Til hovedinnhold

Retningslinjer for reinmerker for Vest-Finnmark

Merkenemndas utfyllende retningslinjer for utforming av reinmerker for Vest-Finnmark reinbeiteområde.

1. Myndighet 

Merkenemnda kan vedta utfyllende retningslinjer for utforming av merker for forvaltning av merkesystemet i Vest-Finnmark. Merkenemnda har etter reindriftsloven § 38 første ledd tredje og fjerde setning ansvaret for å påse at merker har en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted. 

Merkenemnda skal, under ivaretakelse av hensynet til en velordnet reindrift, søke å bevare tradisjonell bruk og utforming av merker, blant annet skal tradisjonelle familiereinmerker søkes bevart for familien. 

Merkenemnda for Vest – Finnmark reinbeiteområde har, 6. januar 2017, vedtatt retningslinjer for utforming av reinmerker. 

Retningslinjene er godkjent i Reindriftsstyret 6. februar 2017. 

2. Definisjoner 

2.1  

Grunnmerke (Vuođđomearka) – opprinnelig reinmerke uten endringer. Fra Grunnmerket utledes familiens merketype.   

 2.2  

Merketype (Mearkaoalli) – hovedsnitt og bisnitt inne i hovedsnitt, som utgjør reinmerkets særegne hovedtrekk.  

Beskrivelse:  

Familiens merketype er utledet fra slektas grunnmerke og videreføres når hovedsnitt og bisnitt inn i hovedsnittet er bevart.  

2.3  

Merkebasis (Mearkavuođđu) er ––reinmerkets særegenheter på nivå av bisnitt, som danner forskjellen mellom grunnmerkene innenfor samme merketype.  

Beskrivelse:  

Nye reinmerker oppstår når barn får utledet snittendringer fra en av foreldrenes merketyper og snittendringene utgjør forskjell og danner reinmerkets særegenhet. Hvert barns utledede reinmerke blir i neste omgang grunnmerke til vedkommendes etterkommere og som må opprettholdes som merkebasis når etterkommere søker om nye reinmerker. 

3. Merkesnitt  

3.1  

Hovedsnitt (Váldosánit) – hovedsnitt er større snitt som er lett å se i reinøret:  

Gieška, hoaŋka, gaskat, guobir, ovddalskivdnji, maŋilskivdnji, lottegazza,  

vatnja i geaiggobeallji.  

I geaiggobealji (merke uten hovedsnitt) er vatnja viktig snitt og utgjør tydelig forskjell og kjennetegn. Vatnja i geaiggobeallji utgjør reinmerkets karakteristiske trekk og særegenhet, se 2.2 og 2.3. 

3.2  

Bisnitt (smávvasánit ) – utledninger som kommer i tillegg til hovedsnittene, f. eks. ceahkes, sárggaldat, vatnja, luddestat, ráigi.  

Luddestat er et bisnitt. Likevel er kun luddestat i ørespissen et viktig snitt og utgjør tydelig forskjell og kjennetegn. Det utgjør i geaiggobeallji reinmerkets karakteristiske trekk og særegenhet, se 2.2 ja 2.3.  

3.3.  

Geaiggobeallji (reinmerke uten hovedsnitt), og jalgat (reinmerke uten bisnitt) utgjør merketype, basismerke og reinmerket likestilt med reinmerker som har hovedsnitt og bisnitt, se 2.2 og 2.3. 

4. Grunnprinsipp  

4.1  

Grunnprinsippet i merkeskjønnet er at reinmerke til barn og øvrige nye reinmerker, skal utledes fra forelderens reinmerke. Utledningen skal gjøres kun fra den ene forelderens reinmerke, slik at den ene foreldrens hovedsnitt beholdes og endringen gjøres med bisnitt.  

Hvis foreldrene tilhører hvert sitt reinbeitedistrikt, skal reinmerket søkes utledet  

fra den forelderen sitt reinmerke som tilhører den siidaen/det distriktet som reinmerket søkes til.  

Reinmerket søkes utledet fra den forelderens reinmerke/merketype som søker utleder sin reindriftsrett fra etter reindriftslovens § 32.  

4.2  

Søkes det reinmerke for ektefelle/samboer, som ikke har rett til reinmerke i hht til reindriftslovens § 32 første og andre ledd, men som får rett til reinmerke etter reindriftslovens § 32 tredje ledd, skal det søkes utledning fra ektefellens/ samboerens reinmerke.

