Nasjonalt miljøprogram 2023 - 2026

Nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser gir føringer for de mål som landbruket setter for miljøarbeidet. Vi har miljømål på ulike nivå som vist i figuren under.

 

2.1 Internasjonale avtaler

Internasjonale klima- og miljøavtaler forplikter jordbrukssektoren til å sikre miljøverdier og ta miljøhensyn. De mest relevante avtalene og forpliktelsene er omtalt under. For en fullstendig oversikt, se vedlegg 1.

2.1.1 FNs bærekraftsmål

I tillegg er bærekraftsmål 14 Livet under vann og bærekraftsmål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst relevante for arbeidet med nasjonalt miljøprogram. Livet under vann påvirkes gjennom avrenning av næringsstoffer fra bl.a. landbruket, og anstendig arbeid og økonomiske forhold er avgjørende for bondens mulighet til å fortsette å produsere mat og miljøgoder også i fremtiden.

Innsats for å verne om og sikre verdens natur- og kulturarv er omtalt som et eget delmål under bærekraftsmål 11. Agenda 2030 fremhever at kultur og kulturarv har betydning for menneskeheten og har et stort potensial for å bidra til miljømessige, sosiale og økonomiske mål innenfor flere av de 17 bærekraftsmålene. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) globale rapport om naturens tilstand viser at bærekraftsmålene for 2030 ikke kan nås dersom utviklingen for naturmangfold fortsetter i samme retning som nå. Det å ta vare på kulturmiljø og holde kulturlandskap i hevd kan bidra til å sikre overlevelse av naturtypene og de truede artene og som lever her.

2.1.2 Klima og luft

FNs klimakonvensjon (UNFCCC) utgjør rammeverket for internasjonalt klimasamarbeid. I 2015 ble det enighet mellom partene om en ny global og rettslig bindende klimaavtale, Parisavtalen. I avtalen ble landene enige om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 ^◦C over førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 ^◦C. For å oppnå dette setter avtalen opp et kollektivt utslippsmål. Utslipp fra jordbruket er omfattet av Norges utslippsmål for 2030 som er meldt inn til FN.

EU, Island og Norge har avtalt å samarbeide om å oppfylle sine respektive klimamål for 2030. Avtalen er tatt inn i EØS-avtalen og innebærer at Norge deltar i det klimaregelverket EU har vedtatt. EU arbeider med å forsterke sitt klimaregelverk. Norge ønsker å oppfylle sitt forsterkede klimamål om 50–55 prosent utslippsreduksjon i samarbeid med EU.

I 2021 sluttet Norge seg til det globale metan-initiativet hvor mer enn 100 land har gått sammen for å redusere de globale metanutslippene med 30 prosent innen 2030.

Gøteborgprotokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, er en protokoll under FN-konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning. Protokollen regulerer landenes utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksid, ammoniakk, flyktige organiske forbindelser og svevestøv. En revidert Gøteborgprotokoll ble vedtatt i mai 2012, der landene forplikter seg til prosentvise reduksjoner i 2020 og årene fremover. Norge skal redusere utslippene av ammoniakk med åtte prosent sammenlignet med utslippene i 2005.

I 2016 vedtok EU et nytt direktiv for å begrense skadelige utslipp til luft (NEC-direktivet). Det nye direktivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS‐avtalen. Det er uklart når direktivet blir gjeldende i norsk rett og hvilke utslippsreduksjoner som vil gjelde for Norge. 

2.1.3 Naturmangfold

FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD) har som formål å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser. Partslandene er forpliktet til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for iverksetting av konvensjonen nasjonalt. Under konvensjonen har Norge forpliktet seg til Aichi-målene, som er globale mål for å stoppe tapet av naturmangfold innen 2020. Det pågår et arbeid for å utvikle nye globale mål for biologisk mangfold for perioden etter 2020. Inntil disse er på plass er det 2020-målene som gjelder.

