–Vi ser en nedgang sammenlignet med fjoråret, men det er for tidlig å trekke konklusjoner om at faren er over. Det er store lokale variasjoner, og viktig at skogeierne følger med, sier rådgiver Silje Stavdal i Landbruksdirektoratet. Selv om tallene går ned, kan risikoen dras med over i 2025 og øke faren for utbrudd da, fortsetter hun.
Høy risiko på sør- og østlandet
Sone 1 – lengst sør på sør- og østlandet: Høye fangstverdier i 2023, tørre forhold under billenes fluktperiode i 2024, og høye fangstverdier fra tømmingene i 2024 i enkeltkommuner rundt indre deler av Oslofjorden gjør at risiko for omfattende barkbilleskade vurderes som høy i disse områdene. Risikoen vurderes som lav i Agder og Vestfold, hvor fellefangstene er lave.
Sone 2 – nord på østlandet: Svært høye fangstverdier i 2023 kombinert med tørre forhold flere steder under billenes fluktperiode i 2024 gjør at risiko for omfattende barkbilleskade vurderes som høy i deler av sonen. Fangstverdier fra tømmingene i 2024 er høye i flere kommuner som ble rammet av vindfellinger vinteren 2021/22. Effekten av vindfellingene i 2021/22 kan forventes å toppe seg i 2024.
Både i sone 1 og 2 var det mer nedbør og lavere temperaturer etter granbarkbillens angrepsfase, og det er usikkert hvor stor dempende effekt dette har hatt på årets angrep.
Du kan se detaljer i kartet i Kilden
Les nyhetsbrevet fra Nibio med status etter 4. tømming.
Tiltak skogeier kan gjøre fremover
Tiltakene er en prioriteringsliste for hogst anbefalt for skognæringa.
| Prioritet | Tiltak | Merknad til tiltaket |
| 1 | Prioriter bestand svekket av vind eller tørke eller barkbiller. | Granbarkbillen foretrekker svekkede trær for egglegging. Billene som produseres i drepte trær overvintrer nær mortreet. Senere kan billene angripe tilstøtende, frisk skog. |
| 2 | Prioriter bestand som ligger i områder med mye skadet eller stresset granskog. | Svekket eller døende gran, som følge av vindfellinger eller tørke, gir billene materialer til å oppformere seg i. Etter hvert kan billene angripe tilstøtende, frisk skog. |
| 3 | Prioriter tørkeutsatt skog, slik som gran plantet på mer typiske furulokaliteter. | Tørkeutsatte områder har flere biller, trolig fordi trærne er tørkestresset og mer sårbare for billeangrep. |
| 4 | Unngå å sette igjen flatekanter mot hogst¬moden, gran-dominert skog. Prioriter hogst av bestand som står slik til. | Flatekanter er sårbare for bille¬angrep, men bare hvis trærne som står igjen er gran over en viss størrelse (> 20 cm dbh). Sol- og vindutsatte bestandskanter er mest utsatt for angrep, trolig fordi trærne er stresset av plutselig fristilling. Merk at også etablering av skogsbilveier introduserer kanter i landskapet. |
| 5 | Prioriter bestand med høy granandel fremfor blandingsskog og rene løv- og furubestand. | Granbarkbillen foretrekker områder med høyt volum av gran. Den går ikke på furu og løvtrær, og er mindre tallrik i blandingsskog. |
| 6 | Prioriter bestand som ligger i områder med mye hogst-moden granskog (hkl. IV og V). | Granbarkbillen foretrekker områder med høyt volum av gran. Under utbruddet på 1970-tallet var skadene av granbarkbillen størst i kommuner med høyt granvolum. |
| 7 | Prioriter områder som hadde høye billefangster i årets barkbilleovervåking (2023). | Faren for oppformering av biller med påfølgende utbrudd er størst der billene er mest tallrike i utgangspunktet. Merk at det er viktig å se på fangstene i flere lokaliteter over litt større områder for å vurdere bestandsstørrelsen, da svært lokale forhold kan gi høye fangster ved enkelt-lokaliteter. |
| 8 | Prioriter bestand i lavereliggende områder. | Under utbruddet på 1970-tallet var det mest angrep under 400 moh. |
| 9 | Prioriter soleksponerte og/eller sørvendte li-sider. | Det er mer biller i varmere områder, særlig når sommerens snitt-temperatur (april-august) er høyere enn 13-14 grader. Billene foretrekker varmere lokaliteter og trærne er kanskje mer stresset der. Men merk at normalt kjølige lokaliteter også kan være varme i gitte år. |
Les om barkbilleberedskap på Landbruksdirektoratets nettside