Kan ask overleve ved naturlig foryngelse i skog angrepet av askesuddsyke - Del II

Frø fra asketrær som ble identifisert som friske gjennom overvåkingen i 2015 er brukt i et pågående utplantingsforsøk av antatt resistente askeplanter (Timmermann & Tollefsrud 2017). Målet er å identifisere planter som er resistente mot askeskuddsyken og som kan inngå i et framtidig foredlingsprogram. Noen av disse plantene inngår i et utplantingsforsøk i Fjugstad. I Fjugstad er det også igangsatt uttesting av skjøtselstiltak i askeskog. Dette blir et samarbeid mellom forskergruppa EdelFramtid i NIBIO, Norsk genressurssenter og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Videre oppfølging av småplantenes overlevelse i vårt allerede etablerte forsøk vil gi viktig informasjon til foredling- og forvaltningsarbeidet om foryngelsens suksess under naturlige forhold, som preges av bl.a. beitepress fra rådyr og fortsatt høyt smittepress fra askeskuddsyke.

Askeplantene i forsøkene som i 2019 ble etablert i Norderås, Ås og Fjugstad natur- og genressursreservat, Horten, følges opp med årlige registreringer av helsetilstand og avdøing fram til 2024. Dette vil gi oss en lengre tidsserie med sikrere resultater, og vi kan dermed danne oss et bedre bilde av overlevelsen og suksessen til den naturlige foryngelsen.

Resultater fra den langsiktige overvåkingen av askeskuddsyke i Fjugstad og Norderås, med høy mortalitet blant de minste asketrærne i løpet av få år, gjør at vi frykter tilsvarende høy avdøing blant småplantene i Fjugstad og Norderås.

For en utførlig prosjektbeskrivelse og presentasjon av resultatene fra den første overvåkingsperioden 2019-2021, se sluttrapporten som ble oversendt Landbruksdirektoratet i slutten av oktober 2021 (ref. 2019/3079, Agros 113346), samt rapporten for prosjektåret 2023 som ble oversendt Landbruksdirektoratet i november 2023 (ref. 2023/26188, Agros 219274).

 Framdriftsplan: August 2022: 1. revisjon av askeplantene. August 2023: 2. revisjon av askeplantene. August 2024: 3. revisjon av askeplantene. Oktober 2024: Databearbeiding, sammenfatning av resultatene og sluttrapportering til LDir. 2025: Publisering av resultatene 2019-2024 i den årlige skogskaderapporten.

Hovedmålet med prosjektet er å dokumentere etablering av ask og overlevelse av foryngelsen i skog angrepet av askeskuddsyke.

Resultatene vil kunne gi svar på hvorfor det er lite naturlig regenerering av ask i bestand med askeskuddsyke. Vil unge askeplanter i infiserte askeskoger vokse opp og etablere seg, eller blir de drept av askeskuddsyken før de blir større? Er det lite frøsetting grunnet omfattende kroneskader i bestandet som gjør at det er lite naturlig regenerering, eller er det beiting av rådyr som påvirker overlevelsesraten?

Siden 2006 har askeskuddsyke spredt seg gjennom askas utbredelsesområde i Norge og har forårsaket stor skade på asketrær i alle aldre og høy mortalitet, særlig blant foryngelsen. Hvert år ser vi oppslag av nye småplanter, men har ikke observert at noen har vokst seg større. Hovedmålet med prosjektet er å dokumentere overlevelse av foryngelsen i skog angrepet av askeskuddsyke. 

Vi har fulgt utviklingen av merkete småplanter av ask over en fuktighetgradient på to ulike lokaliteter fra 2019 til 2024. Forsøkene ble etablert med tre ruter med 566 planter på Norderås, Ås, og to ruter med 250 planter i Fjugstad natur- og genressursreservat, Horten. 

Resultatene etter fem års overvåkning viser høy mortalitet i rute 2 i Fjugstad (69%), mens den var lavere i de andre rutene (24-30%). Fjugstad har større beitepress (rådyr) og større smittepress enn Norderås. Lokalt kan også forskjeller i markfuktighet og bunnvegetasjon ha påvirket mortaliteten.