Til hovedinnhold

Soyamel til kraftfôr nær halvert siste ti år

Forbruket av soyamel til kraftfôr har hatt en synkende trend i flere år. I 2013 var forbruket på over 200 000 tonn, mens det i 2022 ble innrapportert et forbruk på 113 283 tonn.

I samme periode har vi hatt en økning i forbruket av rapspellets, som er en alternativ proteinråvare. Raps er en importvare som i hovedsak importeres fra Europa. 

Soyamel inneholder en høy andel protein og har egenskaper som gjør det godt egnet i norsk kraftfôr. Mesteparten av soyaen som benyttes i det norske kraftfôret har sin opprinnelse i Brasil og all soya som importeres til Norge er GMO-fri (ikke genmodifisert).

Soyamel utgjorde i 2013 over 10 prosent av norsk kraftfôr, mens det i 2022 utgjorde under 6 prosent.

Soya til kraftfôr.png

Mer variasjon – men også nedgang i import til fiskefôr

Import av soyaproteinkonsentrat til fiskefôr har vært mer varierende i denne perioden. Det er ikke et én til én forhold mellom import og forbruk, men importmengden gir en god indikasjon på forbruket.

Den laveste importmengden de siste ti årene var i 2022, med 212 783 tonn.

Soya til fiskefôr.png

Proteinråvarene i både kraftfôr og fiskefôr har en høy importandel. Det finnes foreløpig få norskproduserte alternativer til de importerte råvarene. Det pågår mye forskning for å finne nye proteinråvarer som kan produseres i Norge, men foreløpig er bruken av disse begrenset.

 

Statistikk og detaljert informasjon om årlig forbruk av kraftfôrråvarer finner du på våre nettsider

Importstatistikken publiseres årlig i vår rapport «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri»

 

Kontakt

Matilde Orm