Genressurser i ask – videreføring 2024

Ask er truet av askeskuddsjuken, prosjektet vi søker er en oppfølging og videreføring av tidligere arbeid som tar sikte på å utvikle tolerante materialer av ask til miljø- og skogforvaltning. Vi har i prosjektet så langt etablert fem forsøk med ask i Norge. I 2018 etablerte vi tre forsøk, to på Østlandet og et på Vestlandet, med materialer samlet inn fra friske mortrær fra Norge og Litauen. I 2023 etablerte vi to forsøk med materialer fra mortrær i Norge, Danmark og Sverige. Med forsøkene vi etablerte i 2023 har vi nå et bredere genetisk utvalg som vil være svært gunstig for et framover-rettet utvalg.

Målet med forsøkene er å identifisere genotyper som tolererer askeskuddsjuken, få kunnskap om hvordan dødelighet, skadeomfang og variasjon i fenologi og vekst varierer innen og mellom familier og provenienser som representerer en lang klimagradient. Resultatene så langt fra 2018 forsøkene viser at det er signifikante forskjeller i kroneskade som følge av askeskuddsjuken mellom familiene og at det er signifikante forskjeller i tidspunkt for bladutvikling mellom provenienser. Vi har regnet på arvbarhet og det er høy arvbarhet for fenologi. Det er også arvbarhet for kroneskade, men den varierer mellom forsøkene.

Det er viktig å følge forsøkene framover i tid for å se om det blir større variasjon i sykdomstoleranse mellom familier og for å kunne identifisere individer som holder seg friske, og samtidig få verdier på arvbarhet basert på et fullstendig bilde av sykdom i forsøkene. Det langsiktige målet med alle forsøkene er å etablere frøbestand bestående av friske individer. Arbeidet med «Genressurser i ask» har vært et spleiselag mellom mange finansieringskilder. Genressursmidlene fra Landbruksdirektoratet har vært helt avgjørende for å utløse de andre finansieringskildene.

Hovedmål på sikt er:

Det langsiktige målet med alle forsøkene er å etablere frøbestand bestående av friske individer og identifisere 2. generasjons genotyper som kan inngå i en foredlingspopulasjon basert på et bredt genetisk grunnlag.

• Estimere variasjon i fenologi og sykdomstoleranse innen og mellom familier og provenienser i forsøk med forskjellig miljø (Østlandet, Vestlandet, Sørlandet og Trøndelag).
• Undersøke fenologi på danske og svenske materialer og sammenligne med norske materialer. - Undersøke om det er en sammenheng mellom sykdomstoleranse hos mor og sykdomstoleranse hos avkom, estimere arvbarhet for sykdomstoleranse.
• Man kan også identifisere ungtrær som kan egne seg til vegetativ formering hvis det byr seg muligheter for å teste vegetativ formering.

Prosjektet «Genressurser i ask» har som hovedmål å utvikle tolerante materialer av ask til miljø- og skogforvaltning. Prosjektet utgjør starten på et foredlingsprogram for ask i Norge og inngår som en del av et Nordisk nettverksprosjekt (SNS) for utvikling av tolerante askematerialer. Til nå har vi etablert fem avkoms- og proveniensforsøk. Tre av disse ble anlagt i 2018 med avkom fra friske frøtrær samlet inn i Norge og Litauen. Fra disse forsøkene har vi nå solide data som dokumenterer variasjon i både fenologi og sykdomsresistens – både innenfor og mellom familier og provenienser. Selv om sykdomspresset er høyt i forsøkene, er det fortsatt en andel friske trær som er friske i forsøkene. Dette er lovende med tanke på fremtidig bruk som frøbestand. Analysene viser tydelige forskjeller mellom familiene når det gjelder toleranse mot askeskuddsjuke. Mange Litauiske familier utviser høyere grad av sunnhet enn de norske, mens familier fra Trøndelag har høyest andel syke individer. Arvbarheten for kroneskade varierer mellom forsøk og år, i 2024 var gjennomsnittlig arvbarheten for kroneskade over alle forsøk 0.16, noe som indikerer at 16% av variasjonen i egenskapen skyldes genetiske forskjeller og at det er potensiale for genetisk forbedring av denne egenskapen. Verdiene er derimot i lavere skala sammenlignet med forsøk andre steder i Europa. Arvbarhet for tidspunkt for bladutvikling er beregnet til 0,55 over alle forsøk, noe som indikerer at det er en betydelig genetisk komponent som forklarer variasjonen i denne egenskapen. 

Hovedaktivitetene i prosjektet i 2024–2025 har vært registreringer i felt, rydding av forsøksflater og analyse av innsamlede data. Et vitenskapelig manuskript basert på resultatene fra 2018-forsøkene er under ferdigstillelse. 

Av de nyeste forsøkene ble det i 2023 etablert et felt i Lyngdal på Sørlandet med materiale fra danske og svenske frøplantasjer. Dette forsøket har hatt svært høy planteavgang, med over 50 % avgang registrert våren 2024, og til sammen 70% avgang registrert våren 2025. Årsakene synes å være en kombinasjon av askeskuddsjuke og at plantene som ble plantet ut hadde dårlig rotkvalitet, trolig som følge av dårlig vinterlagring hos planteskolen. Det parallelle forsøket etablert i 2023 på Kråkholten i Overhalla, Trøndelag, med lokalt frø fra Hindrem og Molde (Veøy), har derimot utviklet seg godt. Askeskuddsyke er tilstede i forsøket, men det er ingen problemer med forsøket. Foreløpige resultater indikerer noe høyere sykdomsgrad i materialet fra Hindrem sammenlignet med Veøy. Registreringer av bladutvikling i mai 2024 viste ingen signifikante forskjeller mellom de to materialene, noe som tyder på at begge kan benyttes over et større geografisk område uten økt risiko for vårfrost. 

Samlet sett understreker resultatene viktigheten av å videreføre arbeidet med å identifisere friske trær i hardt rammede bestander. Slike trær viser høyere motstandsdyktighet og kan fungere som både frøkilder og genetisk grunnlag for videre foredling. Resultatene fra fenologi undersøkelsene vil kunne bli brukt for å utvikle retningslinjer for bruk av materialer.