Til hovedinnhold

Retningslinjer for reinmerker for Øst-Finnmark

Merkenemndas utfyllende retningslinjer for utforming av reinmerker for Øst-Finnmark reinbeiteområde.

1. Myndighet  

Merkenemnda kan vedta utfyllende retningslinjer for utforming av merker for forvaltning av merkesystemet i Øst-Finnmark. Merkenemnda har etter reindriftsloven § 38 første ledd tredje og fjerde setning ansvaret for å påse at merker har en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted.  

Merkenemnda skal, under ivaretakelse av hensynet til en velordnet reindrift, søke å bevare tradisjonell bruk og utforming av merker, blant annet skal tradisjonelle familiereinmerker søkes bevart for familien.  

Merkenemnda for Øst-Finnmark reinbeiteområde har, 24. januar 2017, vedtatt retningslinjer for utforming av reinmerker.  

Retningslinjene er godkjent i Reindriftsstyret 20.april 2017  

2. Definisjoner  

2.1  

Grunnmerke (Vuođđomearka) – opprinnelig reinmerke uten endringer. 

Fra grunnmerket utledes familiens merketype. Fra grunnmerket utledes familiens merketype.  

2.2  

Merketype (Mearkaoalli) - Hovedsnitt og bisnitt inne i hovedsnitt, som utgjør reinmerkets særegne hovedtrekk. 

Beskrivelse:  

Familiens merketype er utledet fra slektas grunnmerke og videreføres når hovedsnitt og bisnitt inn i hovedsnittet er bevart.  

2.3  

Merkebasis (Mearkavuođđu) – Reinmerkets særegenheter på nivå av bisnitt, som danner forskjellen mellom grunnmerkene innenfor samme merketype. 

Beskrivelse:  

Nye reinmerker oppstår når barn får utledet snittendringer fra en av foreldrenes merketyper og snittendringene utgjør forskjell og danner reinmerkets særegenhet. Hvert barns utledede reinmerke blir i neste omgang grunnmerke til vedkommendes etterkommere og som må opprettholdes som merkebasis når etterkommere søker om nye reinmerker.  

3. Merkesnitt  

3.1  

Hovedsnitt (Váldosánit) - hovedsnitt er større snitt som er lett å se i reinøret: 

Gieška, hoaŋka, rastá, guobir, njavki, skivdnji, lottegazza, gáhppálat i geaiggobeallji.  

I geaiggobealji (merke uten hovedsnitt) er gáhppálat viktig snitt og utgjør tydelig forskjell og kjennetegn. Gáhppálat i geaiggobeallji utgjør reinmerkets karakteristiske trekk og særegenhet, se 2.2 og 2.3.  

3.2  

Bisnitt (smávvasánit ) - utledninger som kommer i tillegg til hovedsnittene, f.eks. bihttá, sárggis, gáhppálat, luddestat, ráigi.Utledninger som kommer i tillegg til hovedsnittene, f.eks. bihttá, sárggis, gáhppálat, luddestat, ráigi.  

Luddestat er et bisnitt. Likevel er kun luddestat i ørespissen et viktig snitt og utgjør tydelig forskjell og kjennetegn. Det utgjør i geaiggobeallji reinmerkets karakteristiske trekk og særegenhet, se 2.2 ja 2.3.  

3.3  

Geaiggobeallji (reinmerke uten hovedsnitt), og jalgat (reinmerke uten bisnitt) utgjør merketype, basismerke og reinmerket likestilt med reinmerker som har hovedsnitt og bisnitt, se 2.2 og 2.3. 

4. Grunnprinsipp  

4.1  

Grunnprinsippet i merkeskjønnet er at reinmerke til barn og øvrige nye reinmerker, skal utledes fra forelderens reinmerke. Utledningen skal gjøres kun fra den ene forelderens reinmerke, slik at den ene foreldrens hovedsnitt beholdes og endringen gjøres med bisnitt.  

Hvis foreldrene tilhører hvert sitt reinbeitedistrikt, skal reinmerket søkes utledet fra den forelderen sitt reinmerke som tilhører den siidaen/det distriktet som reinmerket søkes til.  

Reinmerket søkes utledet fra den forelderens reinmerke/merketype som søker utleder sin reindriftsrett fra etter reindriftslovens § 32.  

4.2  

Søkes det reinmerke for ektefelle/samboer, som ikke har rett til reinmerke i hht til reindriftsslovens § 32 første og andre ledd, men som får rett til reinmerke etter reindriftslovens § 32 tredje ledd, skal det søkes utledning fra ektefellens/ samboerens reinmerke.  

5. Unntak fra grunnprinsippet  

5.1  

Merkenemnda kan vurdere unntak fra grunnprinsippet dersom:  

5.2  

Foreldrenes merketyper er uttømt og det omsøkte reinmerket/merketypen tilhører en slektning i rett oppstigende linje, og merket er/har vært i bruk i deres siida/distrikt. 

Det vises til:  

NOU 2001:35, pkt 9.4.2.1.  

“utformingen av merket kan også ha utgangspunkt i hovedsnittene til slektninger i oppadstigende linje, som besteforeldre, onkler og tanter."  

eller  

5.3  

hvis det ikke på noen måte er mulig å utforme utledning fra merket, se 5.2, da vil en ny merketype kunne vurderes. 

