Sikring av genetiske ressurser hos hengebjørk

Prosjektets framdrift deles i 6 aktiviteter jfr. underpunktene i målsetningen. Leder for aktivitetene er angitt i parentes. 

A1 (Helge Hvoslef, Skogfrøverket): Diametermåling av alle trær, utvalg av avlstrekandidater og høydemåling og kvalitetsbedømmelser av kandidatene i egnede og relevante felt i forsøksseriene for hengebjørk: Sanderud (Stange, 2 stk.), Svingerud (Ringerike), Kise (Ringsaker), samt gjøre supplerende utvalg av avlstrær i Senstadfeltet (Ringsaker). På Senstad vil det ikke være aktuelt å måle diameter på flere trær enn de utvalgte avlstrekandidatene.Forsøksseriene ble anlagt i 1990 og målt etter to til seks vekstsesonger. Feltene har nå vokst i 30 år, og det bør gjennomføres en totalklaving av de gjenstående trærne. Det gjøres et utvalg av de beste trærne basert på volum (diameter og høyde) og kvalitetskriterier som stammeform og rakhet, kvistsetting, kvisttykkelse, skader og feil. I tillegg, siden dette er en unik mulighet, er det aktuelt å velge ut tilleggstrær til en framtidig avlspopulasjon til produksjon av flammeved.Målingene og analysene skal gi grunnlaget for utvalg av de best egnede proveniensene og individene til arkiv samt utvalg av avlsmateriale til frøplantasjer. Feltene på Sanderud og Svingerud er skjøttet gjennom tynninger, men de gjenstående individene kan fortsatt identifiseres. I tynninger er individer med svak vekst og/eller dårlig kvalitet hogd. Gjenstående trær representerer da de beste individene, og utvalg kan gjøres blant disse. Antall gjenstående trær av de ulike proveniensene og diameterfordelingen indikerer hvilke provenienser som er best egnet. For ett av feltene på Sanderud, samt for feltet på Kise, forsvant grunnlagskartene i en brann ved planteskolen på Biri, men materialet er allikevel interessant og utvalg av gode individer til en frøplantasje er aktuelt. Risikoen for evt. slektskap med andre individer i frøplantasjen reduseres dersom antall kloner i plantasjen er tilstrekkelig høyt, men det er aktuelt å ta DNA-prøver for å avdekke nært slektskap.Tidspunkt for gjennomføring: 2020/2021 

A2 (Nina Hårdnes Tremoen, Skogfrøverket): Gjøre beregninger og analyser basert på tidligere registreringer, nye diametermålinger, overlevelse etter tynning og høydemåling og kvalitets-bedømmelser av avlstrekandidatene. Fastsette utvalget som skal arkiveres for ettertiden. Pode det utvalgte materialet i potter.Tidspunkt for gjennomføring: 2020/2021 

A3: (Helge Hvoslef, Skogfrøverket) Vurdere virkesegenskaper ved hjelp av stammeskiver, skurprøver og kløyvde kubber.Virkesegenskapene som skal vurderes er densitet, fiberretning, fiberstruktur og inngrodd bark.  

Foredlingsmålene for bjørk vil avvike fra gran og furu der styrke i bjelkekonstruksjoner er grunnleggende. For bjørk vil det være viktigst å velge to populasjoner for h.h.v. rettfibret rasktvoksende- og flammebjørk. Vi må derfor skille disse, og samtidig skille ut individer med for lav densitet, fibre i bølgemønster og for mye inngrodd bark. Når individene felles for sanking av podekvist (A2) kappes det ut 30 cm kubber på 3 og 6 m. Disse klyves umiddelbart med øks for å karakterisere fibermønsteret. Fra den største kløyvde kubben som gjenstår kappes en 1 cm stammeskive. Fra stammeskiven kappes en marg-bark prøve på ca 4 cm som tørkes ned til 12 % relativ luftfuktighet (RH) (jfr. standard i Kucera 1992). Densitet ved 12 % RH fra marg til bark blir analysert med røntgen på Skogfrøverket. Basisdensitet ved dyppe-veie prinsippet blir målt på 20 tilfeldige prøver slik at densitet ved 12 % RH kan bli omregnet til basisdensitet. Stokker på ca 3 m blir transportert til sagbruk for å skjære skurlast for vurdering av flammemønster, kvistbilde og inngrodd bark. Dette understøtter grunnlaget for utvalg til plantasjer (A7).Tidspunkt for gjennomføring: 2021-2022 

A4: (Helge Hvoslef, Skogfrøverket) Innsamling av podekvist og DNA fra individer som er valgt ut til å inngå i arkiver og pode disse på grunnstammer. Tidspunkt for gjennomføring: 2021-2022 

A5: ( Nina Hårdnes Tremoen, Skogfrøverket, Skogplanter Øst-Norge). Optimalisere produksjonen av grunnstammer til poding. Poding av bjørk krever at grunnstammer og podekvist harmonerer med hverandre, og det kan være utfordrende å få et godt nok tilslag. Gjennom et nærmere samarbeid med Skogplanter Østnorge vil prosjektet søke å finne en optimal dyrkingsmetode for grunnstammer av bjørk. 

