.jpg)
Ressursregnskapet for reindriftsnæringen er med å danne et kunnskapsgrunnlag som forteller på hvilke måter reindriften i dag er bærekraftig, og hvordan driften vil kunne utvikle seg videre i fremtiden.
Klimaendringer gir flere beitekriser
Klima er en viktig ytre faktor som påvirker reindriften, i årets ressursregnskap har vi derfor satt økt søkelys på klimatiske forhold og klimaendringer.
Om lag 120 000 rein var berørt av beitekrisen i 2024, som skyldtes klimatiske forhold og vekslende vær med plussgrader og sterk vind, kombinert med streng kulde og mye snø. Ved beitekriser er fôring av rein et vanlig tiltak som del av beredskapen, og foreløpige tall fra Felleskjøpet viser at de har solgt 6 642 tonn kraftfôr til rein i 2024. Dette var mer enn snittet i et seksårsperspektiv (2019-2024), som var på 4 563 tonn kraftfôr.
Snø- og isforhold som gjør beitene utilgjengelige for reinsdyrene har skjedd hyppigere de siste årene. Vi hadde beitekriser i 2017, 2020, 2021/2022 og i 2024.
Beitearealer med god kvalitet i nedgang
Tilgang på nok beitearealer av god kvalitet er en forutsetning for reindriften. Tall i årets ressursregnskap fra Miljødirektoratet, viser at den villmarkspregede naturen i Norge ble redusert med om lag 7,4 prosent fra 1988 til 2023. Beiteland i de samiske reindriftsområdene som ligger over 5 km fra infrastruktur, er redusert med 71 prosent fra 1900 til 2019 (NIBIO).
Beitekvaliteten i Finnmark er påvirket av at andelen intakt lavmark på vinterbeitene i indre Finnmark har hatt stor nedgang de siste 30-40 årene, fra 19 prosent i 1987 til 5,8 prosent i 2023. På vår- og høstbeitene i indre Finnmark har andelen intakt lavmark (1,4 prosent i 2023) vært konstant lav siden år 2000, da var andelen på 0,2 prosent (NORCE).
Prioriterte rovviltområder ligger i sårbare kalvingsområder for rein
Tap av rein påvirker produksjon, lønnsomhet og dyrevelferd negativt. For 2023/2024 sesongen ble 92 prosent av tapte kalver og 81 prosent av tapte voksne dyr meldt tapt til rovvilt. Andre tapsårsaker som kan være for eksempel trafikk, ulykker, sykdom m.m., utgjorde 8 prosent for kalver og 19 prosent for voksne dyr.
Kartdata fra Miljødirektoratet (forvaltningsområder) og fra Landbruksdirektoratet (kalvingsområder) viser at 57,6 prosent av kalvingsområdene for reinen overlapper med forvaltningsområder for rovvilt (ulv, bjørn, jerv og gaupe). Høyest er andelen i Nordland (99,8 prosent), Nord-Trøndelag (93,5 prosent) og Sør-Trøndelag/Hedmark (92,4 prosent).
Den økologiske bærekraften prioriteres som en grunnleggende forutsetning for å ivareta reindriftskulturen, utviklingen av næringen og potensiale for økt lønnsomhet framover. En økonomisk lønnsom næring vil igjen gi et bedre grunnlag for å bevare den kulturelle bærekraften.
Rapporten omhandler for øvrig reintall, slaktetall, produktivitet, kalvetilgang og utviklingstrekk i næringen.