Den totale avlingen av norsk korn i 2022–2023 ventes å bli ca. 1,3 mill. tonn, ifølge markedsregulators prognose. Dette er 14 prosent over fjorårets avling. Svært mye er allerede levert til mottak, over 830 000 tonn per 21. oktober ifølge Landbruksdirektoratets tall. Dette tilsvarer 64 prosent av den forventede totalavlingen.
Også tilgangen på norsk mathvete er i år rekordstor. Det forventes at 256 000 tonn mathvete leveres i løpet av sesongen. Dette gir grunnlag for at møllene kan bruke rundt 80 prosent norsk hvete i melet, som vil være en betydelig økning fra tidligere år.
Normalt går om lag 20 prosent av den norske kornavlingen til melproduksjon, mens resten brukes i kraftfôr. Hvor mye av kornet som får matkvalitet henger tett sammen med været. I år med større tilgang på matkorn, blir det mindre korn igjen til kraftfôrindustrien. Da øker behovet for import av fôrkorn, i all hovedsak hvete.
Kraftfôrprisene har økt kraftig - av flere grunner
Prisene på norsk kraftfôr har gått betydelig opp i år, etter en moderat økning i 2021. Kraftfôr produseres av en rekke råvarer, og en del av det må importeres. I 2021 var andelen importerte råvarer på 42 prosent. Dermed får internasjonale prissvingninger stor effekt på kraftfôrprisene.
Mer om råvareforbruk i norsk kraftfôrproduksjon på Landbruksdirektoratets statistikkside
Årsaken til at prisene stiger er delt. Mange importråvarer har blitt dyrere på grunn av pandemien og krigen i Ukraina. Siden 1. juli har imidlertid staten skrevet ned prisen på importerte karbohydratråvarer til kraftfôr. Energikostnadene har økt kraftig som følge av dyrere gass. I tillegg er trolig noe av prisøkningen en forsinket effekt av råvareprisøkningene i 2021.
Normalt øker kraftfôrprisene gjennom vinteren og våren, før de går ned rundt september når den nye norske kornavlingen er innhøstet. Denne høsten har imidlertid prisene ikke falt. Dette skyldes blant annet at jordbruksoppgjøret i år ga økte målpriser på korn. Ettersom innkjøpsprisen til kornhandlerne øker, blir det dyrere å bruke det norske kornet, selv om det er svært stor tilgang.
I høst har vi sett at prisene har flatet ut på sommeren, før de har økt igjen i høst.
Verdensmarkedet preges av høye priser
Landbruksdirektoratets statistikk viser at også prisen på importkorn ligger høyt. Avtalen mellom Ukraina og Russland om trygg eksport av korn fra ukrainske havner bidro til en prisnedgang i sommer, men uro rundt avtalen og tørke i andre store produsentland har sendt prisene oppover igjen i høst.
Vi ser at prisene på mathvete fra USA og EU, og norske priser til kornkjøper øker. Internasjonale priser på mais, soyabønner og andre importvarer har hatt en lignende utvikling.
