Til hovedinnhold

Få tegn til at råvareprisene faller fremover

Prisene på viktige kraftfôrråvarer som hvete, mais og soyabønner har steget til rekordhøye nivåer det siste året. Det er få tegn til at prisene skal falle mye framover.

Prisindeksen til FNs landbruksorganisasjon (FAO) lå i august på det høyeste nivået vi har sett de siste ti årene, med unntak av mai i år. Prisene er i gjennomsnitt 33 prosent høyere enn for ett år siden. Prisveksten påvirker norske importører i kraftfôr- og matmelindustrien.

Harald Weie II.jpg
Seksjonssjef Harald Moksnes Weie i Landbruksdirektoratet.

– Vanligvis ligger internasjonale priser lavere enn norske. Landbruksdirektoratet kan da fastsette tollsatser som utjevner prisforskjellen. Nå er imidlertid importvarene dyrest, per september er det nulltoll på nesten alle korn- og kraftfôrvarer, sier seksjonssjef Harald Moksnes Weie i Landbruksdirektoratet.

En svak kronekurs forsterker prisveksten på varer inn til Norge. På toppen av råvareprisene kommer kostnader til frakt, som har økt voldsomt i løpet av pandemien. Det er vanskelig å få tak i containere, og man regner ikke med at problemene forsvinner med det første.

Internasjonale hvetepriser rekordhøye

Landbruksdirektoratets statistikk viser at importert mathvete for tiden er dyrere enn norsk vare, noe som er svært sjeldent. Vi er hvert år avhengige av import for å dekke norsk forbruk av matkorn. Vedvarende høye priser vil derfor kunne føre til økte priser på kornbaserte matvarer, kommenterer Moksnes Weie videre.

Prisene påvirkes av at sommerens hveteavlinger er mindre enn man forventet og det er dårlig kvalitet på kornet mange steder. På grunn av alvorlig tørke i store produsentland som USA, Canada og Russland har Det internasjonale kornrådet (IGC) nylig redusert anslaget for globale kornavlinger i 2021–2022. Det går mot nok et kornår med høyere forbruk enn produksjon. I så fall reduseres de globale kornlagrene for femte år på rad.

Avhengig av importerte råvarer til kraftfôrproduksjon

Det meste av protein- og fettråvarer, vitaminer og mineraler til kraftfôr må importeres, siden vi produserer lite av dette i Norge. Disse er spesielt dyre globalt nå, dermed er det naturlig at høye internasjonale priser over tid får konsekvenser for norsk kraftfôrpris.

Importprisen på soyamel har økt med 30 prosent det siste året. Norske kraftfôrprodusenter brukte ca. 165 000 tonn importert soyamel i 2020. Prisen på rapsmel har også økt kraftig. Det har ikke vært tollsats på varen siden oktober 2020. I fjor ble det brukt nesten 190 000 tonn importert rapsmel i norsk kraftfôrindustri.

I 2021 har det vært høy prisvekst også på viktige karbohydratråvarer som mais, melasse og roesnitter og på fett. Internasjonale priser på palmeolje har aldri vært høyere, blant annet på grunn av manglende arbeidskraft i viktige produsentland. Utfordringene ventes å fortsette inn i 2022. 

Råvareforbruk-2020.jpg
Forbruk av viktige råvarer til norsk kraftfôrproduksjon i 2020, fordelt mellom norsk og import.

Venter stigende kraftfôrpriser

– Vi har ikke fått signaler fra bransjen om at man har problemer med å få tak i råvarer. Utfordringen er prisveksten. Vi vet ikke hvor lenge prisene forblir høye, men aktørene i det norske landbruket må forberede seg på at det kan vare en stund, sier Harald Moksnes Weie.

Prisen på kraftfôr avgjøres av kombinasjonen av norske avlinger og prisen på importvarer. Tilgangen på norsk korn i kommende sesong ser ut til å bli over middels, men det er ennå usikkert hvilken kvalitet man ender opp med.

På tross av at råvarekostnadene globalt har vært høye lenge, har ikke norske kraftfôrpriser steget mye mer enn normalt den siste tiden. I Nationen den 9. september varsler imidlertid bransjen at prisene trolig vil gå opp.

Pristillegget på GMO-frie soyabønner har økt kraftig denne sesongen. Dette har særlig betydning i Norge siden norske kraftfôrprodusenter bruker kun GMO-frie råvarer.

Hva påvirker råvareprisene fremover

Det er svært vanskelig å forutsi markedsutviklingen videre. Forrige gang råvareprisene var så høye som nå var i 2007–2008. Den gangen førte finanskrisen til at prisene falt raskt igjen, før man fikk en ny prisøkning fram til 2012. Effektene i Norge ble den gang dempet av at kronekursen var sterk. Nå er det mer usikkert hva som kommer til å skje.

– De høye prisene er nå i hovedsak drevet av etterspørsel og kan derfor bli mer langvarige, kommenterer Harald Moksnes Weie. Den høye etterspørselen kommer ikke til å avta med det første. Vi er inne i en periode der mange land gjenåpner etter koronarestriksjonene og forbruket øker. Pandemien har også satt beredskapslagring på dagsorden i mange land, noe som kan øke etterspørselen enda mer, fortsetter han.

Ett av de sentrale spørsmålene er hvordan Kina vil opptre i markedet framover. Kina er verdens største importør og står blant annet for om lag 25 prosent av importen av soyabønner globalt. Det er særlig kinesisk svineproduksjon som trenger store volum av kraftfôr. Men den siste tiden har kinesisk import gått ned, mye på grunn av trengsel i frakthavnene.

– Dersom vi får en ny, kraftig økning i kinesisk import av viktige råvarer, kan det hende at prisene begynner å stige igjen. Landbruksdirektoratet fortsetter å overvåke utviklingen av råvarepriser tett, avslutter Moksnes Weie.

For mer informasjon:

Landbruksdirektoratets statistikk

Agri analyse – artikkel om råvareboom

Kontakt

Harald Moksnes Weie

Telefon: 55_56_54_48_54_49_56_49

Mobil: 57_57_50_51_48_52_48_55

Andreas Myklebust Moksnes

Telefon: 55_56_54_48_54_48_50_55

Mikael Meland Leksen

Telefon: 55_56_54_48_54_48_52_52