret. Kostander knyttet til etablering av et nytt juletrefelt, og kostander i forbindelse med reetablering for nytt omløp vurderes likt.

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak

Forberedelseskostnader før planting

Midler fra fondet kan brukes til

  • forberedelseskostnader før planting som er nødvendig for å sikre god etablering

Dette gjelder for eksempel ugressbekjempelse og jordbearbeiding.

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • mer omfattende tiltak som utføres for å legge til rette for rasjonell drift i produksjonsfasen

Dette gjelder for eksempel fjerning av stubber.

Drenering av juletrefelt

Midler fra fondet kan brukes til

  • drenering, når dette skjer i forbindelse med etablering

Opparbeidelse av veier i juletrefelt

Produksjonene på et juletrefelt er å betrakte som skogproduksjon, og bruk av skogfond følger derfor de generelle retningslinjer i forhold til bygging og vedlikehold av skogsveier.

Inngjerding mot vilt

Midler fra fondet kan brukes til

  • inngjerding som har som formål å stenge viltet ute fra feltet, inklusive elektronisk viltavverging der dette er mest hensiktsmessig

Bekjempe ugress, lus og sopp

Midler fra fondet kan brukes til

  • ugrasbekjempning som gjennomføres i etableringsfasen
  • bekjempelse av lus og sopp hvis dette skjer i etableringsfasen

Gjødsling

Midler fra fondet kan brukes til

  • nødvendig gjødsling, hvis dette skjer i etableringsfasen

Kvalitetsfremmende tiltak

idler fra fondet kan ikke brukes til

  • kvalitetsfremmende tiltak i produksjonstiden, som forming og toppskuddreduksjon

Om bruttoverdi

Midler som avsettes til skogfond skal basere på virkets bruttoverdi. For juletrær betyr dette verdien ved salg til grossist, men uten eventuelle kostnader til transport, emballasje eller lignende. 

Kurs, grensemerking, forsikring o.a. 

Kursutgifter

Midler fra fondet kan brukes til

  • kostnader til kursavgift og kursmateriell ved kurs knyttet til skogens drift
  • autorisasjonskurs i sprøyting, for eksempel Aktivt Skogbruk kurs

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • ordinære sprøytekurs der hensikten er å bli autorisert med sprøytesertifikat for jordbruksformål
  • timer for egen tid brukt på kurset

Kurs for midlertidig ansatte 

Midler fra fondet kan brukes til

  • dokumenterte utgifter til kurs for midlertidig ansatte kan dekkes med skogfond

Det er en forutsetning at kostnaden står i rimelig forhold til kostnaden for skogsarbeidet som utføres av den aktuelle arbeidstageren.

Serviceavgiften fra skogeierandelslagene 

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • serviceavgiften fra skogeierandelslagene

Oppmerking av eiendomsgrenser

Midler fra fondet kan brukes til

  • oppmerking av eiendomsgrenser, når det skjer et jordskifte

Jordskiftesaker

Midler fra fondet kan brukes til

  • grensemerking og håndlangerutgifter for å få utført merking

Denne kostnaden inngår ofte som en andel av et gebyr på faktura fra jordskifteretten.

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • saksomkostninger ved selve jordskiftesaken
  • skogeiers eventuelle utgifter i forbindelse med merking av eiendomsgrenser
  • grunngebyr, partsgebyr, meddommer og advokater, dekkes i utgangspunktet ikke

Premie for ansvarsforsikring av skogsveier

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • premie for ansvarsforsikring av skogsveier

Miljøtiltak 

Investering i alternative transportmetoder

Midler fra fondet kan brukes til

  • enkle driftsveier, vinterdrifttraseer, fløtningsinnretninger og andre avvirkningsfremmende investeringer i områder der det er restriksjoner på veibygging

Tilrettelegge for allmenn ferdsel på eiendommen 

Midler fra fondet kan brukes til

  • ekstra kostander ved skogbrukstiltak som legger til rette for ferdsel og framkommelighet, eller for å unngå konflikt ved framtidig drift ved å legge til rette for ferdsel

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • generelle ferdselstiltak som ikke har noen sammenheng med skogens drift

Reparere skader etter drift 

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • utbedring av midlertidige driftsveier, terrengskader og hjulspor
  • opprydding av kvist i stier og løyper

Normale hensyn under skogdrift er pålagt etter skogbruksloven, og regnes som driftskostnader.

