Antall melkekyr, purker, ammegeiter og verpehøner har økt, mens antall melkegeiter har gått ned. For andre dyreslag er det stort sett mindre endringer.
Sammenlignet med tilsvarende tall i fjor er det en reduksjon på 280 foretak som har søkt produksjonstilskudd i 2025, en nedgang på 0,8 prosent.
Figuren gir en oversikt over jordbruksareal og søkere med areal, fylkesvis og utvikling de siste 30 år. Du kan se flere tall og utvikling på Landbruksdirektoratets nettside.
Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som de fleste bønder søker på. Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd gir derfor god oversikt over status og utvikling i jordbruksareal og husdyr. I tabellen nedenfor vises alle søkere, ikke bare de med areal. Av hensyn til sammenlignbarhet er tallene som er brukt for alle årene de foreløpige tallene for vedkommende år.
| År | Dekar | Endring dekar | Endring prosent |
| 2025 | 9 862 804 | 22 542 | 0,23 % |
| 2024 | 9 840 262 | -3 134 | -0,03 % |
| 2023 | 9 843 396 | 9 956 | 0,10 % |
| 2022 | 9 833 440 | 734 | 0,01 % |
| 2021 | 9 832 706 | -1 460 | -0,01 % |
| 2020 | 9 834 166 | 20 747 | 0,21 % |
| 2019 | 9 813 419 | -21 996 | -0,22 % |
| 2018 | 9 835 415 | 13 205 | 0,13 % |
Jordbruksareal i drift holder seg stabilt over tid
Det totale jordbruksarealet som er i drift i Norge øker med 22 500 dekar, tilsvarende 0,23 prosent, sammenlignet med endelige tall for 2024.
| År | Antall søkere | Endring antall | Endring prosent |
| 2025 | 36 987 | -280 | -0,80 % |
| 2024 | 37 267 | -360 | -1,00 % |
| 2023 | 37 627 | -283 | -0,70 % |
| 2022 | 37 910 | -411 | -1,10 % |
| 2021 | 38 321 | -301 | -0,80 % |
| 2020 | 38 622 | -386 | -1,00 % |
| 2019 | 39 008 | -644 | -1,60 % |
| 2018 | 39 652 | -545 | -1,40 % |
| 2017 | 40 197 |
Noen endringer i arealbruk - mer korn, potet og grønnsaker
På landsbasis er det bare mindre endringer i areal for de fleste planteproduksjonene. Dette er status målt mot fjoråret:
- Grovfôr øker med 1 400dekar (+0,0prosent)
- Korn og oljevekster øker med 20 700 dekar (+0,7 prosent)
- Bygg øker med 116 000 dekar (+8 prosent)
- Havre har en nedgang på 93 000 dekar (-13,4 prosent)
- Hvete øker med 10 000 dekar (+1,7 prosent)
- Rug og rughvete har en nedgang på 21 500 dekar (-37,5 prosent)
- Olje- og proteinvekster øker med 10 400 dekar (+11,3 prosent)
- Potetproduksjon øker med 4 000 dekar (+3,3 prosent)
- Grønnsaker øker med 1 200 dekar (+1,6prosent)
- Bær har en nedgang på 200 dekar (-1,1prosent)
- Frukt øker med 25 dekar (+0,1prosent)
Sammenlignet med 2024 har summen av areal brukt til grovfôr, korn, potet, grønnsaker, frukt og bær gått noe ned i Telemark, Trøndelag og Nordland, mens det er stabilt eller noe opp i resten av landet, med størst økning i Innlandet, Rogaland og Buskerud.
Mindre økologisk areal
Arealet som drives økologisk, eller er i andre eller tredje års karens i 2025, er 401 150 dekar. Dette er 12 200 dekar (3,0 prosent) lavere enn de endelige tallene for 2024. Mesteparten av nedgangen i økologisk areal gjelder grovfôrareal.
Utvikling i dyrehold 2025
Antallet melkekyr, avlspurker, ammegeiter og verpehøner øker, mens det er nedgang i antall melkegeiter i 2025 sammenlignet med endelige tall for 2024. For de enkelte dyreslagene er utviklingen følgende:
- 2 800 flere melkekyr (per 1. oktober)
- 130 færre ammekyr (per 1. oktober)
- 1 400 flere øvrige storfe (per 1. oktober)
- 1 150 flere søyer (per 1. mars)
- 1 400 færre melkegeiter (per 1. oktober)
- 2 200 flere ammegeiter (per 1. mars)
- 540 flere avlspurker (per 1. oktober)
- 320 000 flere verpehøner (per 1. oktober)
Flere dyr på utmarksbeite
De nye tallene viser at det ble sluppet 1 950 flere sauer og 2 100 flere lam på utmarksbeite i år sammenlignet med 2024. Ser man på hvor mange som har gått på beite i 12–16 uker, er det så å si ingen endring i antall sauer, men en nedgang på 5 000 lam.
For melkekyr, ammekyr og øvrige storfe har det i alt vært en økning på 6 600 dyr på utmarksbeite, mens det har vært en nedgang på 2 900 i antallet som har gått på beite i 12-16 uker.
Det er mulig å registrere dyr som er sanket fra utmarksbeite fram til 10. januar. De endelige tallene for dyr på beite vil derfor trolig bli høyere, særlig for sau og lam.
Om tallene
Tallene er fra søknader om produksjonstilskudd som Landbruksdirektoratet henter ut av tilskuddsbasen når søknadsfristen går ut. Tallene kan endres noe i løpet av saksbehandlingen, men erfaringsmessig viser de foreløpige tallene det store bildet.
Du kan følge utviklingen på Landbruksdirektoratets statistikkside