5. Unntak fra grunnprinsippet  

5.1  

Merkenemnda kan vurdere unntak fra grunnprinsippet dersom:  

5.2  

Foreldrenes merketyper er uttømt og det omsøkte reinmerket/merketypen tilhører en slektning i rett oppstigende linje, og merket er/har vært i bruk i deres siida/distrikt.  

Det vises til:  

NOU 2001:35, pkt 9.4.2.1.  

“utformingen av merket kan også ha utgangspunkt i hovedsnittene til slektninger i oppadstigende linje, som besteforeldre, onkler og tanter."  

eller  

5.3  

hvis det ikke på noen måte er mulig å utforme utledning fra merket, se 5.2, da vil en ny merketype kunne vurderes. 

6. Forbehold  

Merkenemnda er gitt en vid faglig kompetanse for å ivareta merkesystemet og dets nyanser. Av den grunn er ikke retningslinjene uttømmende.

 

7. Språk  

Retningslinjene er skrevet på (nord)samisk og oversatt til norsk. Oppstår det tvil, har samisk språk forrang. 

Godkjente hovedsnitt

Definisjon 

Hovedsnitt er større snitt som lett ses på reinøret , for eksempel gieška, hoaŋka, gaskat, guobir, ovddal/maŋil skivdnji, lottegazza. 

I noen snittkombinasjoner kan både luddestat og vatnja fungere som hovedsnitt. 

Godkjente snitt i reinmerker for Vest-Finnmark reinbeiteområde 

Gieška 

Illustrasjon av Gieška

Hoaŋka  

Illustrasjon av Hoaŋka

Gaskat  

Illustrasjon av Gaskat

Guobir  

Illustrasjon av Guobir

Ovddalskivdnji  

Illustrasjon av Ovddalskivdnji

Maŋilskivdnji  

Illustrasjon av Maŋilskivdnji

Lottegazza 

Illustrasjon av Lottegazza

Vatnja i geaiggobealji kan fungere som hovesnitt. 

Illustrasjon av snittkombinasjoner med Vatnja i geaiggobealji som hovesnitt.

Godkjente bisnitt i Vest-Finnmark  

Bisnitt – mindre snitt som kommer i tillegg til hovedsnitt, som ceahkkes, sárggaldat, vatnja, luddestat og ráigi. 

Ceahkes  

Illustrasjon av Ceahkes

Sárggaldat  

Illustrasjon av Sárggaldat

Ráigi  

Illustrasjon av Ráigi

Vatnja  

Illustrasjon av  Vatnja

Luddestat inn i annet snitt 

Illustrasjon av Luddestat inn i annet snitt

Luddestat er bisnitt når den ligger innenfor et annet snitt 

Illustrasjon av at luddestat er bisnitt når den ligger innenfor et annet snitt.

Luddestat på ørespissen i geaiggobeallji. 

Illustrasjon av luddestat på ørespissen i geaiggobeallji.

Når det er bare luddestat på ørespissen, kan luddestat også fungere som hovedsnitt i geaiggobealji. 

Merkesnitt/snittkombinasjoner som ikke er godkjent  

Gjelder merkesnitt/snittkombinasjoner som ikke er godkjent i Vest-Finnmark reinbeiteområde. 

Merkenemnda i Vest-Finnmark har i 1986, under sak 96/86, vedtatt at snittene nihtta og skivdnjelahkki ikke lenger er tillatt i Vest-Finnmark. 

Nihtta 

Illustrasjon av Nihtta

Skivdnjelahkki  

Illustrasjon av Skivdnjelahkki

 

Reindriftsstyret har godkjent merkenemndas vedtak. 

Reindriftsstyrets enstemmige vedtak av 29.04.1987, áššis 14/87: 

“Reindriftsstyret godkjenner vedtaket av 22.05.86 i sak 96/86 i Merkenemnda for Vest-Finnmark som innebærer at nærmere beskrevne merkesnitt/snittkombinasjoner inntil videre ikke skal registreres i Vest-Finnmark reinbeiteområde. 

Tidligere registrerte reinmerker med angjeldelde snitt/snittkombinasjoner blir ikke berørt av forrige ledd i vedtaket.”