Fangvekster i korn – effekt på soppangrep og mulighet for redusert soppbekjempelse

Dyrking av fangvekster i kornomløpet har fått økt omfang de seinere årene. Nå brukes en rekke andre arter enn de som har inngått i tidligere fangvekstforsøk. Et viktig mål med dyrkingen i tillegg til redusert erosjon er jordhelse, det vil si ei mer robust jord når det gjelder jordstruktur, fruktbarhet og karbonbinding. Fangvekster påvirker også andre forhold som for eksempel ugrasutvikling.

Dyrkingssystemer med fangvekster har økt biologisk mangfold og kan dempe angrep av sjukdommer ved å redusere smittespredning med vannsprut fra jorda, jf. utenlandske forsøk. Imidlertid kan fangvekster gi økt risiko for soppangrep som følge av økt fuktighet i bestandet. Vi vet lite om risiko for soppangrep i korn sådd med fangvekster om våren, og hvorvidt ulike fangvekster påvirker behovet for soppbekjempelse i positiv eller negativ retning. I dag er det ingen forskjell i anbefalinger om soppbekjempelse i vårkorn med eller uten fangvekster.

Overordnet mål for prosjektet er å utvikle kunnskap om risiko for angrep og utvikling av bladflekksjukdommer i vårkorn med fangvekster. Det er behov for bedre kunnskap om risiko for soppangrep i disse komplekse systemene for å tilpasse plantevernstrategiene og for å unngå unødvendig bruk av soppmidler. Undersøkelsen skal gi rådgivingstjenesten grunnlag for bedre anbefalinger om dette i korn som er sådd med fangvekster.

NIBIO skal lede prosjektet. NLR-enheter vil være med på å planlegge prosjektet, utføre forsøk og formidle resultater fra prosjektet. Målgruppen er kornprodusenter og rådgivingstjeneste.

Dyrking av fangvekster i kornomløpet har fått økt omfang de siste årene. Tiltaket er først og fremst for å binde matjord og næringsstoffer, og dermed redusere tap av nitrogen og fosfor. Noen utenlandske forsøk har vist at dyrkingssystemer sådd med fangvekster har dempende effekt på soppangrep.  Vi vet imidlertid lite om risiko for soppangrep i korn sådd med fangvekster under norske forhold. Dette prosjektet har undersøkt effekt av ulike fangvekster sådd med ulike såmengder på angrep av bladflekksjukdom i vårhvete.  

Den mottakelige vårhvetesorten Bjarne ble brukt i forsøket. Det ble anlagt tre forsøksfelt på Østlandet i 2022 og totalt fem felt på Østlandet og Midt-Norge i 2023. Hvert felt ble sådd med to typer fangvekster med tre såmengder: Flerårig raigras (0,3, 0,5 og 0,7 kg/daa) og en allsidig blanding av gras, belgvekster og urter (Strand nr. 52, 0,6, 0,9 og 1,2 kg/daa). Hvert fangvekst-ledd ble enten behandlet mot sopp når vårhveten var ved aksskyting eller ikke behandlet.  

Tørkeperioder på forsommeren både i 2022 og 2023 påvirket negativt etablering av fangvekster i forsøket. Det var svak korrelasjon mellom økt såmengde og økt plantedekke av fangvekster. Tørke og dårlig etablering av fangvekster medførte betydelig forekomst av ugras i flere felt. Det var i tillegg lite soppangrep i både i 2022 og 2023. Tre felt ble feil behandlet mot ugras, noe som ødela for fangvekstene. Alt dette reduserte samlingen av brukbare data. Kombinasjon av ujevn etablering av fangvekster og lite soppangrep ga lite informasjon om effekt av de ulike behandlingene samt eventuelt samspill.