Utvalg av norske trær til grøntanlegg og revegetering i Norges landskapslaboratorium NMBU (Landskapslaboratoriet)

Prosjektet skal bidra til å fremskaffe utvalg av planter tilpasset ulike klima i Norge og som egner seg til bruk i grøntanlegg i bred forstand. Det er etterspørsel etter planter med norsk opphav både til urbane grøntanlegg og til revegetering av områder etter utbyggingsprosjekter. Planter som brukes i grøntanlegg er utsatt for tørke og varme på grunn av avgrensede vekstmasser og reflekterende bygg rundt planteområdene. Økt innsikt om toleranse for disse mer ekstreme forholdene er interessant for å gjøre gode valg av trær til slike områder.

Klimaendringer, med større variasjon i temperatur og fuktighetsforhold kan gi ugunstige forhold for noen av våre skogtrær. Ved bruk av dendrometer (løpende måling av stammens vekst i diameter), kan vi få mer innsikt i hvilke trær som er mest tolerante for ulike vekstforhold. I tillegg kan vi få mer nøyaktige målinger og få klarere bilde av vekststart og vekstavslutning for de norske trærne i Treforsøksparken, hvor vi har relativt lange serier 2 fenologiske registreringer.

Målt vekst i Treforsøksparken vil være et godt sammenligningsgrunnlag til målinger av trær som står utsatt for tørke og varme i grøntanlegg. Det er videre et mål å videreutvikle samlingen ved å selektere i eksisterende utvalg og få egnet plantemateriale ut til planteprodusenter. Det vil gjøres ved å finne interessante genotyper i naturlige bestand og samle inn formeringsmateriale til å supplere og utvide samlingene med norske treslag fra flere klimatiske områder.

Vi vil også utvide samlingen med Fraxinus excelsior og Ulmus glabra som i liten grad er representert i samlinger (Grundt og Fjellstad 2015). I prosjektet 2022/23 ble det gjort et utvalg innen Salix, som vil formeres opp og plantes ut i dette prosjektet. I denne prosjektperioden vil det også arbeides videre med å selektere i eksisterende utvalg.

Et satsingsområde i denne prosjektperioden er å utrede mulighetene innen DNA teknologi for sikker identifisering av treslag med usikkert opphav. Fakultet for landskap og samfunn, NMBU har i samarbeidsavtalen med Norsk genressurssenter i NIBIO tre klonarkiv: Materiale av norske treslag, grøntanleggsplanter i eldre og nyere felt og klonsamling av gamle hageroser. I en annen prosjektsøknad til Landbruksdirektoratet for 2024 har vi søkt om midler til å utrede vår rolle i bevaring av plantegenetiske ressurser innen klonarkiv grøntanleggsplanter, slik det er foreslått i «Nasjonal tiltaksplan for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser for mat og landbruk» (Landbruks- og matdepartementet 2023). Vi vil se på organisering av bevaringsarbeid for norske treslag til grøntanlegg og revegetering i lys av foreslått organisering i den nasjonale tiltaksplanen og utrede muligheter for å bidra som klonbank.

Hovedmålet er det samme som beskrevet i sluttrapport 2020 (Pedersen et al.) og sluttrapport 2021, søknad for prosjektperioden 2022-2023 (rapporteres 1. april 2024 Hovind et al.): «Hovedmålet med prosjektet er å bidra til økt bruk av norske treslag til grøntanlegg og revegetering. Det ønskes derfor å bevare og videreutvikle eksisterende plantefelt med norske treslag ved LANDSAM/ NMBU og videreføre testing av materialet, for å kunne gi anbefalinger om egnethet til bruk og bevaring.

Plantefeltene skal brukes til demonstrasjon for produsenter og planleggere, som grunnlag for kommersiell oppformering, og vil benyttes i undervisningen ved NMBU. Samlingen skal være et demonstrasjonsfelt som gir informasjon til brukere (produsenter og planleggere) og stimulere til økt bruk av norske skogtrær i grøntanlegg og landskapspleie. Samlingen fungerer i praksis også som et forsøksfelt hvor vekst, frodighet, klimaskader og angrep av skadegjørere registreres.» 
Norske treslag i Landskapslaboratoriet er også et klonarkiv og inngår som en del av «Faglig samarbeidsavtale mellom Norsk genressurssenter i NIBIO og Fakultet for landskap og samfunn, NMBU, undertegnet i januar 2019. 

Mål med kommende prosjektperioden er: 

• Å ivareta samlingene på en trygg måte. 
• Fortsette registreringsarbeidet i tråd med tidligere registreringer. 
• Fjerne uegnet plantemateriale for å gi interessant materiale plass til god utvikling i feltene.
• Utrede muligheter for sikker identifisering av Taxus baccata ved DNA-teknologi. 
• Få mer innsikt i vekstrytme og tørketoleranse for trær til grøntanlegg ved dendrometermålinger. 
• Fortsette arbeidet med digitalisering og strukturering av informasjon. 
• Selektere de beste plantene for videre oppformering, oppformere og plante ut nye felter av utvalgte kloner. 
• Utvide samlingene med nytt materiale ved å samle inn formeringsmateriale av interessante norske treslag og lage småplanter/plante ut i felt. − Utrede mulighetene for organisering som klonbank. 
• Bidra til produksjon og bruk av plantene ved å invitere til fagdag og delta på faglige arrangement som park- og anleggsmessen og Grønn Galla
   

I 2024 har vi høstet og sådd frø av sommer- og vintereik fra naturlige populasjoner i områder spesielt utvalgt for skogtregenetiske ressurser. Vi har podet ask fra trær som framstår som friske selv om de står i nærheten av ask sterkt angrepet av askeskuddsjuke. Det er sådd frø til grunnstammer av alm som vi vil pode med eldre almetrær som ikke har angrep av almesyke. Vi har en omfattende samling av norsk rogn som vi har høstet og sådd frø av for å få unge planter til å etablere i et nytt felt. Det er det valgt ut og fjernet pil/vier og barlind som ikke egner seg til videre oppformering. Vi har bidratt til å informere om prosjektet i Landskapslaboratoriet med omvisninger bidratt med formeringsmateriale til produksjon av planteskolene.