Grunnkvote
Grunnkvoten er kvoten som er tildelt landbrukseiendommen, og kvote som er kjøpt til den. Den er knyttet til landbrukseiendommen, og eieren har råderetten over grunnkvoten. Kvoten faller bort dersom det ikke leveres melk på kvoten på ti år.
Grunnkvote kan kjøpes og selges, eller flyttes mellom egne landbrukseiendommer. For å ta i bruk grunnkvoten, må kvoten disponeres til et foretak. Eieren kan velge å disponere til sitt eget foretak, eller til et annet foretak som leier kvoten.
Disponibel kvote
Alle foretak som disponerer grunnkvote, får utregnet sin disponible kvote i starten av året. Den kan bestå av grunnkvoter fra ulike eiendommer, ganget med forholdstallet for disponibel kvote. Disponibel kvote kan ikke være større enn produksjonstaket, med mindre man har fått fastsatt et individuelt produksjonstak.
Den disponible kvoten viser hvor mye melk som maksimalt kan leveres i løpet av året. Forholdstall for kumelk og geitemelk fastsettes årlig av Landbruks- og matdepartementet, etter drøftinger med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I 2025 er forholdstallet satt til 1.20 for kumelk, og 0.95 for geitemelk.
Lokalforedlingskvote
Denne ordningen gir produsenter mulighet til å produsere melk til egen lokal foredling eller levere til et foretak som driver med lokalforedling. Dette skal bidra til økt verdiskaping og utnyttelse av markedsmuligheter for lokale produkter. Du må melde om oppstart av lokalforedling av melk til Landbruksdirektoratet. Lokalforedlingskvoten utgjør differansen mellom produksjonstaket og eventuell grunnkvote melkeprodusentens foretak disponerer.