Skulle det begynne å gå tomt for brus, kan det umiddelbart produseres mer. Med melk er det annerledes. Melkeproduksjonen avhenger av hvor godt fôr bøndene høster, noe som igjen henger sammen med været. Om det mangler melkekyr, tar det inntil to år å ale opp en ny melkeku. I tillegg bestemmes melkeproduksjonen av kvoter, og selvsagt av hva bøndene får betalt for melken.
Det er ikke så veldig mye melk som mangler. Det ble i 2023 produsert cirka èn prosent for lite melk i forhold til etterspørselen. Konsekvensene av dette er en underdekning på melk i 1. kvartal 2024. Dette skyldes hovedsakelig dårligere kvalitet på grasavlingene i fjor. Dette merkes nå i matindustrien.
Forbrukerne prioriteres
Selv om det nå produseres litt for lite melk, vil vi finne både melk, ost og andre meierivarer på butikken som før.
Ved mangel på melk, prioriteres det hvem som får leveranser, og drikkemelk, altså kartongene i butikken, har høyest prioritet. Deretter prioriteres melk til produksjon av ost, og til sist andre produkter som inneholder melk. Det er markedsreguleringsforskriften som bestemmer hvordan melken skal fordeles, noe som betyr at det er matindustrien som først merker mangelen på melk, særlig melkepulver. Dette løses nå med import og Landbruksdirektoratet har satt ned tollen på melkepulver.
Bøndene jobber nå med å øke produksjonen, noe som kan skje på flere måter.
Kraftfôr gir mer melk
Melkeproduksjonen avhenger selvsagt av hva kyrne spiser. Kyr spiser mest grovfôr, altså konservert gras, men mange steder har avlingene vært dårlige, slik at fôret inneholder mindre næring enn vanlig. Om kyrne får mer kraftfôr, melker de mer. Men kraftfôr er dyrt, slik at det ikke alltid lønner seg for bøndene, uten at melkeprisen økes, noe som ført skjer i jordbruksoppgjøret.
Flere melkekyr
Hver norsk melkeku produserer i snitt cirka 8 000 liter melk hvert år. Å få flere melkekyr, vil selvsagt gi mer melk. Men veien er lang fra kalv til melkeku. Hunnkalvene må først bli voksne og føde egne kalver før de begynner å produsere melk. Dette kan ta to år. I tillegg er det en investering for bonden, for det koster mye penger til veterinær og fôr før en ku er i produksjon.
Om bøndene bommer og produserer for mye melk, er det ikke sikkert at det lønner seg for dem. Hver melkegård har nemlig en kvote for hvor mye melk de maks har lov å produsere per år.
Bønder som øker produksjonen så mye at de kommer over kvoten, må betale en overproduksjonsavgift som er nesten like høy som prisen de får for melken.
Slik reguleres melkemarkedet
Tine er markedsregulator for melk. Det vil si at de lager prognoser for hvor mye melk som trengs. Bøndene har en årlig kvote for hvor mye de kan produsere. Produserer de mer, må de betale en overproduksjonsavgift.
Formålet med kvoteordningen er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur.
Bønder som vil øke produksjonen permanent, må kjøpe ekstra melkekvote, noe som er dyrt.
Bøndene betaler også en omsetningsavgift for melken de leverer. Avgiften skal dekke kostnadene til markedsregulering.
Hvor mye bøndene får betalt fo r melken, bestemmes i jordbruksoppgjørene, og omtales som målpris.
Det er cirka 6 491 melkegårder i Norge med cirka 211 000 melkekyr.