Prosjektet «Kulturarv, naturmangfold og andre naturgoder i jordbrukslandskapet» har blant annet kartlagt hva det faktisk er verdt for innbyggerne å holde landskapet åpent og bevare biologisk mangfold og kulturminner. Det viser at nordmenn er positive til å betale for å beholde jordbrukslandskapet.
Menon Economics har ledet prosjektet, i et samarbeid med Nibio, Niku og SSB. Arbeidet er finansiert med prosjektmidler fra Nasjonale klima- og miljøtiltak, som forvaltes av Landbruksdirektoratet.
70 prosent bor i nærheten av jordbrukslandskap
Jordbrukets hovedfunksjon er å produsere mat, men sektoren leverer også en rekke andre goder og tjenester til nytte for befolkningen.
I Norge valgte vi i sin tid å bosette oss midt i matfatet, slik vokste byene fram der det var mest og best matjord. Det var kort vei fra jord til bord, og også godt klima. Og slik ble hverdagslandskapet også til jordbrukslandskapet.
I dag bor 82 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder, men jordbrukslandskapet har fortsatt stor betydning. I tillegg til matproduksjonen, finner vi plass for rekreasjon, friluftsliv og naturopplevelser i hverdagen. Hele 70 prosent bor fortsatt nærmere enn 500 meter fra et jordbrukslandskap.
Stor betalingsvilje
I en undersøkelse gjennomført i prosjektet tok respondentene stilling til tre scenarier med ulik grad av tiltak; I. Kun landskapsestetikk (åpent landskap), II. Landskapsestetikk og naturmangfold og III. Landskapsestetikk, naturmangfold og kulturarv. De ble spurt hva de var villig til å betale for disse.
Svarene indikerer relativt stor betalingsvilje for å unngå gjengroing av jordbruksarealer og tap av disse verdiene. Anslagsvis 3,2 mrd kroner per år i 10 år for tiltaksscenario I., 4,8 mrd kroner per år i 10 år for tiltaksscenario II., og 6,3 mrd kroner per år i 10 år for tiltaksscenario III. Dette kan virke som store beløp, men er ikke mer enn rundt kr 700-1400 kroner per år per voksen person, og reflekterer hvordan folk vurderer nytten av de ulike tiltaksscenariene.
Selv om slike tall er usikre, viser det at natur- og kulturgoder potensielt har stor velferdsmessig betydning og at dette kan legges mer vekt på i utforming av virkemidler overfor jordbrukssektoren. Mer enn 50 prosent av de spurte pleier å gå tur på en (tidligere) gårdsvei eller på en sti gjennom innmark. Basert på hvor ofte folk oppgir i undersøkelsen at de bruker jordbruksarealer til fritidsaktiviteter, beregner rapporten også at verdien av slike aktiviteter for samfunnet trolig er flere milliarder kroner per år.
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat i april 2023. Respondentene ble spurt hva de er villig til å betale og har råd til å betale for tiltak som bevarer dette landskapet. Kostnader ved tiltak skal da dekkes av en øremerket skatt per år.
Kan ha betydning ved virkemiddelutforming
Hovedmålet med prosjektet har vært å gi en overordnet oversikt og analyse av særlig naturmangfold og kulturarv fra jordbruksarealene, men også andre natur- og kulturgoder. I tillegg til å gi et grovt anslag på den samfunnsøkonomiske betydningen for folks velferd ved produksjon av disse fellesgodene – og hva kan de bety for virkemiddelutformingen.
Fakta om norsk jordbruksareal
Omtrent 8500 km2 (kvadratkilometer) av tidligere beitet areal over hele landet har de siste tiårene grodd til med skog. Ca. 1350 km2 er i ferd med å gro igjen. Til sammenligning er totalt jordbruksareal som i dag enten dyrkes eller beites i Norge i overkant av 10 millioner dekar (rundt 3 prosent av Norges samlede areal).
Gjengroing og nedleggelse av gårdsbruk påvirker landskapet, ettersom kulturminner og kulturarv (f.eks gamle driftsbygninger og stier) kan gå tapt. I tillegg reduserer gjengroing det biologiske mangfoldet. Arealene som risikerer å gro igjen er spredt over hele landet og mye av det er utmark.
Uten tiltak vil vi få vi endringer i både landskapsestetikk (innhold og utseende), biologisk mangfold (dyre- og plantearter som trives), og hvordan kulturarven ivaretas (f.eks steingjerder og stabbur, aktiv bruk av setre).
