Planting og såing av eik - del 2

Eik utgjør i dag ca. 4 % av den norske lauvskogen, men hadde i tidligere tider en mye større utbredelse. Tilbakegangen skyldes både tidligere klimaendringer, og menneskelig påvirkning. Eik er et kyst- og lavlandstre. Sommereik (Quercus robur) er den mest hardføre av våre eikearter, og finnes fra Ringsaker og Sigdal på Østlandet og videre i ett bredt belte langs kysten, fra svenskegrensen til Smøla i Møre og Romsdal. Vintereik (Quercus petraea) er mer knyttet til kystområdene. Denne eikearten dominerer i Agder-fylkene, og gir ofte trær med bedre tømmerkvalitet enn sommereik (Skrøppa mfl. 2017). Eik er viktig for biologisk mangfold; særlig hule eiker tilbyr viktige levesteder for svært mange ulike organismer. Begge de norske eikeartene er definert som arter med et bevaringsbehov i Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge (Fjellstad & Sæther 2020). 

Søknaden er en oppfølging av et prosjekt som fikk genressursmidler i fjor (Agros 169885), og vi ble oppfordret til å søke igjen i 2023 med samme prosjektbeskrivelse. Midlene ble brukt til inngjerding av et område på Store Ranvik, dyrking av sommereik i potter, utplanting av vintereik, samt registreringer av etablering, vekst og skader i eikeforyngelsen og bearbeiding av de første resultatene (se rapport for 2022). Vi har også etablert et forenklet gjentak av forsøket på et inngjerdet område på Hoxmark i Ås. Gjennomføringen gikk som planlagt og sluttrapport er godkjent av Landbruksdirektoratet. Vi søker herved om midler til videre oppfølging av forsøket i 2023 og 2024. Det omfatter utplanting av sommereik dyrket i veksthus, oppfølging og registreringer av etablering, vekst og skader, samt databearbeiding, prosjektrapportering og spredning av resultater. 

Målene med prosjektet er 

• å finne ut om såing eller planting er gunstigst for etablering av eikebestand, og hvilke utfordringer som møtes i foryngelsesfasen med de to metodene, 
• å få bedre grunnlag for å vurdere effekten av hjortedyrs beiting på etablering og skader i eikeforyngelser, 
• å bidra til å etablere et eikebestand som kan brukes som demonstrasjonsfelt for foryngelse og skjøtsel av eik i området. 

Forsøket har to deler: 

 A) et feltforsøk hvor vi sammenlikner etablering ved såing av eikenøtter med planting. Dette er en del av et større europeisk forsøk, hvor forskere fra 17 europeiske land gjør små feltforsøk med såing og planting av ulike eikearter (https://seedvsplant.wixsite.com/seedvsplant , Leverkus et al. 2021). 

og B) et feltforsøk hvor vi har plantet eik innenfor og utenfor et hjortedyrsikkert gjerde for å undersøke hva beiting har å si for utviklingen til eikeplantene. 

I forsøk A) ble nøtter fra sommereik (Quercus robur), sanket på Nes i Ringsaker, sådd både i drivhus og i felt på Ranvik gård i Hurum høsten 2021. Før såing utførte vi en flyteprøve for å sortere bort tomfrø. Alle nøttene ble da lagt i vann, og de nøttene som fløt opp mot overflaten ble kastet. Det ble sådd 72 nøtter i feltforsøket, fordelt på 36 såpunkter og fire gjentak, og rundt 150 nøtter ble sådd i potter (240 ml pottevolum). Ved såingen i felt ble nøttene lagt i en «nøttebeskytter». Spiringen i 2022 var meget god, hele 94-95% av nøttene resulterte i en eikeplante både i felt og i pottebrett. 

Våren 2023 ble 36 planter fra drivhuset plantet i feltforsøket, og samtidig ble antallet såplanter regulert slik at det bare sto igjen 36 planter her også. Etter ytterligere to vekstsesonger var det eikeplanter i alle de 36 såpunktene, mens fire av «kulturplantene» hadde dødd. Den første sesongen i felt ble plantene som var sådd i pottebrett litt større enn dem som var sådd direkte i felt. Ved utplantingen våren 2023 hadde de en gjennomsnittlig høyde på 18 cm og rothalsdiameter på 4,5 mm, mens plantene som var sådd direkte i felt da var ca. 14 cm/3 mm. De påfølgende to sesongene er det imidlertid såplantene som har utviklet seg best. Etter tre vekstsesonger hadde de en gjennomsnittshøyde på 37 cm og en rothalsdiameter over 10 mm, mens plantene som har gått veien via potter i drivhuset da var 25 cm høye, med en rothalsdiameter i underkant av 9 mm. Disse plantene ble høstet i slutten av august 2024 for å finne biomassen, men forsøket vil fortsette neste år, med registrering av nye skudd som skyter fra røttene. Total tørrvekt for plantens biomasse var klart større for såplantene, med 17,1 gram, vs. 9,5 g for kulturplantene. 

