Genressurser i ask – videreføring 2024

Ask er truet av askeskuddsjuken, prosjektet vi søker er en oppfølging og videreføring av tidligere arbeid som tar sikte på å utvikle tolerante materialer av ask til miljø- og skogforvaltning. Vi har i prosjektet så langt etablert fem forsøk med ask i Norge. I 2018 etablerte vi tre forsøk, to på Østlandet og et på Vestlandet, med materialer samlet inn fra friske mortrær fra Norge og Litauen. I 2023 etablerte vi to forsøk med materialer fra mortrær i Norge, Danmark og Sverige. Med forsøkene vi etablerte i 2023 har vi nå et bredere genetisk utvalg som vil være svært gunstig for et framover-rettet utvalg.

Målet med forsøkene er å identifisere genotyper som tolererer askeskuddsjuken, få kunnskap om hvordan dødelighet, skadeomfang og variasjon i fenologi og vekst varierer innen og mellom familier og provenienser som representerer en lang klimagradient. Resultatene så langt fra 2018 forsøkene viser at det er signifikante forskjeller i kroneskade som følge av askeskuddsjuken mellom familiene og at det er signifikante forskjeller i tidspunkt for bladutvikling mellom provenienser. Vi har regnet på arvbarhet og det er høy arvbarhet for fenologi. Det er også arvbarhet for kroneskade, men den varierer mellom forsøkene.

Det er viktig å følge forsøkene framover i tid for å se om det blir større variasjon i sykdomstoleranse mellom familier og for å kunne identifisere individer som holder seg friske, og samtidig få verdier på arvbarhet basert på et fullstendig bilde av sykdom i forsøkene. Det langsiktige målet med alle forsøkene er å etablere frøbestand bestående av friske individer. Arbeidet med «Genressurser i ask» har vært et spleiselag mellom mange finansieringskilder. Genressursmidlene fra Landbruksdirektoratet har vært helt avgjørende for å utløse de andre finansieringskildene.

Hovedmål på sikt er:

Det langsiktige målet med alle forsøkene er å etablere frøbestand bestående av friske individer og identifisere 2. generasjons genotyper som kan inngå i en foredlingspopulasjon basert på et bredt genetisk grunnlag.

• Estimere variasjon i fenologi og sykdomstoleranse innen og mellom familier og provenienser i forsøk med forskjellig miljø (Østlandet, Vestlandet, Sørlandet og Trøndelag).
• Undersøke fenologi på danske og svenske materialer og sammenligne med norske materialer. - Undersøke om det er en sammenheng mellom sykdomstoleranse hos mor og sykdomstoleranse hos avkom, estimere arvbarhet for sykdomstoleranse.
• Man kan også identifisere ungtrær som kan egne seg til vegetativ formering hvis det byr seg muligheter for å teste vegetativ formering.