Samferdsel utfordrer jordvernet

Det ble også tillatt omdisponert 4254 dekar dyrkbar jord i 2022. Så lavt har dette tallet bare vært en gang siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005. Dette er jord som kan dyrkes opp til å bli matjord.

Mange kommuner har gjort en stor innsats de siste årene med å redusere omdisponering av dyrka jord til boliger. Bolig har over mange år vært hovedårsak til omdisponering, men kommunene tar stadig mer hensyn til dyrka jord i arealplanleggingen, og finner andre arealer for boligutbygging. Boligformål utgjorde 23 prosent av omdisponeringa på nasjonalt nivå i 2022.

Kommuner i Rogaland topper statistikken

Kommunene i Rogaland omdisponerte mest dyrka jord i 2022. Brorparten gikk til samferdsel med 65 prosent, deretter fulgte bolig og næring med 11 prosent hver. Gjesdal kommune i Rogaland lå på topp med hele 422,8 dekar tillatt nedbygd. Kommuner i Viken omdisponerte nest mest dyrka jord i 2022. Her var hovedformål omdisponering til boliger.

De 20 øverst på kommunelisten står for over halvparten av omdisponert dyrka jord i 2022. Og de fem på toppen utgjorde tilsammen 1/3 av totalen. Disse fem er:

Gjesdal                422,8 dekar
Drammen            216,4 dekar
Lillehammer       204,1 dekar
Lindesnes           156,2 dekar
Trondheim          136,6 dekar

Finn din kommune og se hele kommunelisten her

Fra boliger til samferdsel

I de fem kommunene som topper listen dominerer samferdselsformål i nær 60 prosent av sakene. Gjesdal kommune i Rogaland havnet på topp fordi nye E39 strekker seg gjennom kommunen. Dette viser at store samferdselsprosjekter nå har blitt en av de største utfordringene for jordvernet.

Det er ikke alltid like lett å unngå at samferdselsprosjekter berører dyrka jord. Kommunene har i mindre grad råderett over hvor veien eller jernbanen skal gå. Dette er prosjekter som strekker seg gjennom mange kommuner, og ofte flere fylker. Høyhastighetsvei og -bane, eksempelvis veier med 110-sone, er mer arealkrevende siden de stiller større krav til bredde, linje og sikkerhet. For disse prosjektene er det derfor vanskelig å unngå at dyrka eller dyrkbar jord blir berørt.

Enkelte av de store samferdselsprosjektene har statlig reguleringsplan, som betyr at det er staten, og ikke kommunen som bestemmer hvor veien skal ligge.

Kommunen har ansvar for jordvernet

I juni 2023 vedtok Stortinget en oppdatert jordvernstrategi, samtidig med nytt jordvernmål på maksimalt 2000 dekar omdisponert per år. Det nye målet skal nås innen 2030.

Jordvernmålet er et nasjonalt mål, men det er kommunene lokalt som sitter med førstelinjeansvaret for omdisponeringen. De nasjonale tallene som Landbruksdirektoratet viser er summen av omdisponering, som hovedsakelig skjer gjennom kommunenes forvaltning. Men samferdselsprosjekter viser at det ikke er all utbygging på dyrka jord kommunene alene kan lastes for.

Her kan du lese rapporten der Landbruksdirektoratet går gjennom KOSTRA-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) til SSB, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.

Liste over 20 kommuner som topper omdisponeringslista i 2022: