Landbruksdirektoratet har siden 2020 rapportert det årlige matsvinnet i jordbrukssektoren. Kartleggingen omfatter det som skjer fra høsting og slakting, frem til videresalg og industri. Det er store variasjoner innenfor sektoren.
Tallene som presenteres er fra 2022 og fremkommer i en ny rapport fra Landbruksdirektoratet.
Hvordan står det til
Kjøtt: 1 634 tonn matsvinn ble kartlagt i kjøttsektoren, noe som utgjorde ca. 0,6 prosent av slaktemengdene. Summen inkluderer alle kjøttslag som blir slaktet og skal bli mat. Store produksjoner som storfe og svin har relativt sett et svært lavt matsvinn, mens slaktekylling har en noe høyere matsvinnandel.
Melk: Det ble registrert et matsvinn i primærleddet i melkesektoren på rundt 2 mill. liter i 2022. Dette utgjør 1,4 promille av produsert mengde ku- og geitmelk.
Egg: Matsvinnet i 2022 ble beregnet til 330 tonn, og utgjorde 0,57 prosent av den totale mengden egg som ble levert til eggpakkeriene.
Matkorn: Det kartlagte matsvinnet for matkorn i 2022 var 37 436 tonn, dvs. 14,4 prosent av tilgjengelig mengde. Matsvinnet varierer mye i mengde fra år til år. Dette skyldes i hovedsak værforhold, som fører til store variasjoner i produksjonsmengdene. En gjennomsnittsberegning over flere år gir derfor et mer korrekt bilde av omfanget, de siste fem årene var matsvinnet 6,4 prosent.
Grønt: Matsvinnet i grøntsektoren er beregnet til 51 785 tonn, og utgjorde 10,6 prosent av produksjonen i 2022. Over halvparten av matsvinnet i primærleddet i grøntsektoren skjer ved jordbruksforetakene.
Lavt matsvinn for de fleste jordbruksproduksjoner i Norge
Det er lavt matsvinn særlig for kjøtt, melk og egg, noe høyere i planteproduksjonene. Det lave matsvinnet kan i hovedsak forklares med et godt og moderne jordbruk. Mange år med kvalitetsutvikling har ført til gode sorter og arter. God agronomi, moderne drift og utstyr gjør at råvarene beholder sine egenskaper godt, både ved lagring og transport, og lite må kasseres på grunn av lav kvalitet.
Planteproduksjonene har en større usikkerhetsfaktor. De har mer variasjoner og kan til dels ha et større matsvinn, noe som skyldes at værforhold kan i stor grad påvirke produksjonsmengder og kvaliteter. Flere av produktene har kort holdbarhet, mens andre kan lagres lenger, men lagring vil øke forringelse av produktene og derfor matsvinnet. Det kan også oppstå overproduksjon, når produksjonen har blitt høyere enn bestilt av videre ledd i kjeden.
Utreder tiltak i grøntsektoren
Landbruksdirektoratets kartlegging av matsvinn viser høyest matsvinn i grøntsektoren. Matsvinnet oppstår i hovedsak ved jordbruksforetakene, men det utsorteres også en god del i grøntpakkeriene. En mindre del av matsvinnet som er kartlagt oppstår i råvaremottak i industrien som foredler ferske grøntprodukter.
Mye av matsvinnet er fra poteter, som utgjør en stor andel av grøntsektorens produksjon. Utenom potet er svinnet størst i lagringsgrønnsaker. De lagres på gården for å forsyne markedene utover vinteren, noe som fører til forringelse og økende matsvinn mot slutten av sesongen.
Landbruksdirektoratet er i gang med en utredning om matsvinn i primærleddet i grøntsektoren. Målet er å belyse årsakene til matsvinn og foreslå tiltak for å redusere det. Prosjektet går i dybden på disse sammenhengene for et utvalg viktige produkter. Rapporten vil bli publisert i januar 2024.
Fakta om reduksjon og rapportering av matsvinn
I 2017 inngikk fem departementer og en rekke organisasjoner Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn.
Formålet er å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom å forebygge og redusere matsvinn i hele matkjeden. Ved å forbedre statistikkgrunnlaget, og få mer informasjon om omfang og årsaker, vil man få et bedre grunnlag til å vurdere tiltak for å redusere matsvinnet.
Bransjeavtalen setter reduksjonsmål med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål 12.3. Det samlede matsvinnet for alle ledd i matkjeden skal reduseres med 50 prosent fra 2015 til 2030, målt i kilo per person. Hovedmålet er delt opp i to delmål; 15 prosent reduksjon innen 2020 og 30 prosent reduksjon innen 2025.
Avtalepartene i matbransjen har forpliktet seg til å rapportere matsvinn hvert år innen sitt område. Landbruksdirektoratet samler statistikk for jordbrukssektoren og utgir årlige statusrapporter.