6. Forbehold  

Merkenemnda er gitt en vid faglig kompetanse for å ivareta merkesystemet og dets nyanser. Av den grunn er ikke retningslinjene uttømmende.  

7. Språk  

Retningslinjene er skrevet på (nord)samisk og oversatt til norsk. Oppstår det tvil, har samisk språk forrang.

Godkjente hovedsnitt i Øst-Finnmark 

Definisjon 

Hovedsnitt – større snitt som lett ses på reinøret, eks. gieška, hoaŋka, rastá, guobir, njavki, skivdnji, lottegazza. I noen snittkombinasjoner kan både luddestat og gáhppálat fungere som hovedsnitt. 

Gieška

Illustrasjon av Gieška

Hoaŋka  

Illustrasjon av Hoaŋka

Rastá  

Illustrasjon av Rastá

Guobir  

Illustrasjon av Guobir

Njavki  

Illustrasjon av Njavki

Skivdnji  

Illustrasjon av Skivdnji

Lottegazza  

Illustrasjon av Lottegazza

Gáhppálat i geaiggobealji kan fungere som hovesnitt 

Illustrasjon av Gáhppálat i geaiggobealji som kan fungere som hovesnitt

Luddestat på ørespissen i geaiggobeallji  

Illustrasjon av Luddestat på ørespissen i geaiggobeallji

Når det er bare luddestat på ørespissen, kan luddestat fungere som hovedsnitt i geaiggobealji. 

Godkjente bisnitt i Øst-Finnmark  

Bisnitt – mindre snitt som kommer i tillegg til hovedsnitt, som bihttá, sárggis, gáhppálat, luddestat og ráigi. Når det er bare luddestat i ørespissen er luddestat hovedsnitt.  

Bihttá 

Illustrasjon av Bihttá

Sárggis 

Illustrasjon av Sárggis

 Ráigi

  

Illustrasjon av Ráigi

gáhppálat 

 

Illustrasjon av gáhppálat

Luddestat inn i annet snitt.  

Illustrasjon av Luddestat inn i annet snitt

Luddestat er bisnitt når den ligger innenfor et annet snitt 

Illustrasjon av Luddestat som bisnitt når den ligger innenfor et annet snitt

Merkesnitt/snittkobinasjoner som ikke er godkjent i Øst-Finnmark reinbeiteområde  

Merkenemnda i Øst-Finnmark har i sak 26/97, 45/01 og senere i 2013 i sak 02/13 vedtatt at njavke- ja skivdnjelahkki, skivdnjegeažes luddestat, rastá ja nihttá, n-ruehkie ovddal ja o-kruehkie maŋil, stuorra bihttá ja 4 bihttá godkjennes ikke som merkesnitt.  

Njavkelahkki 

Illustrasjon av Njavkelahkki

Skivdnjelahkki 

 

Illustrasjon av Skivdnjelahkki

Skivdnjegeažes luddestat 

Illustrasjon av Skivdnjegeažes luddestat

Rastá ja nihttá

Illustrasjon av Rastá ja nihttá

  

n ovddal  

o maŋil  

Illustrasjon av n ovddal  og o maŋil

Stuorra bihttá

Illustrasjon av Stuorra bihttá

4 bihttá

Illustrasjon av 4 bihttá

Merkesnitt i Øst-Finnmark reinbeiteområde  

Godkjente hovedsnitt i Øst-Finnmark  

Definisjon:  

Hovedsnitt – større snitt som lett ses på reinøret , eks.  

gieška, hoaŋka, rastá, guobir, njavki, skivdnji, lottegazza.  

I noen snittkombinasjoner kan både luddestat og gáhppálat fungere som hovedsnitt.  

Gieška  

Hoaŋka  

Rastá  

Guobir  

Njavki  

Skivdnji  

Lottegazza  

Gáhppálat i geaiggobealji kan fungere som hovesnitt.  

Luddestat på ørespissen i geaiggobeallji  

Når det er bare luddestat på ørespissen, kan luddestat fungere som hovedsnitt i geaiggobealji. Retningslinjer godkjent i Reindriftsstyret 20.april 2017 Side 5 av 6  

Godkjente bisnitt i Øst-Finnmark  

Bisnitt – mindre snitt som kommer i tillegg til hovedsnitt, som  

bihttá, sárggis, gáhppálat, luddestat og ráigi.  

Når det er bare luddestat i ørespissen er luddestat hovedsnitt.  

Bihttá  

Sárggis  

Ráigi  

gáhppálat  

Luddestat inn i annet snitt.  

Luddestat er bisnitt når den ligger innenfor et annet snitt  

Merkesnitt/snittkobinasjoner som ikke er godkjent i Øst-Finnmark reinbeiteområde  

Merkenemnda i Øst-Finnmark har i sak 26/97, 45/01 og senere i 2013 i sak 02/13 vedtatt at njavke- ja skivdnjelahkki, skivdnjegeažes luddestat, rastá ja nihttá, n-ruehkie ovddal ja o-kruehkie maŋil, stuorra bihttá ja 4 bihttá godkjennes ikke som merkesnitt.  

1)Njavkelahkki Retningslinjer godkjent i Reindriftsstyret 20.april 2017 Side 6 av 6  

2) Skivdnjelahkki:  

3) Skivdnjegeažes luddestat  

4) Rastá ja nihttá:  

5) n ovddal  

6) o maŋil  

7) Stuorra bihttá:  

8) 4 bihttá: