Rapport 4/2023 datert 24. mars 2023 «Konsesjonsloven i endring» ble opprinnelig publisert 13. januar 2023. I etterkant ble det oppdaget at det forelå feil i deler av det bestilte tallgrunnlaget. Rapporten måtte derfor rettes. Rettingene knytter seg utelukkende til figurer og omtaler som omhandler rene skogeiendommer fra 4.2.2 og utover, samt sammendraget. Figur 25 er uforandret.
Landbruksdirektoratet har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utredet konsekvensene av endringene i konsesjonsloven fra 2017. Vi har sett på hvordan har det påvirket eierskap og drift av jordbruks- og skogbrukseiendommer.
Endringene som ble gjort i 2017
- Kjøp av bebygd landbrukseiendom er underlagt konsesjonsplikt, lovbestemt boplikt, priskontroll eller odel dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Denne grensen var 25 dekar før 2017.
- Rene skogeiendommer ble unntatt priskontroll.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Landbruksdirektoratet hentet ut statistikk som er brukt for å si noe om konsekvensene.
Omsetter mer til bolig- og fritidsformål, men jorda holdes fortsatt i drift
Utredningen viser at flere landbrukseiendommer under 35 dekar med fulldyrka og/eller overflatedyrka jord nå blir omsatt til fritidsformål eller boligformål. Kjøpesummen for disse eiendommene stiger.
Vi kan samtidig se at gjennomsnittlig eid jordbruksareal i drift øker, fra 141 dekar i 2016 til 145 dekar i 2021. Også andelen leid areal i drift øker. Selv om flere eiendommer i økende grad blir omsatt til andre formål enn landbruk, holdes jorda i drift.
For skogeiendommer er bildet noe mer sammensatt
Omsetningen av rene skogeiendommer har totalt sett gått ned. Antall bebygde rene skogeiendommer med mer enn 500 dekar produktiv skog går også ned, slike eiendommer er det ofte boplikt på. Imidlertid øker omsetningen av skogeiendommer uten bebyggelse. Den gjennomsnittlige størrelsen produktivt skogareal på eiendommer med skog har økt i årene etter lovendringen.
Endringene som har skjedd for skogeiendommer kan tyde på at det gjøres en viss tilpasning til regelverket for å unngå priskontroll. Eier man en landbrukseiendom med jord og skog, kan man etter lovendringene fradele skogen for å slippe priskontroll ved et salg. Dette er fordi eiendommer som bare består av skog, uten jordbruksareal, kan omsettes uten priskontroll etter 2017. Det har blitt færre ubebygde rene skogeiendommer etter lovendringen, men det gjennomsnittlige arealet med produktiv skog på disse eiendommene har økt.
Arbeidsmengden for kommunene ikke særlig påvirket
Andelen konsesjonssaker i kommunene har holdt seg stabil, til tross for at færre eiendommer nå er underlagt konsesjonsplikt. Dette vil påvirkes av hvilke eiendommer som legges ut for salg det enkelte år. Lovendringen medførte at rundt tolv prosent færre eiendommer ble underlagt boplikt, dette betyr færre saker å følge opp for kommunene.
Utfordrende å isolere effekter
Landbruksdirektoratet understreker at det er krevende å isolere effekten av de juridiske virkemidlene som konsesjonsplikt og priskontroll. - Eiendommer som er underlagt konsesjonsplikt og priskontroll vil alltid påvirkes av eiendomsprisene generelt. For skogeiendommer vil både globale tømmerpriser og andre forhold også påvirke omsetningsgraden, kommenterer Maja Sandvik Schartum, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet. Fire år er også kort tid når det kommer til å måle eventuelle effekter av en lovendring.