Midlertidige bruer

Midler fra fondet kan brukes til

  • entreprenørens ekstra arbeidstimer til å legge på plass og fjerne brua ute i terrenget, når hele brukonstruksjonen fjernes etter bruk, og bekkebunn og banker ikke skades av tiltaket

Kostnaden bør ikke overstige 5 000 kroner per bru, og det forutsettes at den faktiske kostnaden for etablering av brua framgår på faktura fra entreprenør.

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • kostnader til tømmer, lemmer, matter eller annet materiell som benyttes for å bygge den midlertidige brua

Midlertidige bruer er enklere konstruksjoner som etableres i sammenheng med skogsdrifter for å unngå skader ved kryssing av bekker eller små elver. En midlertidig bru skal etableres slik at vannet renner fritt under brua i bruksperioden, og en slik bru benyttes der hvor ordinær kavlelegging ikke ivaretar hensyn til miljøverdier i vassdraget på tilstrekkelig måte. Nødvendighet av et slikt tiltak vurderes ut fra forekomst av miljøverdier nedstrøms i vassdraget, samt eventuell erosjonsfare. 

Tapte inntekter ved å sette igjen trær, kantsoner og biologisk verdifulle biotoper 

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • erstatning for å la være å hogge

Det må være tatt en konkret kostnad eller investering for å kunne få refundert skogfond. 

Skjøtsel av kantsoner, kulturminner og biologisk verdifulle biotoper 

Midler fra fondet kan brukes til

  • skjøtsel av kantsoner, kulturminner og biologisk verdifulle biotoper, hvis bevaring av kantsoner, kulturminner og biotoper fordrer spesiell skjøtsel

Kan skogfond dekke kostnader ved frivillig vern 

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • kostander ved frivillig vern, da dette anses om del av en forhandlingsprosess som må dekkes av erstatningsutmålingen

Utarbeidelse av landskapsplan

Midler fra fondet kan brukes til

  • utarbeidelse av landskapsplan som har til hensikt å synliggjøre, avveie og ivareta hensyn til biologisk mangfold, kulturminner, landskapsbilde og friluftsliv etter standardene i Levende skog

Bioenergi 

Bioenergitiltak

Midler fra fondet kan brukes til

  • varige investeringer for produksjon av varme kan dekkes, slik som fyrhus, fyrkjele, flisinnmating og bygg for tørking/lagring av flis

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • driftskostnader eller løst utstyr til hogst, transport og flishogging
  • kostnader til ledningsnett eller installasjoner hos varmekjøper

Bioenergianlegg  

Midler fra fondet kan brukes til

  • nyinvesteringer og etablering av ny varmeproduksjon
  • utvidelse av varmeproduksjonen i et eksisterende anlegg

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • overtakelse av eksisterende anlegg

Investeringer for produksjon av ved, pellets eller annet brensel 

Midler fra fondet kan ikke brukes til:

  • investeringer for produksjon av ved, flis og pellets for levering, da dette ikke regnes som produksjon av ferdig varme

Prosjekter der man produserer varme i et felles eid anlegg 

Midler fra fondet kan ikke brukes til

  • kjøp av aksjer og andeler i et varmeanlegg
  • investering i teknisk utstyr i et felles varmeanlegg som er eid av flere

Varmeanlegg med flere eiere faller utenfor skogfondsordningen, uavhengig av hvordan eierskapet er organisert. Hvis skogeieren har eierskapet til hele varmeanlegget, kan skogfond brukes til de varige tekniske investeringene.

Om generelle forutsetninger

Råstoff til varmeproduksjon

Det må ikke benyttes råstoff fra egen skog ved varmeproduksjon for å dekke investeringer eller kostander med midler fra skogfond. Produksjonen skal imidlertid i hovedsak være basert på råstoff som kommer fra egen skog, eller andre skogeiendommer i nærområdet. Det kan benyttes andre energikilder som tilleggsfyring, for eksempel strøm, olje, innkjøpt pellets og råstoff fra jordbruket, men bare som supplement i visse perioder. 

