Genressurser i ask, videreføring 2026-2027

1. 2018 forsøkene: Hoxmark, Hobøl og Fana. Vi har hatt en pause fra registreringene i disse forsøkene i 2025, vi planlegger heller ingen registreringer i disse forsøkene i 2026. I 2027 derimot ønsker vi å ta en ny runde mer registreringer for å se hvordan utviklingen har vært fra 2024 - 2027. Det er viktig å vedlikeholde forsøkene ved å rydde uønsket vegetasjon i dem. Dette er «håndarbeid» og man bruker ca 2 lange arbeidsdager på hvert forsøk. 

2. 2023 forsøkene: Lyngdal og Namdalen. 

Forsøket i Lyngdal: Det er svært høy avgang i forsøket i Lyngdal, men det var likevel ved siste registrering høsten 2025 til sammen 27% av plantene som enten var helt friske (skadekategori 0) eller delvis friske (skadekategori 1 og 2). 

Forsøket i Namdalen: Dette forsøket vokser godt, foreløpig er det lite sykdom i forsøket. Det skyldes trolig at smittetrykket fremdeles er lavt. 

Vi ønsker å følge opp disse forsøkene med registreringer både i 2026 og 2027. Vi har tidligere registrert overlevelse og tidspunkt for bladutvikling på våren, skadesymptomer og høydevekst på høsten. Vi bruker samme registreringsopplegg for fenologi og skadesymptomer som utviklet i SNSprosjektet basert blant annet på McKinney, et al. (2011). Vi ønsker også å registrere «gulning» av blader på høsten, studier har vist at dette er genetisk korrelert med graden av kroneskade. Forsøk fra Danmark indikerer at trær med høyere genetisk motstandsdyktighet mot askeskuddsyke har en tendens til tidligere eller mer markert høstgulning (Doonan, et al. 2025). Vi har tidligere ikke registrert gulning over alle år og i alle forsøk, men vi ønsker å gjøre dette i alle forsøk i 2027 for å se om dette også er en egenskap som er korrelert med skadeomfang i de norske forsøkene. 

Det er spesielt viktig å rydde rundt plantene de første årene for å hindre at de blir utkonkurrert av annen vegetasjon, spesielt gras konkurrerer med ask om næring. Vi regner også med at vi må ha noe vedlikehold av gjerdet rundt forsøket i Lyngdal. 

Videre vil vi oppdatere kart og protokoll over forsøkene, kuratere data, analysere data, rapportere resultatene fra forsøkene. 

I 2026 er det ingen midler over SNS til registreringer i forsøk, vi er derfor helt avhengig av å få tilskudd fra andre steder for å følge opp disse forsøkene. 

3. Forberede og delta på konferanse i Malmö i regi av SNS nettverket: Ash Futures: Nordic FraxNet collaboration for conservation i samarbeid med EUFERESCO 24-28 august 

I 2026 skal det arrangeres en konferanse om askas framtid i Malmö. Det er Michelle Clearly, SLU som er prosjektleder for konferansen. Konferansen er støttet av SNS nettverket Ash Futures: Nordic FraxNet collaboration for conservation, der Mari Mette Tollefsrud, NIBIO også er med. Mari Mette Tollefsrud ønsker å delta på konferansen. Forut for konferansen vil det være behov for å forberede innlegg – basert på resultatene fra forsøkene som er etablert i prosjektet Genressurser i ask. 

4. Vurdere resultatene fra alle forsøkene samlet, evaluere behovet for å fortsette ev. utvide forsøkene med et større utvalg. 

Vi er ikke i tvil om at det blir behov for frøkilder av ask i framtida, spørsmålet er om vi har et tilstrekkelig utvalg i forsøkene våre. Vi ønsker å bruke dataene fra alle forsøkene til å vurdere nødvendigheten av å gjøre et nytt utvalg fra norsk skog, ev. fra frøplantasjer i Danmark og Sverige og lage en plan for hvordan man utvider utvalget og arbeidet videre. Dette vil konkret innebære en internrapport og diskusjon med Skogfrøverket på slutten av prosjektperioden. Denne rapporten vil også kunne brukes i utformingen av en bevaringsplan for genetiske ressurser i ask. 

Hovedmål på sikt er: 

 Det langsiktige målet med alle forsøkene er å etablere frøbestand bestående av friske individer og identifisere 2. generasjons genotyper som kan inngå i en foredlingspopulasjon. 

Delmål: 

- Estimere variasjon i fenologi og sykdomstoleranse innen og mellom familier og provenienser i forsøk med forskjellig miljø (vi har resultater fra forsøkene på Østlandet og Vestlandet). Vi får nå også resultater fra forsøkene i Lyngdal (Sørlandet) og Namdalen (Trøndelag). 

- Estimere arvbarhet for sykdomstoleranse for å ha et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere mulighetene for foredling. 

- Spre kunnskapen om ask, askeskuddsjuke og mulighetene som ligger i genetiske ressurser til skogeiere, forvaltning og øvrig publikum.