Retningslinjer for reinmerker for Troms

1. Myndighet

Merkenemnda kan vedta utfyllende retningslinjer for utforming av merker for forvaltning av merkesystemet i Troms.

Merkenemnda har etter reindriftsloven § 38 første ledd tredje setning ansvaret for å påse at merker har en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted. Merkenemnda skal, under ivaretakelse av hensynet til en velordnet reindrift, søke å bevare tradisjonell bruk og utforming av merker, blant annet skal tradisjonelle familiereinmerker søkes bevart for familien, jamfør reindriftslovens § 38 første ledd, fjerde setning.

I Troms reinbeiteområde har man både lulesamiske og nordsamiske merketradisjoner. Disse merketradisjonene skal respekteres ved godkjenning av reinmerker.

2. Mearkasánit

2.1 Hovedsnitt

Større snitt som er lett å se på reinøre:
gieška, hoaŋka, gaskat, guobir, skivdnji ovddal/maŋil, lottigazza og gaskat ja nihtta.

2.1.1 Geaiggobealji og vatnja

I geaiggobealji (merke uten hovedsnitt) er vatnja et viktig snitt og kjennetegn som utgjør reinmerkets karakteristiske trekk og særegenhet.

2.2 Bisnitt

Bisnitt er mindre snitt (endringer) som kommer i tillegg til hovedsnitt:
ceahkkes, sárggaldat, vatnja, luddestat og moskoráigi/ráigi.

2.2.1 Geaiggobealji og luddestat

I geaiggobealji (merke uten hovedsnitt) er luddestat i ørespiss et viktig og tydelig kjennetegn som utgjør reinmerkets karakteristiske trekk og særegenhet.

2.3 Fravær av hovedsnitt og bisnitt - geaiggobealji og jalgat

Geaiggobealjii (fravær av hovedsnitt) og jalgat (fravær av bisnitt) utgjør merketype og reinmerker likestilt med reinmerker som har hovedsnitt og bisnitt.

3. Definisjoner

3.1 Grunnmerke

Grunnmerke er opprinnelige merke foruten endringer som senere er tilføyd i utledede merker.

3.2 Merketype

Merketype er hovedsnitt og bisnitt innenfor hovedsnitt som gir rammen for merkets særegne hovedtrekk.

Familiens merketype er utledet fra slektens grunnmerke og videreføres når hovedsnitt og bisnitt inn i hovedsnitt blir opprettholdt.

3.3 Tradisjonell familiemerke - árbevirolaš sohkamearka

Tradisjonell familiemerke (árbevirolaš sohkamearka) - nedarvet merke som uforandret har blitt overført fra tidligere generasjon til nåværende innenfor nær familie.

3.4 Utledet merke

Utledet merke –ett spesifikt merke med bisnitt som skiller den fra andre merker som hører inn under samme grunnmerke.

4. Grunnprinsippet i merkeskjønnet

Grunnprinsippet er at et nytt merke skal utledes fra merketypen til den personen som søker utleder sin reindriftsrett fra etter reindriftslovens § 32, og forskjellen skal markeres med endringer på bisnittnivå (utledet merke).

Et utledet reinmerke skal søkes registrert i samme siida/det distrikt som reinmerket det søkes utledning fra tilhører.

Søkes det om reinmerke til ektefelle/samboer som ikke selv har rett til reinmerke jamfør reindriftslovens § 32 første og andre ledd, men som får rett til reinmerke etter reindriftsloven § 32 tredje ledd, skal det søkes om utledning fra samboerens/ektefellens reinmerke.

5. Unntak fra grunnprinsippet

5.1

Merkenmenda kan vurdere å fravike grunnprinsippet hvis samtlige vilkårene er oppfylt:

Foreldrenes merketyper må være uttømt,
Merket som søkes brukt som utgangspunkt skal tilhøre slekting i oppadstigende linje, og
Merket som søkes brukt som utgangspunkt skal være i brukt/vært i bruk i samme siida/distrikt som søker skal tilhøre.

Det vises til NOU 2001:35, pkt 9.4.2.1:
“utformingen av merket kan også ha utgangspunkt i hovedsnittene til slektninger i oppadstigende linje, som besteforeldre, onkler og tanter.”

5.2

Hvis det ikke er mulig å utledet ett merke etter prinsippene i punkt 5.1, så kan man vurdere en helt ny merketype.

6. Språk

Ved motstrid mellom den samiske og den norske versjonen av retningslinjene for merkenemndas saksbehandling skal den samiske versjonen ha forrang.

7. Hovedsnitt og bisnitt som kan brukes

Ved søknad om godkjenning av reinmerke vil det være de merkesnittene som ble vedtatt av Merkenemnda for Troms i sak ST 1/15 som tradisjonelle merkesnitt i Troms, som skal brukes.