Direktoratet har sett på flere mulige endringer for beregning av tilskuddet for såkalt «innfrakt». Rapporten er nå oversendt departementet.
Nye grep for distansekostnader
Innfraktsatsen består i dag av to deler: distansekostnader og oppsamlingskostnader. Landbruksdirektoratet mener beregningen i større grad bør gjenspeile hvordan melken faktisk fraktes. Det foreslås at bare meierier som tar imot minst 10 millioner liter melk i året skal regnes som såkalte basismeierier. I tillegg foreslås det at Tines meieri i Alta blir med i beregningen, mens Rørosmeieriet tas ut.
Fra sonemodell til mer detaljert fordelingsnøkkel
Kostnader for henting av melken ute hos produsentene fordeles i dag ut fra tre store geografiske soner basert på Tines kostnadsstruktur.
Landbruksdirektoratet foreslår å gå bort fra denne sonemodellen og i stedet bruke en fordelingsnøkkel for hele landet. Målet er at det skal gi en mer presis fordeling av oppsamlingskostnadene mellom ulike kommuner innad i regionene.
Felles satser for ku- og geitemelk videreføres
Melk fra ku og geit transporteres hver for seg. Direktoratet har vurdert å innføre egne satser for geitemelk, men konkludert med at modellen med felles sats bør fortsette.
Behov for endringer i regelverket
Frakt fram til meieriet (innfrakt) dekkes i utgangspunktet av produsentene, mens transport videre mellom meierier (overføringstransport) dekkes av meieriet som mottar melken. For å gjøre regelverket mer oversiktlig foreslår direktoratet å justere definisjonene i regelverket.
Her kan du lese hele rapporten: Gjennomgang av innfraktordningen for melk (PDF)