Etableringen etter både såing og planting må sies å ha vært vellykket. At nøttene som ble sådd i felt hadde en beskyttelse rundt seg kan ha redusert predasjonen fra mus og andre dyr, uten at vi med sikkerhet kan si i hvilken grad dette har bidratt til det gode resultatet. Men et miniforsøk på Ås, med og uten disse beskytterne, antydet at predasjonen ikke var en spesielt stor høsten 2021. Hvorfor «kulturplantene» (sådd i potter og seinere plantet ut) har hatt noe dårligere utvikling de første sesongene er usikkert. En faktor kan være at eikeplanter raskt setter en sterk og lang rot, og denne rota kan ha blitt utsatt for skader ved håndtering før planting eller ved utplanting fra pottene. Såplantene kan ha hatt en mer optimal utvikling av rota. I forsøk B) ble det plantet 1-årig vintereik (Q. petraea) fra Reiersøl planteskole på Hurum-feltet i juni 2022. 24 planter ble satt ned innenfor viltgjerdet, og 24 planter rett utenfor. Plantene ble merket og fulgt gjennom tre vekstsesonger. Utenfor gjerdet ble eikeplantene kraftig beitet på. Spor i feltet tydet på at elgen antakelig sto for det største beitepresset. Etter to sesonger i felt levde bare 14 av plantene. Men dette tallet var stabilt etter tredje vekstsesong, og de fleste plantene så da vitale ut, selv om de var beitet på og mange hadde flere topper. Høyden til plantene utenfor gjerdet var lavere etter tre sesonger enn ved utplanting, mens diameteren hadde økt fra 4,8 til 6,2 mm. Innafor gjerdet hadde alle plantene overlevd etter den tredje sesongen. Gjennomsnittshøyden var 62 cm, og diameteren hadde økt fra 4,9 til 12,4 mm. 

Vårt lille forsøk bekrefter at beiteskader kan være en utfordring også for eikeforyngelse. Men beitepresset vil variere sterkt fra sted til sted. Eikas evne til å sette nye skudd og greiner selv etter hard beiting er positivt med hensyn til overlevelse. Det vises i vårt forsøk ved at overlevelsen stabiliserte seg etter andre sesong. Tross fortsatt beiting og liten høydeutvikling var plantene stort sett vitale og grønne denne tredje sesongen. Hvis de seinere får en periode uten så hardt beitepress, har de mulighet til å vokse til «beitesikker» høyde. 

Målet med dette prosjektet er å sammenlikne planting og såing av eik, og hvordan det påvirker plantenes etablering og vekst, på europeisk skala. Videre ser man på hvordan miljøforhold (for eksempel graden av tørke) og funksjonelle egenskaper hos ulike eikearter påvirker etableringen. Tolv ulike eikearter er representert, og vårt forsøk er ett av hele 53 liknende, i 17 ulike europeiske land. Vi har levert data om både eikenøtter, jordtype, egenskaper ved feltet, og spiring, etablering og vekst de første sesongene, sammen med de andre partnerne i prosjektet. Den første vitenskapelige artikkelen basert på datamaterialet er nå publisert (Medina et al. 2024). Dette er et «data paper» som omhandler spiresuksessen hos ulike eikearter i Europa. Resultatene angående overlevelse og vekst er ikke ferdig analysert ennå. Etter sommeren 2023 varierte det på tvers av lokaliteter og eikearter om planting eller såing ga best resultat. I snitt var det da, etter to sesonger i felt, litt bedre overlevelse og vekst etter planting (A. Leverkus, pers. medd.). Vi vet imidlertid ikke om det fortsatt er tilfelle etter 2024-sesongen. Variasjonen som er funnet så langt, understreker at resultatene fra enkelteksperimenter ikke uten videre kan overføres til andre regioner/land (eller eikearter). Det europeiske prosjektet vil fortsette minst en sesong til, og flere artikler vil komme, med resultatene fra vårt forsøk som en del av datagrunnlaget.