Fra klonarkiv til marked – eldre sorter av potet til yrkesdyrkere

Det bevares i dag mer enn 200 ulike potetsorter i Norge. Dette er sorter av norsk eller utenlandsk opphav, som har en tilknytning til norsk landbruk og matkultur og som er vurdert som aktuelle for bevaringsarbeidet. Svært få av disse omsettes imidlertid kommersielt, og det er vanskelig å få tak i plantemateriale fra eldre norske sorter gjennom normale utsalgskanaler, både for potetprodusenter og forbrukere. Å sikre tilgang til bevart materiale er en prioritet for det norske bevaringsprogrammet. Den Nasjonale strategien for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk (LMD 2019) peker på at tilgang til norske genetiske ressurser må sikres i tråd med internasjonale og nasjonale standarder og retningslinjer, og at det må stimuleres til økt bruk og næringsutvikling basert på de genetiske ressursene. At bevart plantemateriale er tilgjengelig for bruk for ulike aktører slik som til forskning, utvikling, foredling, næringsutvikling og hobbybruk er også et tydelig mål, spesifisert i Handlingsplan for nytteplanter 2021-2025 (Sæther 2020).

Forbruket av matpoteter i Norge har gått ned med over 75 prosent siden 1970-årene (Grøntutvalget 2020). Samtidig har andelen importert matpotet økt. Grøntutvalgets rapport mener det er potensial for økt etterspørsel etter norskproduserte grønnsaker, og at dette bør skje basert på “innovasjon og produktutvikling basert på norsk særpreg og kvalitet». Tilgang på eldre sorter kan bidra til å øke interessen for potet ved å bidra til økt mangfold og kvaliteter, særlig med norsk særpreg og historie. Norsk Bruksgenbank har siden 2018 samlet aktører som ønsker å øke tilgangen og etablere bærekraftige verdikjeder for eldre sorter av grønnsaker og korn. Norsk Bruksgenbank retter seg mot næringsaktører, undervisningsinstitusjoner, rådgivningen og forskningsinstitusjoner, og deltar i NIBIOs «Delikatessepotet-prosjekt» som medlem av referansegruppen. Både produksjon av miniknoller og oppformering fra miniknoller til salgbar avling tar tid og vi søker derfor om et tre-årig prosjekt.

Hovedmål: Øke tilgjengeligheten av eldre sortsmateriale av norsk potet blant produsenter og bidra til et større mangfold av matpotet på markedet i Norge

Prosjektets primære målgruppe er produsenter av (mat)potet som produserer for salg, særlig småskala produsenter som selger direkte til forbruker via andelslandbruk, Reko-ring, gårdsbutikk eller lignende. Disse gruppene har en bedre mulighet til å differensiere på pris og få frem informasjon om sortenes historie og kvalitet. Mange småskala produsenter ønsker å kunne tilby forbrukeren noe annerledes enn de finner i dagligvarebutikken, og poteter av eldre sorter vil være en god mulighet for nettopp det. Også forbrukeren vil dra nytte av dette prosjektet med et økt mangfold av potetsorter på markedet. Økt tilgang til et større mangfold av plantemateriale er et politisk ønske i Norge. Prosjektet vil bidra positivt til tilgang og omsetning av et større mangfold av matpotet.

Viktigste resultater: 

• Kartlegging av erfaringer med dyrking av gamle sorter fra miniknoller gjennom spørreundersøkelse i samarbeid med KVANN og NIBIO, og gjennom enkle vekstforsøk hos småskala potetbonde i Brumunddal. 

• Produksjon og distribusjon av totalt 10 000 miniknoller (2023 og 2024) av fem eldre sorter: Svart Valdres, Rosenpotet, Tromøypotet, Gamle raude fra Aurland og Åspotet (sistnevnte erstattet Gamle raude i 2024 pga. sykdom og dårlig lagringsevne). 

• Miniknoller ble distribuert gjennom Solhatt økologiske hagebruk våren 2024 og 2025. Yrkesdyrkere fikk først tilbudet om miniknoller, deretter også til hobbykunder pga. begrenset etterspørsel blant yrkesdyrkere. 

• Omfattende markedsføring gjennom Solhatts nyhetsbrev, sosiale medier (både Solhatt, Norsk bruksgenbank og Norges Vel) og omtale i Nationen. 

• Innledende erfaringer viser god vekst og lite sykdomspress hos de som besvarte spørreskjemaet (6 svar i 2024), og fire planla videre oppformering i 2024. Spørreskjema til yrkesdyrkere i 2025 (8 svar) avdekket veldig varierende resultater, og flere fikk lite tilfredsstillende avling. 

• Arbeid igangsatt for å få Svart Valdres og Rosenpotet godkjent som bevaringsverdige sorter. Både Gamle raude og Åspotet ble vurdert til å ha for lavt avlingspotensiale og for utsatt for sykdom til at de er interessante for markedet. 

• Begrenset etterspørsel etter miniknoller av eldre sorter potet gjør at Norsk bruksgenbank ikke vil innlemme potet som en del av sin virksomhet nå.

• Overhalla Klonavlssenter søker finansiering (Genressursmidler) for å fortsette å opprettholde meristemplanter av sin samling av gamle sorter slik at de er tilgjengelige den dagen bruksgenbanken, KVANN eller andre ønsker miniknoller.