A6: (Nina Hårdnes Tremoen, Skogfrøverket, Mari Mette Tollefsrud, NIBIO). Utføre genotyping avindivider fra forsøksfeltene der grunnlagskartene er fo rsvunnet for å utelukke eventuelle uheldige slektskap under etablering av frøplantasje. Tidspunkt for gjennomføring: 2021-2022A7: (Nina Hårdnes Tremoen, Skogfrøverket) Gjøre endelig utvalg av avlstrær til frøplantasje for Sør-Norge på Sanderud, samt avlstrær for produksjon av frø i Skogfrøverkets Foredelingssenter på Biri. En frøplantasje anlagt på Sanderud vil kunne dekke de aktuelle bruksområdene for hengebjørk i Sør-Norge (< 300 moh.). Det ønskes også å legge til rette for frøproduksjon i veksthus, gjennom å produsere pottepodninger som kan «drives» og pollineres i Skogfrøverkets foredlingssenter Biri. Dette vil være aktuelt for «nisjesortimenter». Tidspunkt for gjennomføring: 2022-2023. 

Prosjektets hovedmål er oppnådd. Gjennom et grundig utvalgsarbeid er det beste genetiske materialet i tre ulike forsøksfelt sikret. Skogfrøverket har allerede etablert en foredlingspopulasjon og et arkiv og en plantasje på Sanderud i Stange. Plantasjen vil produsere foredlet frø til det norske skogbruket om ca. 10 år. Foreløpig legges det til grunn at dette frøet vil ha bruksområdet Indre Østland i høydelag 0-350 moh. Det er også etablert grunnlag for produksjon av bjørkefrø i veksthus gjennom å plante de beste avlstre-kandidatene i store potter på Skogfrøverkets foredlingssenter på Biri. I tillegg kan det nevnes at det parallelt med dette prosjektet har blitt gjennomført et utvalgsarbeid i et forsøksfelt ved Jonsvatnet i Trondheim som skal gi frødekning for lavlandet i Trøndelags-regionen. 

Timingen for prosjektet har vært meget gunstig. Skogfrøverket anser prosjektet som betydningsfullt i forhold til fremtidens klimautfordringer, og ser viktigheten av å kunne tilby foredlet materiale av alternative treslag til gran og furu. Det er en sterkt økende interesse for planting av hengebjørk og for foredling på bjørk både innenlands og i Norden, og gjennom prosjektarbeidet er Skogfrøverket innlemmet i et nordisk nettverk for foredlingsbedrifter som arbeider med bjørk. 

Delmål 1. Gjennomføre en diametermåling av alle trærne i forsøksseriene anlagt i 1990 fra forsøksfeltene på Sanderud, Svingerud og Kise. Måle vekst (diameter og høyde) og gjøre en visuell kvalitetsvurdering på individene (stammerakhet, rundhet, kvistsetting, skader, fiberstruktur) på alle utvalgte avlstrær. I tillegg gjøre utvalg i «Sendstadfeltet» på Nes i Ringsaker, samt hente inn genetiske materialer for valbjørk fra Storhov gård på Tangen. Resultater: Oppnådd, med unntak av at forsøksfeltet på Svingerud ble tatt ut av prosjektet fordi det var anlagt i til dels svært vassjuk og dårlig drenert jord som har ført til forsumpning. Dette preget veksten negativt og gjorde det vanskelig å utføre utvalg. 2. Med støtte i eldre måledata, diametermålinger og overlevelse etter gjentatt tynninger, gjøre endelig utvalg av de best egnede provenienser og individer. Pode dette materialet på grunnstammer for etablering av et klonarkiv for hengebjørk. Dette materialet blir grunnlag for utvalg til frøplantasjer. 

Resultater: Oppnådd. Det er valgt ut 204 egnede avlstrekandidater fra forsøksfeltene. Blant disse har det blitt foretatt et endelig utvalg på 90 individer. Utvalget er basert på diameter- og høydemålinger og visuelle kvalitetsvurderinger. Utvalget danner grunnlag for en foredlingspopulasjon av hengebjørk i Norge, som bør bestå av minst 80 kloner. For etablering av en frøplantasje vil ca. 20 kloner være tilstrekkelig. 40 av de utvalgte kandidatene er podet opp på grunnstammer og plantet i Skogfrøverkets plantasje på Sanderud. 20 av de beste klonene er i tillegg plantet i store potter for videre dyrking og evt. frøproduksjon i veksthus i Skogfrøverkets foredlingssenter på Biri. Det vil framskynde frøproduksjonen tidsmessig. De øvrige 50 klonene er sikret i et arkiv.