Implementering av prosjekt «Faggrunnlag for utvelgelse av nye bevaringsområder for genressurser i skogtrær»

Genetisk variasjon er grunnlaget for tilpasning, og sikrer skogtrærnes evne til å utvikle seg i takt med endrede klimatiske forhold. Det er viktig at vi bevarer den genetiske variasjonen i treslagene våre, for å sikre oss for framtiden og uventede endringer som kan kreve andre tilpasninger enn de vi trenger i dag. Vi er internasjonalt forpliktet til å bevare de genetiske ressursene vi har i Norge, f.eks. gjennom det europeiske samarbeidet i European Forest Genetic Resources Programme (EUFORGEN). Som del av det europeiske samarbeidet i EUFORGEN som Norge er en del av, har det blitt vedtatt en strategi for bevaringsarbeidet i Europa (Alía et al. 2021). Et av målene i denne strategien er at genetisk variasjon i alle hjemlige treslag i Europa skal bevares i hele utbredelsesområdet. Den foretrukne bevaringsformen for skogtrær er dynamisk in situ bevaring, ettersom denne formen tillater tilpasning til klimaet samtidig som man bevarer de genetiske ressursene (Koskela et al. 2013). I Norge har vi per i dag kun 24 eksisterende bevaringsområder for skogtregenetiske ressurser, som omfatter 11 treslag (Nøkkeltall 2022 fra Norsk genressurssenter, NIBIO, 2023). Utvelgelsen av disse områdene har vært gjort i samarbeid med Miljødirektoratet og aktuelle statsforvaltere fra og med oppstart i 2007/2008. Vi rapporterer på de norske bevaringsområdene til EUFORGENs database over bevaringsområder, som heter EUFGIS (European Information System on Forest Genetic Resources)1 . EUFGIS består per januar 2024 av data fra 3229 bevaringsområder som omfatter 108 treslag i 35 europeiske land. Som en del av den europeiske strategien skal bevaringsområdene besøkes i felt hvert 5-10 år for å sikre langsiktig overvåking av områdene. Overvåkingen av områdene i Norge gjøres i regi av Norsk genressurssenter, gjennom prosjekt støttet av Landbruksdirektoratet. De første bevaringsområdene for skogtregenetiske ressurser ble etablert med et utgangspunkt i allerede eksisterende verneområder. Dette ble gjort for å utnytte ressurser best mulig, og sikrer langsiktig bevaring, forutsatt muligheten for å foreta skjøtselstiltak ved behov. En ulempe ved at bevaringsområdene er satt i allerede eksisterende verneområder, er at bevaring av de genetiske ressursene er et tilleggsvern. Bevaringsområdene ble forsøkt valgt ut for å representere utbredelse og klimagradienter og ikke nødvendigvis kunnskapen om den genetiske variasjonen som la grunnlaget for bevaringen. Det er også flere treslag som ikke har bevaringsområder, og treslagene som inngår har svært få bevaringsområder. Det er gjennom undersøkelser (f.eks. EU prosjektet https://www.gentree-h2020.eu/) vist at flere treslag i Norge har en distinkt genetisk variasjon som det kan være viktig ta vare på ved å utvide nettverket med bevaringsenheter. Derfor er det viktig å danne et faggrunnlag som setter søkelys på den genetiske variasjonen i treslagene vi har i Norge, og sikrer denne ved flere lokaliteter i landet der det er mulig.

Utarbeidelsen av faggrunnlaget for etablering av nye bevaringsområder pågår nå i et prosjekt ved NIBIO, med støtte fra Landbruksdirektoratets genressursmidler. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en systematisk tilnærming basert på et bredt kunnskapsgrunnlag for utvelgelse av bevaringsområder for skogtregenetiske ressurser i Norge. Resultatet fra prosjektet vil foreligge i løpet av første halvår av 2024, og inneholde forslag til et utvidet nettverk av bevaringsbestand. For implementering av resultatene, vil det være behov for å diskutere forslagene til nye områder med miljø- og naturmyndighetene. Dette vil kreve midler til en god del møtevirksomhet og i noen tilfeller enkle befaringer. Vi søker derfor nå om midler til møtevirksomhet for å diskutere resultatene fra faggrunnlaget med statsforvalterne for å komme med et endelig forslag til et forbedret nettverk av bevaringsområder for genetiske ressurser for skogtrær for Norge.

Hovedmålet er å implementere kunnskapsgrunnlaget fra prosjekt «Faggrunnlag for utvelgelse av nye bevaringsområder for genressurser i skogtrær» i samarbeid med statsforvalterne. Forventet resultat er en liste med geografiske områder, samt verneområder der statsforvalterne er enig i er et godt utgangspunkt for etablering av nye bevaringsområder for genetiske ressurser. Denne listen vil så i neste omgang være utgangspunkt for inventering (vil søke midler om inventering i 2025/2026) og deretter etablering av nye bevaringsområder.