Til hovedinnhold

Restaurering av steingjerder på Vest-Lista

På Lista er perlerader med steingjerder restaurert og satt i stand ved hjelp av tilskuddsordningen for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Steingjerdene framstår som smykker i landskapet og er en viktig del av identiteten til Lista.

Grunneier Reinert Kjølleberg ved ferdig restaurert steingjerde på Kjølleberg 2015. Vest-Lista, Agder_Foto Ole Steffen Gusdal
Grunneier Reinert Kjølleberg ved ferdig restaurert steingjerde på Kjølleberg 2015. Vest-Lista, Agder_Foto Ole Steffen Gusdal

Et mangfold av steingjerder 

Steingjerder er et karakteristisk kulturlandskapselement i Listalandskapet. Kommunen ønsker å bevare dette særpreget og har helt siden satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) ble etablert gitt tilskudd til restaurering og istandsetting av steingjerder. 

Fra gammelt av er det stor forskjell på steingjerdene på Lista. De kan være enkle, doble, fint murt, uvørent murt, ha åpninger, være rettlinjede eller krummede. Felles er at de ligger i gamle eiendomsgrenser, som skille mot utmark, som vern av hage/tun eller murt opp som hegn for dyr. Gjennom årenes løp har arealbruken endret seg og opprinnelig formål og bruksverdi kan være en annen i dag. 

Vær og vind, jordbruksdrift og større beitedyr kan føre til at enkeltsteiner faller ned fra steingjerdene og blir liggende på bakken. Dette fører til at bonden må vike unna med traktor og redskaper i forbindelse med drift av arealene. Over tid kan det etableres en sone langs steingjerdene som ikke drives og som gror igjen slik at steingjerdene blir mindre synlige. 

Steingjerder på Hervoll 2012. Vest-Lista, Agder_Foto Ole Steffen Gusdal
Steingjerder på Hervoll 2012. Vest-Lista, Agder_Foto Ole Steffen Gusdal

Manuelt arbeid som krever godt samarbeid 

Flere lokale bønder er svært dyktige på slik restaurering. Der er også lokale entreprenører som har spesialisert seg på restaurering av steingjerder. 

Det legges til grunn at steingjerdene skal bygges opp igjen slik de ble bygd. Arbeidet skjer i stor grad manuelt og ved bruk av gravemaskin med klo for å løfte på plass store og tunge steiner. Arbeidet er avhengig av et godt samarbeid mellom håndmann (ofte bonden) og maskinfører der de i fellesskap «ser» hvordan steiner bør plasseres. 

Grunneier Tore Mikalsen i arbeid med restaurering av steingjerde på Penne 2014. Vest-Lista, Agder_Foto Ole Steffen Gusdal
Grunneier Tore Mikalsen i arbeid med restaurering av steingjerde på Penne 2014. Vest-Lista, Agder_Foto Ole Steffen Gusdal

Det kan være behov for mer stein til restaureringen og det kan være behov for å ta delstrekninger helt ned for deretter å bygge opp igjen – alt i alt et omfattende arbeid. Det står respekt av de lokale aktørene som har spesialisert seg på dette fagarbeidet! 

Resultat 

Mange gårdbrukere er blitt veldig flinke til å sette i stand steingjerdene, og de restaurerte steingjerdene («steinborjene») framstår som smykker i landskapet. De er en viktig del av identiteten til Lista. 

Steingjerder på Penne før og etter Foto Ole Steffen Gusdal og Oskar Puschmann
Steingjerder på Penne før og etter Foto Ole Steffen Gusdal og Oskar Puschmann

Finansiering 

I samsvar med områdeplan for UKL-Vest-Lista (2022) skal det utarbeides kostnadsoverslag av restaureringskyndig person eller -firma. Det gis tilskudd med inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. 

For steingjerder som vurderes ekstra viktig å bevare som kulturlandskapselement, men som ikke har praktisk nytte i dag, kan det gis inntil 100% tilskudd. Opp gjennom årene har det blitt bevilget mye UKL-midler til istandsetting av steingjerder. Der Riksantikvaren er grunneier har de gjerne også bidratt til finansieringen. 

Steingjerder på Vest-Lista, Agder_Foto Oskar Puschmann
Steingjerder på Vest-Lista, Agder_Foto Oskar Puschmann