1. Myndighet
Merkenemnda kan vedta utfyllende retningslinjer for utforming av merker for forvaltning av merkesystemet i Øst-Finnmark. Merkenemnda har etter reindriftsloven § 38 første ledd tredje og fjerde setning ansvaret for påse at merker har en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted.
Merkenemnda skal, under ivaretakelse av hensynet til en velordnet reindrift, søke å bevare tradisjonell bruk og utforming av merker, blant annet skal tradisjonelle familiereinmerker søkes bevart for familien.
2. Definisjoner
2.1 Grunnmerke - vuođđomearka
Opprinnelig reinmerke uten endringer.
Fra grunnmerket utledes familiens merketype.
2.2 Merketype - mearkaoalli
Hovedsnitt og bisnitt inne i hovedsnitt, som utgjør reinmerkets særegne hovedtrekk.
Beskrivelse:
Familiens merketype er utledet fra slektas grunnmerke og videreføres når hovedsnitt og bisnitt inn i hovedsnittet er bevart.
2.3 Merkebasis - mearkavuođđu
Reinmerkets særegenheter på nivå av bisnitt, som danner forskjellen mellom grunnmerkene innenfor samme merketype.
Beskrivelse:
Nye reinmerker oppstår når barn får utledet snittendringer fra en av foreldrenes merketyper og snittendringene utgjør forskjell og danner reinmerkets særegenhet. Hvert barns utledede reinmerke blir i neste omgang grunnmerke til vedkommendes etterkommere og som må opprettholdes som merkebasis når etterkommere søker om nye reinmerker.
3. Merkesnitt
3.1 Hovedsnitt - váldosánit
Hovedsnitt er større snitt som er lett å se i reinøret:
Gieška, hoaŋka, rastá, guobir, njavki, skivdnji, lottegazza, gáhppálat i geaiggobeallji.
I geaiggobealji (merke uten hovedsnitt) er gáhppálat viktig snitt og utgjør tydelig forskjell og kjennetegn. Gáhppálat i geaiggobeallji utgjør reinmerkets karakteristiske trekk og særegenhet, se 2.2 og 2.3.
3.2 Bisnitt - smávvasánit
Utledninger som kommer i tillegg til hovedsnittene, for eksempel bihttá, sárggis, gáhppálat, luddestat, ráigi.
Luddestat er et bisnitt. Likevel er kun luddestat i ørespissen et viktig snitt og utgjør tydelig forskjell og kjennetegn. Det utgjør i geaiggobeallji reinmerkets karakteristiske trekk og særegenhet, se 2.2 ja 2.3.
3.3 Geaiggobeallji - reinmerke uten hovedsnitt og jalgat - reinmerke uten bisnitt
Geaiggobeallji (reinmerke uten hovedsnitt), og jalgat (reinmerke uten bisnitt) utgjør merketype, basismerke og reinmerket likestilt med reinmerker som har hovedsnitt og bisnitt, se 2.2 og 2.3.
4. Grunnprinsipp
4.1
Grunnprinsippet i merkeskjønnet er at reinmerke til barn og øvrige nye reinmerker, skal utledes fra forelderens reinmerke. Utledningen skal gjøres kun fra den ene forelderens reinmerke, slik at den ene forelderens hovedsnitt beholdes og endringen gjøres med bisnitt.
Hvis foreldrene tilhører hvert sitt reinbeitedistrikt, skal reinmerket søkes utledet fra den forelderen sitt reinmerke som tilhører den siidaen/det distriktet som reinmerket søkes til.
Reinmerket søkes utledet fra den forelderens reinmerke/merketype som søker utleder sin reindriftsrett fra etter reindriftslovens § 32
4.2
Søkes det reinmerke for ektefelle/samboer, som ikke har rett til reinmerke i henhold til reindriftslovens § 32 første og andre ledd, men som får rett til reinmerke etter reindriftslovens § 32 tredje ledd, skal det søkes utledning fra ektefellens/samboerens reinmerke.
5. Unntak fra grunnprinsippet
5.1
Merkenemnda kan vurdere unntak fra grunnprinsippet dersom:
5.2
Foreldrenes merketyper er uttømt og det omsøkte reinmerket/merketypen tilhører en slektning i rett oppstigende linje, og merket er/har vært i bruk i deres siida/distrikt.
Det vises til NOU 2001:35, pkt 9.4.2.1:
“utformingen av merket kan også ha utgangspunkt i hovedsnittene til slektninger i oppadstigende linje, som besteforeldre, onkler og tanter."
eller
5.3
hvis det ikke på noen måte er mulig å utforme utledning fra merket, se 5.2, da vil en ny merketype kunne vurderes.
6. Forbehold
Merkenemnda er gitt en vid faglig kompetanse for å ivareta merkesystemet og dets nyanser. Av den grunn er ikke retningslinjene uttømmende.
7. Språk
Retningslinjene er skrevet på (nord)samisk og oversatt til norsk. Oppstår det tvil, har samisk språk forrang.
Godkjente hovedsnitt i Øst-Finnmark
Definisjon
Hovedsnitt – større snitt som lett ses på reinøret, eks. gieška, hoaŋka, rastá, guobir, njavki, skivdnji, lottegazza. I noen snittkombinasjoner kan både luddestat og gáhppálat fungere som hovedsnitt.
Når det er bare luddestat på ørespissen, kan luddestat fungere som hovedsnitt i geaiggobealji.
Godkjente bisnitt i Øst-Finnmark
Bisnitt – mindre snitt som kommer i tillegg til hovedsnitt, som bihttá, sárggis, gáhppálat, luddestat og ráigi. Når det er bare luddestat i ørespissen er luddestat hovedsnitt.
Merkesnitt/snittkobinasjoner som ikke er godkjent i Øst-Finnmark reinbeiteområde
Merkenemnda i Øst-Finnmark har i sak 26/97, 45/01 og senere i 2013 i sak 02/13 vedtatt at njavke- ja skivdnjelahkki, skivdnjegeažes luddestat, rastá ja nihttá, n-ruehkie ovddal ja o-kruehkie maŋil, stuorra bihttá ja 4 bihttá godkjennes ikke som merkesnitt.