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, Plantetraktaten (2004), sikrer at plantegenetisk materiale fra genbanker over hele verden og genressurser fra planter i vill flora fortsatt er tilgjengelig for planteforedling. Traktaten sikrer også bønders rettigheter til sine egne genressurser og at inntekter, teknologi, kunnskap og andre goder som oppstår ved bruk av genressursene blir rettferdig fordelt. Andre relevante avtaler for naturmangfold er Bonnkonvensjonen om bevaring av trekkende ville dyr (1979), Bernkonvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder (1986).

2.1.4 Vann

Vanndirektivet (EUs rammedirektiv for vann) skal sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både i ferskvann, grunnvann og kystvann. I henhold til direktivet er det utarbeidet nasjonale vannforvaltningsplaner. Vannforskriften er gjennomføringen av EUs vanndirektiv i norsk regelverk. Nitratdirektivet (EUs direktiv 91/676/EEC) fastsetter bestemmelser om beskyttelse av vann mot nitratforurensing fra landbrukskilder.

2.1.5 Jord

Arbeid for sunn jord og styrking av jordas funksjoner er på dagsorden internasjonalt bl.a. gjennom biomangfoldkonvensjonen (CBD) som også favner økosystemer i jord, i forørkningskonvensjonen (UNCCD) med konseptet «land degradation neutrality», i klimasammenheng og i FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene setter blant annet mål om å bedre arealenes og jordas kvalitet, jf. mål 2, utrydde sult, og å fremme bærekraftig bruk av økosystemer og reversere landforringelse, jf. mål 15, livet på land. I arbeidet med bærekraftsmålene er jordkvalitet og jordhelse viktige faktorer. Forbedring av jordens fysiske, kjemiske og biologiske funksjoner vil også ha en positiv innvirkning for øvrige bærekraftsmål. Norge sluttet seg i 2020 til initiativet «4 promille». Initiativet indikerer at en liten økning i jordas innhold av karbon har en stor effekt på jordhelse, produksjonsevne og fjerne CO₂ fra atmosfæren. 

2.1.6 Plantevern

1. juni 2015 trådte en ny forskrift om plantevernmidler i kraft i Norge (FOR-2015-05-06-455). Forskriften gjennomfører EØS-regelverk på plantevernmiddelområdet. Dette gjelder regelverk om godkjenning av plantevernmidler forordning (EF) nr. 1107/2009 og rammedirektivet 2009/128/EF for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Rammedirektivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2009) er et Europaparlaments- og rådsdirektiv som setter mål og gir tiltak for bærekraftig bruk av plantevernmidler. Det inneholder blant annet bestemmelser om etablering av nasjonale handlingsplaner med mål, tiltak og tidsfrister, opplæring og informasjonstiltak, inspeksjon av spredeutstyr, beskyttelse av vannmiljø og drikkevann, bruk i følsomme områder (f.eks. offentlige arealer) og om forholdsregler for håndtering og oppbevaring.

2.1.7 Kulturminner og kulturmiljø

Globalt samarbeid om kulturminner og kulturmiljø skjer i all hovedsak innenfor UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Avtaler på kulturmiljøområdet er blant annet:

• UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv (1972), også kalt verdensarvkonvensjonen.
• ILO- konvensjonen nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989).
• UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003).

Flere av Europarådets konvensjoner gjelder vern og forvaltning av kulturarv og landskap i Europa. Eksempler på dette er:

• Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven (Valetta-konvensjonen 1992),
• Europarådets konvensjon om vern av Europas faste kulturminner (Granada-konvensjonen 1985)
• Europarådets landskapskonvensjon (2000).
• Europarådets konvensjon for kulturarvens verdi for samfunnet (Faro-konvensjonen 2005)

Se vedlegg for nærmere omtale av internasjonale avtaler, direktiver og konvensjoner.

2.2   Nasjonale miljømål 

Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for regjeringens sektorovergripende klima- og miljøpolitikk. Det er etablert seks resultatområder med tilhørende nasjonale mål som skal vise helheten i klima- og miljøpolitikken og synliggjøre at klima og miljø er et ansvar for hele samfunnet. Jordbruket skal bidra til å nå mål innen naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurensing og klima. Kun miljømål som relaterer direkte til jordbruket omtales her. 

