Kan ask overleve ved naturlig foryngelse i skog angrepet av askesuddsyke?

Hovedmålet med prosjektet er å dokumentere etablering av ask og overlevelse av foryngelsen i skog angrepet av askeskuddsyke. Dette vil bidra til å bedømme askas potensiale for å overleve askeskuddsyken i Norge, og er komplementerende til Mari Mette Tollefsruds prosjekt «Genressurser i norsk ask». 

For å teste vår hypotese om at unge askeplanter har lav potensiale for å overleve i smittede askeskoger, vil vi kvantifisere deres naturlige foryngelse og overlevelse ved å overvåke naturlig etablerte, unge askeplanter i faste ruter i askeskoger over flere vekstsesonger. Forsøkene vil etableres i tilknytning til våre overvåkingsflater i Norderås og Fjugstad naturreservat, der vi har skaderegistreringer på ask tilbake til 2009. 

Siden 2006 har askeskuddsyke spredt seg gjennom askas utbredelsesområde i Norge og har forårsaket stor skade på asketrær i alle aldre og høy mortalitet, særlig blant foryngelsen. Hvert år ser vi oppslag av nye småplanter, men har ikke observert at noen har vokst seg større. Hovedmålet med prosjektet er å dokumentere overlevelse av foryngelsen i skog angrepet av askeskuddsyke. Vi har fulgt utviklingen av merkete småplanter av ask over en fuktighetsgradient på to ulike lokaliteter over tre sesonger. Forsøkene ble etablert med tre felt med 566 planter på Norderås, Ås og to felt med 240 planteri Fjugstad naturog genressursreservat, Horten. Resultatene etter to år viser høy mortalitet i Fjugstad (29%), mens den var lavere på Norderås (11%). Mortaliteten varierte kraftig mellom feltene på hver lokalitet. Fjugstad har større beitepress (rådyr) og større smittepress enn Norderås. Lokalt kan forskjeller i markfuktighet og bunnvegetasjon muligens ha påvirket mortaliteten.