Lokalisering av bioenergianlegg  

Bioenergianlegget må ikke være lokalisert på egen eiendom for å dekke investeringer og kostander med midler fra skogfond. Anlegget må imidlertid være plassert i skogeiendommens nærområde, optimalt i forhold til varmekjøperen. Det er kommunen som avgjør hva som naturlig hører til eiendommens nærområde, noe som også kan variere med type prosjekt. Beveger man seg over kommunegrensen vil man som oftest være utenfor nærområdet. 

75 prosent av varmeproduksjonen må være egnet til å leveres til andre

For å kunne benytte skogfond forutsettes det at prosjektet kan vise til realistiske planer om at 75 - 100 prosent av ferdig produsert varme skal selges til andre. Grensen på 75 prosent er satt for at prosjekter skal kunne realiseres med skogfond, selv om noe av varmen går til eget bruk. Hvis mer enn 25 prosent går til eget bruk, kan ingen av investeringene dekkes av skogfond.

Varme levert til boliger som benyttes av skogeier eller skogeiers husly til boformål eller kårbolig, eller varme levert til driftsbygninger som inngår i eiendommens ordinære landbruksproduksjon, regnes som varme til eget bruk. Varme levert til boliger og driftsbygninger som leies ut til andre i ordinært leieforhold regnes som varmelevering til andre. Levering av varme til foretak organisert som AS, ANS eller DA, som skogeier har eierandeler i, kan regnes som levering til andre når virksomheten ikke inngår i eiendommens ordinære landbruksproduksjon.

Med ordinær landbruksproduksjon menes her husdyrproduksjon og planteproduksjon med tilhørende lagerrom, som normalt ikke skilles ut fra eiendommens virksomhet som egne AS. Eksempler på virksomhet som kan dekkes med skogfond, når virksomheten er organisert som AS, ANS eller DA, er verksteddrift, turistbedrifter, småindustri, omsorgstilbud og lignende. 

Kommunen skal forhåndsgodkjenne bioenergititak

Kommunen skal forhåndsgodkjenne bioenergitiltak som skal dekkes med midler fra skogfond.

Skogfondet skal primært sikre et bærekraftig skogbruk der skogen blir forynget og skjøttet etter hogst. En bioenergiinvestering kan være omfattende i forhold til skogens størrelse og skogfondsreserve. Hvis det er klare behov for foryngelsestiltak eller ungskogpleie, kan kommunen avgrense utbetalinger fra skogfondet til andre formål og sette vilkår om at nødvendige skogkulturinvesteringer blir gjennomført før investeringer i bioenergitiltak med skogfond godkjennes. 

Udekkede investeringer 

Udekket investering

Midler fra fondet kan brukes til

  • udekkede investeringer eller tiltak

En udekket investering er en investering eller et tiltak som er registrerte på skogfondskonto, men som ikke er dekt med skogfond. §12 i forskriften gir regler for hvordan disse investeringene kan dekkes med skogfondsmidler på et senere tidspunkt. 

Hva menes med ‘større investeringer’ i §12 i skogfondsforskriften? 

Med ‘større investering’ menes investeringer innenfor en av de tre formålene veibygging (§11.2), skogbruksplanlegging (§11.5) og bioenergi (§11.6). 

Om løpetid for udekkede investeringer

Løpetiden for udekkede investeringer ved bygging av skogsveier er i forskriften satt til totalt fem år (inkl. investeringsåret). I spesielle tilfeller, hvor en skogeier ikke har anledning til å gjennomføre avvirkning på noen deler av sin eiendom innen denne fristen, kan han søke kommunen om å forlenge løpetiden med inntil to år. Dette betyr også at skogeier da får bedre tid til host med mulighet for utnytting av skogfond. 
Et eksempel hvor det kan være aktuelt å søke, er en skogeier som investerer i et felles veianlegg, og hvor han ikke kan benytte veien til avvirkning før det har gått fire eller flere år av anleggs- og investeringsperioden. Det er en forutsetning at skogeier ikke har annen skog som kan avvirkes i samme periode. 

Relevant regelverk