Naturmangfold

Stortingsmelding 14 (2015-2016) Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold er en oppfølging av den globale konvensjonen for biologisk mangfold, der det er vedtatt mål om å verne minst 17 prosent av land- og ferskvannsarealet og 10 prosent av kyst- og havområdene innen 2020 (Aichimål 11). Handlingsplan for naturmangfold omhandler strategier som legger til rette for oppfylling av Norges forpliktelser om å iverksette FNs konvensjon om biologisk mangfold. De tre nasjonale målene for naturmangfold er:

• Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester,
• Ingen arter og naturtyper skal utryddes og utviklingen til truet og nær truede arter og naturtyper skal bedres,
• Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner  

Meldingen omtaler regjeringens strategi for å sikre god tilstand i økosystemene. I første omgang skal betydningen av «god økologisk tilstand» klargjøres, basert på vitenskapelige og etterprøvbare kriterier. Videre skal mål for hvilken tilstand som skal opprettholdes eller oppnås i norske økosystemer fastsettes, med sikte på at en forvaltning basert på definerte mål for økologisk tilstand skal være på plass innen 2020. Det arbeides fremdeles (2022) med å ferdigstille kunnskapsgrunnlaget.

Arter eller naturtyper som etter naturmangfoldloven har fått status som prioritert art eller utvalgt naturtype, har egne handlingsplaner. Disse gir retningslinjer og veiledning om forvaltning, skjøtsel og andre tiltak for arten eller naturtypen. Det er i dag åtte utvalgte naturtyper og fjorten prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Også for andre trua arter og naturtyper er det utarbeidet handlingsplaner. Det er utarbeidet en oppfølgingsplan for trua natur basert på en utredning om tiltak og virkemidler for å forbedre bevaringsstatus for 90 truede arter og 32 truede naturtyper. 23 arter og 12 naturtyper er prioritert aller høyest for oppfølging fra 2021. Det ble laget ny rødliste for arter i 2021. Sist oppdaterte rødliste for naturtyper er fra 2018. 

Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (2007) beskriver mål og tiltak i jordbrukssektoren for å hindre spredning og gjøre tiltak mot slike arter. Hønsehirse, kjempespringfrø og villsvin er eksempler på arter som medfører kostnader for jordbruket og som vil ha negative konsekvenser for biologisk mangfold og oppnåelse av nasjonale miljømål. Ny tiltaksplan for bekjempelse av fremmede og skadelige organismer er etablert for perioden 2020 - 2025.

Det har lenge vært norsk politikk å bevare et utvalg av norsk natur. Nasjonalparkplanen og fylkesvise verneplaner, er eksempler på dette.

Det er utarbeidet en tiltaksplan for ville pollinerende insekter (2021-2028) som følger opp den nasjonale pollinatorstrategien fra 2018. Hovedmålet i strategien er å «Sikre levedyktige bestandar av villbier og andre pollinerande insekt for å oppretthalde pollinering i matproduksjon og naturlege økosystem.» Målet i tiltaksplanen skal nås gjennom tre innsatsområder: 1) økt kunnskap 2), gode leveområder 3) formidling. Landbrukssektoren skal blant annet øke kunnskapen om praktiske løsninger og tiltak jordbruket kan benytte for å sikre gode leveområder for pollinatorer, samt fremdeles legge til rette for ivaretakelse og rett skjøtsel av leveområder for pollinatorer.

Det er utarbeidet en nasjonal strategi for restaurering av vassdrag er å oppfylle internasjonale miljømål under FNs bærekraftsmål 6 og 15, Aichi-mål 15 under konvensjonen om biologisk mangfold, Norges forpliktelser under EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften, samt nasjonale miljømål for elver og innsjøer om at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Målet er å restaurere minst 15 % av forringede vassdrag i Norge i perioden 2021 – 2030 og reversere den negative trenden, slik at vi i 2030 restaurerer vassdrag i en høyere takt enn vassdrag forringes. Arbeidet ledes av Miljødirektoratet og involverer Landbruksdirektoratet og flere andre berørte myndigheter. Strategiplanen skal følges opp med en handlingsplan som oppdateres årlig eller etter behov frem mot 2030 og som foreslår tiltak og fokusområder innenfor innsatsområdene, for perioden frem til 2030. Tiltak foreslått av Landbruksdirektoratet til bruk i handlingsplanen er reetablering og skjøtsel av kantvegetasjon, utbedring av vandringsveier i vassdrag og gjenåpning av rørlagte bekker og vil finansieres ved bruk av tilskuddsordningene SMIL og RMP.

