Stabile salgstall gir håp i reinkjøttmarkedet
Etter et høyt slaktevolum i 2023 med påfølgende økning i lagerbeholdningen, var det knyttet usikkerhet til hvordan 2024 ville utvikle seg. Til tross for dette har salget vært tilfredsstillende, og lageret ble redusert med 18 tonn innen januar 2025. Lagernivået ligger nå omtrent 15 tonn over fjoråret, men fortsatt innenfor historiske rammer.
– Det er fortsatt viktig å prioritere markedsføring og produktutvikling, særlig for produkter som finnbiff og reinskav, som utgjør hoveddelen av lageret, sier Sissel Olsen i Landbruksdirektoratet.
Gjennomsnittsprisen per kilo reinkjøtt falt 4,9 prosent til 99,15 kroner, mens slaktevolumet gikk ned 17 prosent. Likevel er fremtidsutsiktene positive, med økt etterspørsel etter bærekraftig lokalmat og reiselivsbasert opplevelsesutvikling.
Store tap av kalver – rovvilt hovedårsaken
Tap av kalver fortsetter å være en stor utfordring for reindrifta. Hele 92 prosent av tapene som ble meldt inn på kalv i reindriftsåret 2023/2024 skyldes fredet rovvilt, særlig jerv, gaupe og kongeørn. Totalt har næringen hatt et tap på rundt 80 000 dyr, hvorav 72 000 er søkt erstattet, mens det har blitt erstattet 21 000 dyr. Erstatningsutbetalingene beløper seg til 105 millioner kroner. Til sammenligning er verdien på det som slaktes på slakteri og blir utbetalt til reineier på 160 millioner.
– Vi har et stort behov for mer kunnskap om de ulike tapsårsakene i reindrifta. Klimaendringer og beitekriser påvirker også kalvetilgang og dyrenes helse, sier Asbjørn Kulseng i Landbruksdirektoratet.
Veterinærinstituttet og den nye Reinhelsetjenesten peker på at sykdommer og klimarelaterte forhold kan gi alvorlige utslag, men blir ofte underrapportert.
I sum har tap av kalver en negativ påvirkning på produksjon, lønnsomhet og dyrevelferd i næringen.
Arealbruk og reindrift: Ny metodikk skal sikre tradisjonell kunnskap
Utbygging av vindkraft og annen arealbruk skaper store utfordringer for reindrifta.
For å imøtekomme dette utvikles det nå en ny metodikk for konsekvensutredninger, der tradisjonell kunnskap skal sidestilles med vitenskapelig kunnskap.
Tradisjonell kunnskap består av forståelsen, erfaringen og de praksiser som over tid er utviklet innenfor en bestemt gruppe eller samfunn. Ofte vil den enkelte reindriftsutøver være en god kilde til slik kunnskap.
- Hvis tradisjonell kunnskap får en større plass i prosessene fremover, bidrar det til å synliggjøre arealbruken på en bedre måte, sier Charlotte Berg i Landbruksdirektoratet.
Direktoratets høringsuttalelser er ofte i saker om bygging av vindkraft og kraftledninger.
– Erfaringer viser at reindrifta ofte kommer for sent inn i planprosesser. Den nye metodikken stiller krav til medvirkning gjennom hele prosessen og forankring blant annet i folkerettslige prinsipper, forklarer Charlotte Berg.
Landbruksdirektoratet har stort fokus på å synliggjøre reindriftas arealbehov og forbedre kunnskapsgrunnlaget om reindrift.
Kommunenes forståelse og ivaretakelse av reindrift varierer sterkt. Mange sliter med kompetanse og kapasitet. Rådgivningstjenesten i arealsaker, etablert som permanent i Reindriftsavtalen 2024/2025, arbeider for å styrke reindriftas rettssikkerhet og kunnskapsgrunnlag.
Fra Statsforvalteren ble det understreker at tidlig involvering og felles befaringer er avgjørende for å sikre god dialog og tilpasning i planprosesser.
Fremtidsutsikter: Kunnskap, tillit og verdiskaping
Det er store forventninger til den nye metodikken for konsekvensutredninger og en teknisk oppdatering av arealbrukskartene. Tradisjonell kunnskap må få en mer sentral rolle, og det stilles høyere krav til kompetanse hos utredere og myndigheter.
En sterkere reindriftsnæring krever tillit, godt dokumenterte prosesser og anerkjennelse av reindriftas kunnskap og språk. Dette er avgjørende for bærekraftig forvaltning fremover, kom det fram på konferansen.
Konferansen viste at næringen er under sterkt press – men også at det finnes konkrete løsninger og en felles vilje til å styrke reindriftas framtid.
Dette og mange andre interessante temaer ble tatt på Landbruksdirektoratets Kunnskapskonferanse torsdag 13. mars. Alle presentasjoner og samtaler er tilgjengelig på nettsidene.