Foreløpige tall fra Landbruksdirektoratet viser at om lag 63 prosent av hveten som gikk til melproduksjon i 2021, var norsk. I 2020 var andelen ca. 61 prosent. Dette er en betydelig økning fra 2018 og 2019, som var kornår preget av tørke.
– Noe av forklaringen på den økte norskandelen er en strategisk satsing på dyrking av sterk hvete i klasse 1, sier rådgiver Andreas Myklebust Moksnes i Landbruksdirektoratet. – Denne typen hvete måtte man tidligere importere. Nå leveres det så mye av den at det har ført til overlagring mellom sesonger, men det leveres fortsatt for lite norsk mathvete til å dekke behov for andre kvaliteter, fortsetter han.
En ønsket utvikling
Fram til 2008 var det en trend med stadig økende andel norsk matkorn i melet. Etter et år med store værutfordringer i 2008, falt andelen betydelig og ble deretter liggende på et lavere nivå. Mellom 2009 og 2019 var i gjennomsnitt 44 prosent av mathveten norskprodusert.
Aktører fra hele verdikjeden har som følge av den lave norskandelen disse årene samlet seg om «matkorninitiativet», og et mål om at 90 prosent av matkornet skal være norsk innen 2030. Hvete utgjør omtrent 82 prosent av kornet som går til mat i Norge, og det er derfor avgjørende for å nå målet at andelen norsk hvete øker.
Den siste prognosen fra markedsregulator Felleskjøpet Agri (november) peker mot at det blir produsert mye norsk mathvete i kornåret 2021–2022. Det ventes at rundt 180 000 tonn blir levert i løpet av sesongen. Norske matmelmøller importerte ca. 90 000 tonn mathvete i 2021, det minste siden 2008. De siste ti årene har det i snitt blitt importert ca. 140 000 tonn mathvete til Norge årlig.
Reduserer sårbarhet i en usikker tid
Nedgangen i import sammenfaller med rekordhøye priser på mathvete på verdensmarkedet. Som Landbruksdirektoratet tidligere har omtalt, har importhvete aldri vært dyrere enn i slutten av 2021. I skrivende stund ligger prisene målt i norske kroner fortsatt godt over basisprisen for norsk mathvete.
Prisveksten skyldes en kombinasjon av værutfordringer, logistikkrise og høye kostnader til blant annet gjødsel. Økt smitte i Kina og usikkerhet rundt situasjonen i Ukraina bidrar til at importhvete fortsatt er svært dyrt i starten av 2022. Det er høyst usikkert hvordan prisene vil utvikle seg videre.
– Vi er avhengig av globale forsyningskjeder, og det siste året har vist oss at de kan være utsatt. Det er et politisk mål å øke selvforsyningen i Norge, og matkorn er en av nøkkelproduksjonene for å få det til. I dette bildet er tallene for siste år positivt, sier Andreas Myklebust Moksnes.
I starten av mars publiserer Landbruksdirektoratet årets Markedsrapport og Omverdenrapport, med mer informasjon om utvikling i kornsektoren og for andre jordbruksvarer i 2021.