Kulturminner og kulturmiljø

I 2020 kom en ny stortingsmelding om kulturmiljø, Meld. St. 16 (2019-2020). Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Engasjement, bærekraft og mangfold. Meldingen skal danne grunnlag for kulturmiljøpolitikken i årene fremover og gir svar på hvordan vi skal ta best vare på kulturminnene, de helhetlige kulturmiljøene og landskapene . Gjennom stortingsmeldingen blir "kulturmiljø" innført som en samlebetegnelse for "kulturminner, kulturmiljøer og landskap". Dette understreker verdien av helhet og sammenheng i forvaltningen av kulturminner. I tillegg blir tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken tydeligere. Stortingsmeldingen peker på at landbrukssektoren representerer en bredde av samarbeid og virkemiddelbruk som er viktig for å ivareta kulturmiljøverdier. De nye nasjonale målene for kulturminner og kulturmiljø legger vekt på engasjement, bærekraft og mangfold:

• Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø. 
• Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging. 
• Et mangfold av kulturmiljø tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

Forurensing

Det er syv nasjonale miljømål under temaet forurensning, hvorav miljømål 1 er mest relevant for landbruket:

• Forurensning skal ikke skade helse og miljø

For mye nitrogen i naturen kan føre til eutrofiering. Arealet som mottar mer nitrogen enn vegetasjonen tåler er noe redusert, men fortsatt mottar en firedel av Norge for mye nitrogen. Selv om de fleste norske vannforekomster har god tilstand er en betydelig andel påvirket av ulike former for forurensning, som tilførsler av for mye næringsstoffer, sur nedbør og annen langtransportert forurensning og utslipp av miljøgifter.

Vannforskriften setter miljømål for alt vann i Norge, og sier at alle vannforekomster skal ha god kjemisk og økologisk tilstand. innen 2027 alternativt 2033 For å oppnå dette trengs kunnskap om hvilke påvirkninger som kan forringe tilstanden, og gjennomføredet må s tiltak der tilstanden avviker fra miljømålet.

Nasjonale føringer for vannforvaltning i jordbruket fra 2019 og fornyet delegasjon fra Landbruks- og matdepartementet i 2021 understreker behovet for forsterket innsats mot forurensning fra jordbruk for å oppnå vanndirektivets mål om god tilstand i alle landbrukspåvirkede vannforekomster, og behov for fastsetting av regionale krav der målet ikke nås ved hjelp av frivillige tiltak.

Bruk av kjemiske plantevernmidler kan føre til skadevirkninger på både helse og miljø. Landbruks- og matdepartementet har nå fastsatt ny Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler for perioden 2021-2025. En gjennomgang av måloppnåelse, gjennomføring av prioriterte tiltak og kunnskapshull, lå til grunn for utforming av ny plan for 2021–2025. Landbruksdirektoratet og Mattilsynet deltok i rullering av gjeldende handlingsplan for ny femårsperiode. Målene i handlingsplanen er å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler, fremme bærekraftig bruk av plantevernmidler og bruk av integrerte metoder og redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler.

Klima

Norges målsetning under Parisavtalen er 50 til 55 prosent lavere utslipp i 2030 sammenlignet med 1990. Utslippsmålet er nedfelt i norsk lov gjennom lov om klimamål (klimaloven). Klimaloven sier også at målet er å bli et lavutslippssamfunn i 2050, tilsvarende 90–95 prosent utslippskutt i perioden 1990–2050. Gjennom deltakelse i EUs innstasfordelingsforordning har Norge som mål å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, som bl.a. omfatter jordbruk, med 40 i perioden 2005–2030.

