Kan ask overleve ved naturlig foryngelse i skog angrepet av askesuddsyke – Del II: oppfølging av forsøket 2022-2024

Askeskuddsyke, som er forårsaket av den invaderende begersoppen askeskuddbeger, har siden 2006 spredt seg gjennom det aller meste av askas naturlige utbredelsesområde i Norge (Solheim & Hietala 2017). Svært mange trær har blitt syke og dødd, og aska er nå oppført som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2021. Askeskuddbeger er et eksempel på en invaderende art som har etablert og spredt seg rekordraskt i Europa og Norge og forårsaket store skader og høy dødelighet på den europeiske aska (George m.fl. 2022). 

Overvåking av askeskuddsyke har pågått siden 2009 som et delprosjekt under Overvåkingsprogram for skogskader ved NIBIO. Frø fra asketrær som ble identifisert som friske gjennom overvåkingen i 2015 er brukt i et pågående utplantingsforsøk av antatt resistente askeplanter (Timmermann & Tollefsrud 2017). Målet er å identifisere planter som er resistente mot askeskuddsyken og som kan inngå i et framtidig foredlingsprogram. Noen av disse plantene vil også inngå i et utplantingsforsøk i Fjugstad. Derfor vil videre oppfølging av overlevelsen av småplantene i vårt allerede etablerte forsøk kunne gi viktig informasjon om foryngelsens suksess under naturlige forhold (som f.eks. beitepress fra rådyr og fortsatt smittepress fra askeskuddsyke). 

Hovedmålet med prosjektet er å dokumentere etablering av ask og overlevelse av foryngelsen i skog angrepet av askeskuddsyke.

Målgruppene for prosjektet er Statsforvalteren, Miljødirektoratet og andre miljøvernmyndigheter, Norsk genressurssenter, grunneieren Fjugstad gård, samt forskningsmiljøer som arbeider med askeskuddsyken. 

Resultatene etter tre års overvåking av småplantene viser høy mortalitet i Fjugstad, der mer enn halvparten av alle planter i de to rutene var døde i 2023 (55 %), mens avdøingen var lavere i rutene på Norderås (23 %) (Figur 4). Andelen friske småplanter (skadeklasse 0 og 1) er redusert fra 99 % til 42 % i Fjugstad og fra 96 % til 71 % på Norderås fra 2019 til 2023. I Fjugstad er det nå flere døde enn friske planter i våre ruter. Den faktiske mortaliteten vil være enda høyere siden vi kan anta at de fleste av plantene som ikke ble gjenfunnet og dermed ikke vurdert, også vil være døde. 

For å ha et sammenligningsgrunnlag, er det interessant å se på resultatene fra den langsiktige overvåkingen av askeskuddsyke, som utføres under det pågående Overvåkingsprogrammet for skogskader. På de fem overvåkingsflatene på Sør- og Østlandet som inngår her har det vært en dramatisk utvikling for de minste asketrærne (trær med DBH < 50 mm) siden overvåkingen startet i 2009 (Timmermann m. fl. 2023). Mest dramatisk har utviklingen vært på overvåkingsflatene på Norderås, der alle småtrær var døde allerede i 2018, og i Fjugstad, der 88 % av småtrærne var døde i 2015 og 94 % i 2023 (Figur 5). På begge overvåkingsflatene har andelene friske småtrær avtatt dramatisk, fra 76 % på Norderås i 2009 til 0 % allerede i 2015, og fra 72 % i Fjugstad i 2009 til 0 % i 2023. Vi ser den samme trenden med raskt økende mortalitet og tilsvarende reduksjon i antall friske planter i vårt forsøk med småplanter i Fjugstad, mens situasjonen for småplantene på Norderås foreløpig ikke er like dramatisk. 

Helsetilstanden og mortaliteten for askeplantene varierte noe mellom rutene på hver lokalitet og mellom lokalitetene (Figur 6 og Figur 7). Det er særlig rute FU2 i Fjugstad som skiller seg ut. Mortaliteten var som tidligere høyest i denne ruta (66 % i 2023), tre ganger så høy som i FU1 (22 %) og også vesentlig høyere enn i rutene på Norderås. Mens mortaliteten blant plantene i ruta FU2 økte med 9 %-poeng fra 2022 til 2023, var det bare en svak økning på 2 %-poeng i ruta FU1 (Figur 6). Andelen friske planter (skadeklasse 0 og 1) i ruta FU2 sank med 10 %-poeng til bare 31 % i 2023, mens andelen friske planter i ruta FU1 fortsatt var høy (76 %). 

Mortaliteten på Norderås økte med 6 %-poeng både i rute NO1 og NO3 og med 11 %-poeng i rute NO2 sammenlignet med 2022 (Figur 7). Forskjellene mellom rutene var mindre enn tidligere. Mortaliteten lå på hhv. 20 %, 24 % og 27 %, og andelen friske planter var fortsatt høy i alle tre ruter i 2023 (67–77 %). 

Mortalitetsraten var lavest blant de yngste plantene i rutene på begge lokalitetene (17–22 %, Figur 8) – med unntak av FU2. I ruta FU2 var hele 68 % av de yngste plantene døde i 2023. Det kan se ut som om det er en trend med en økning i mortalitet med økende alder, men det er vesentlig færre planter i aldersgruppene 2 og 3 enn i gruppe 1 (jf. Tabell 1), slik at datagrunnlaget for de eldre plantene er svakere. 

Veldig mange askeplanter vi vurderte i 2023 hadde brune vevsskader på bladene (brune nekrotiske partier, Figur 9). Nesten 60 % av alle vurderte planter på Norderås hadde slike skader, og så å si alle vurderte planter i rute FU1 i Fjugstad. Skaden er trolig forårsaket av sopp, men vi fant ingen synlige fruktlegemer på bladene. 

Forskjeller i bunnvegetasjon kan være årsak til at både beitepresset og avdøingen er ulikt på lokalitetene og i rutene. Tett og høy bunnvegetasjon kan tenkes å ha en negativ innvirkning på etableringen av småplanter av ask og dermed bidra til økt mortalitet. Konkurranse om lys og næringsstoffer vil påvirke etableringen negativt. Samtidig vil et godt dekke med bunnvegetasjon holde bedre på fuktigheten, forhindre fordampning fra jorda og minske beitepresset fra rådyr ved å skjerme askeplantene under. Det er lite bunnvegetasjon i ruta FU2, samtidig som denne hadde den høyeste avdøingen av alle ruter (66 %) og høyest mortalitet blant de yngste plantene. Forklaringen kan være at lav bunnvegetasjon gjør askeplantene mer tilgjengelig for beiting og mer sårbare for tråkkskader. Ruta FU2 var sterkt preget av tråkkskader fra rådyr. Det var få tegn til skader av rådyr i rutene på Norderås, så beitepresset er nok vesentlig større i Fjugstad enn på Norderås pga. en stor bestand av rådyr i området. Analysen av 2023-dataene fra klimaloggerne, som ble avlest i forbindelse med feltarbeidet i juli 2023, er pr. d.d. ikke gjennomført og vil bli publisert i neste års skogskaderapport.