Å redusere matsvinn regnes som ett av de viktigste tiltakene for å oppnå klimakutt i jordbruket. Matbransjen har inngått en avtale med myndighetene om å redusere svinnet med 50 prosent innen 2030.
Matsvinnet er relativt lavt i primærproduksjonen av verdikjeden. Snittet var i 2022 på 3,6 prosent. Grøntsektoren har over tid skilt seg ut med sin høye andel matsvinn. Landbruksdirektoratet har kartlagt hva dette skyldes, og hvilke tiltak man kan sette inn. Rapporten ble levert til Landbruks- og matdepartementet den 31. desember.
Les rapporten «Matsvinn i grøntsektorens primærledd. Årsaker og tiltak»
Årsaker hele veien fra jord til bord
Hvor mye av høstet avling som blir matsvinn, avhenger av forhold gjennom hele verdikjeden.
-På den ene siden er det slik at jo bedre kvalitet bonden klarer å produsere og bevare, jo mindre vil bli sortert ut på gårder, pakkerier og råvaremottak i industrien. På den andre siden er det forbrukernes kjøpsatferd og preferanser som avgjør hvilke deler av en avling det er mulig å få avsetning for, kommenterer rådgiver Mikael Meland Leksen i Landbruksdirektoratet. I tillegg mangler systemer som sørger for at uforutsette overskudd blir menneskemat.
Årsakene er derfor både agronomiske forhold hos bonden og ulike trekk ved etterspørselssiden.
Kjente virkemidler og holdningsendring kan gi resultater
Myndighetene kan etablere eller styrke virkemidler som bidrar til at produsentene oppnår bedre kvalitet, for eksempel mer vekstskifte, modernisering av lagre og mer direkte relevant kunnskapsproduksjon og -formidling. Slike tiltak vil harmonere med flere av målene i landbrukspolitikken, og kan øke andelen høstede grøntprodukter som oppfyller kvalitetskravene.
For å få full effekt av å sortere ut mindre i primærleddet, kreves det også tiltak i andre enden av verdikjeden – som endrer de markedsmessige forutsetningene.
På den ene siden kan etterspørselen økes. Myndighetene kan bidra gjennom mer målrettet bruk av offentlige innkjøp og støtte til matsentraler, og knytte midler til nærings- og bedriftsutvikling tettere opp mot matsvinnreduksjon. For å utløse store gevinster trengs det imidlertid en langsiktig og koordinert innsats fra alle relevante aktører for å endre på forbrukernes grunnleggende holdninger og preferanser.
På den annen side kan det være mulig å redusere matsvinn i primærleddet ved å lette det ansvaret enkeltprodusentene har i dag for å håndtere risiko for overproduksjon, og finne avsetning for uforutsette overskudd. Med dagens virkemidler er dette noe myndighetene i begrenset grad kan påvirke.
Fakta om registrering og rapportering av matsvinn
For å følge med på hvordan det står til rapporterer Landbruksdirektoratet årlig om matsvinnet i alle deler av jordbrukssektoren. Vi samarbeider med Statistisk sentralbyrå om å hente inn data for å måle matsvinn i grøntsektorens primærledd.
Startpunktet for å måle matsvinn er det tidspunktet en plante er høstet og lagt i en kasse, kurv eller lignende. Noen produkter sorteres etter høsting, mens for andre er det kun det som oppfyller kravspesifikasjonene som blir høstet. Derfor varierer det stort mellom produksjonene hvor mye av en avling som i det hele tatt kan bli matsvinn.