Skjøtsel av kystlynghei

En sterkt trua naturtype 

Kystlynghei er definert som en åpen, heiprega naturtype der vegetasjonen er utvikla gjennom tradisjonell skjøtsel med sviing og beiting over lang, lang tid. Kystlyngheiene er semi-naturlige, og er avhengige av skjøtsel for ikke å gro igjen. Kystlynghei er en sterkt trua naturtype som står i fare for å gå tapt hvis en ikke prioriterer skjøtsel av denne naturtypen. 

Skjøtsel av kystlynghei krever god planlegging 

Kystlyngheiene er skapt ved rydding av skog, lyngsviing, beiting og lyngslått. Lyngsviing er avgjørende både for opprettholdelse av ønsket artsinnhold i lyngheiene og det biologiske mangfoldet, og for sikring av godt og tilstrekkelig beitegrunnlag. Det er derfor viktig å planlegge lyngsviingen for flere år framover slik at man til enhver tid har den mosaikk av grasarealer og lyngarealer av forskjellig alder som er ønskelig. Ved planleggingen av brenning må man også ta hensyn til spesielle verdier knyttet til området, slik som fugl, kulturminner, landskapsestetikk og eventuelle erosjonsproblemer. Det er viktig å orientere seg om hvilke verdier som finnes i området gjennom forvaltningsorgan. 

Resultat 

Gjennom lang tids riktig skjøtsel med hovedsakelig brenning og beiting oppnår en livskraftig kystlyngheilokalitet – slik som på Jølleheia, Vest-Lista. 

I beste UKL-ånd skjøttes kystlyngheiene på Lista i tråd med skjøtselsplan gjennom aktiv drift. På denne måten er UKL-ordningen med på å legge til rette for tilpassinger i næringen slik at denne utvalgte naturtypen ikke bare kan bevares, men også kan benyttes i næringsøyemed.

Finansiering 

Det gis UKL-tilskudd til beiting og brenning av kystlynghei. På Vest-Lista gis et årlig UKL-tilskudd på omlag 36 000 kroner til skjøtsel av Jølleheia.