2.3   Miljømål i landbrukspolitikken

Jordbrukets samfunnsoppdrag er å drive lønnsom og trygg matproduksjon i tråd med forbrukernes interesser, produksjon av fellesgoder og bidrag til sysselsetting og verdiskaping. Det er et viktig landbrukspolitisk mål å sikre bærekraftig ressursforvaltning, med et sterkt vern av jordsmonnet, bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfoldet.

Stortingsmelding Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon ble lagt fram i desember 2016. Stortingets behandling av meldingen i Innst. 251 S (2016–2017) slår fast fire overordnede mål for jordbrukspolitikken; matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Dette fremgår også av de årlige budsjettproposisjonene fra Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1.

Meld. St. 11 (2016–2017) fastslår at regjeringen vil følge opp jordbruket sitt sektoransvar for miljøtiltak. På lik linje med andre sektorer skal jordbruket bidra til å nå nasjonale miljømål. Dette innebærer å ta vare på jordbrukets varierte og mangfoldige kulturlandskap med kulturverdier, naturmangfold og tilgjengelighet for allmennheten. Videre er det et mål å redusere forurensning til vassdrag, redusere utslipp av klimagasser, øke lagring av karbon og sikre gode klimatilpasninger.

Meld. St. 11 (2016–2017) viser særlig til økte ambisjoner om å redusere klimagassutslipp fra jordbruket.  Meldingen fastslår at det er et behov for at jordbrukspolitikken skal legges om i en mer klimavennlig retning. I 2019 ble det inngått en intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021–2030 (Klimaavtalen for jordbruket) som fastsetter et ambisjonsnivå for reduksjoner av jordbruksrelaterte utslipp. Les mer om Klimaavtalen for jordbruket i kap. 3.8 om miljøtema Utslipp til luft.

I behandlingen av jordbruksmeldingen (Meld. St. 11 (2016–-2017)) i Næringskomiteen ble det blant annet pekt på at klimatiltak er en del av de nasjonale målene for jordbrukspolitikken og at «arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra norsk matproduksjon må prioriteres samtidig som målet om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning ivaretas». Videre understreker komiteen at «tiltak med sikte på å redusere klimagassutslipp fra jordbruket skal være kunnskapsbaserte, og at effektene må kunne måles med relativt sikre metoder. Komiteen mener at landbruket skal bidra med sin del for å redusere klimagassutslipp, men understreker at det er komplekse sammenhenger knyttet til biologiske prosesser. Distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsetninger skal ivaretas.

Tilpasning av norsk jordbruk til et klima i endring omtales også i Meld. St. 11. (2016–2017). Tilpasning til klimaendringene er avgjørende for å forebygge og begrense skadene fra både ekstremvær og mer gradvise endringer, og er samtidig en forutsetning for å kunne utnytte muligheter som følger av et endret klima. Tap av jord og næringsressurser gjennom erosjon og avrenning krever bruk av forebyggende tiltak. Jordbrukets miljøvirkemidler bidrar til gjennomføring av slike tiltak.

I jordbruksoppgjøret for 2022, jf. prop. 130 S (2021-2022) og påfølgende behandling i Stortinget, påpekes det at satsinger og tiltak i jordbruksavtalen skal bidra til å oppnå bærekraftsmålene. Regjeringen viste til den geopolitiske situasjonen og til at løsninger for matproduksjon og matsikkerhet derfor er viktig, samtidig som man også må styrke klima- og miljøarbeidet. I jordbruksavtalen er partene enige om å øke de målrettede klima- og miljøordningene betydelig. Det ble prioritert satsinger på vannmiljøtiltak som en oppfølging av tiltaksplan for Oslofjorden, og på kulturlandskap og utmarksbeite, jf. Jordbruksoppgjøret for 2022 (prop. 120 S (2021-2022)) Midler til kunnskapsutvikling ble også prioritert for å skaffe bedre forståelse av de påvirkninger og forbedringer jordbruket står for.