§ 2. Vilkår
§ 2
Erstatning etter denne forskriften kan gis til foretak som
- har hatt svikt i plante- eller honningproduksjonen forårsaket av klimatiske forhold,
- på skadetidspunktet oppfyller vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket,
- ikke kan få dekket tapet gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning eller på annen måte, og
- uten ugrunnet opphold har gitt melding til kommunen om at skade har oppstått, eller vil kunne oppstå.
Kilde: Forskrift om produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (Lovdata)
Klimatiske forhold
Klimatiske forhold som kan gi rett til tilskudd er bl.a. tørke, mye nedbør, flom eller frost. Dette er værforhold som kan gi vanskelige vekst- og innhøstingsforhold.
Det gis ikke tilskudd for
- produksjonssvikt som er forårsaket av sykdommer, skadedyr og ugras, selv om forekomsten kan knyttes til klimatiske forhold.
- produksjonssvikt som skyldes en driftsform som ikke er faglig forsvarlig.
- produksjonssvikt som skyldes forhold som kan kontrolleres ved aktiv bruk av forebyggende tiltak.
- indirekte klimatisk skade, f.eks. dårlig pollinering som gir lave avlinger eller sterk vind som gir mye nedfallsfrukt. Jordskred ansees i utgangspunktet ikke som direkte klimatisk skade.
Skadeårsak
Begrunnelsen for produksjonssvikt skal beskrives i pkt. 2 om «Skadeårsak» i søknadsskjemaet.
Klimaprosent
Søker skal også anslå «den andel av avlingssvikt som skyldes klima i prosent». Denne «klimaprosenten» skal i tillegg vurderes og ev. bekreftes av kommune og statsforvalter under punktet i ELF om Beregninger. Foretak og forvaltning må foreta en faglig vurdering av om hele produksjonssvikten skyldes klimaforholdene i vekstsesongen eller om hele eller en andel av produksjonssvikten skyldes dyrkningstekniske forhold. Klimaprosent skal reduseres når det er andre forhold enn klima som har ført til produksjonssvikt.
Dersom det er naturgitte forhold som er årsaken til at avlingen er lav og årsakssammenhengen mellom produksjonssvikten og de klimatiske forholdene ikke kan sannsynliggjøre avlingssvikten, skal klimaprosenten justeres skjønnsmessig for den delen av produksjonssvikten som ikke skyldes klimatiske forhold.
Naturgitte forhold som kan vektlegges er f.eks. geografisk beliggenhet i
kommunen; høyde over havet, snøforhold og om jordene er vendt mot nord eller sør. Distriktstilskudd for kjøtt har sonegrenser som kan gå på tvers av kommunegrenser. Disse grensene som ikke følger de administrative grensene, gir en indikasjon på at avlingsnivået ikke forventes å være på samme nivå i hele kommunen.
Momenter i vurderingen av dyrkningstekniske forhold relatert til klimaprosenten:
- Dårlig drenert areal kan føre til at rett til erstatning bortfaller eller reduseres.
- Tidspunkt for våronn og høsting må være utført i samsvar med god agronomi.
- Både art og sort som dyrkes må være tilpasset de normale klimatiske forhold.
- I tilfeller der leid maskinkapasitet er en del av driftsformen skal dette også inngå i vurderingen av driften. Når det er få dager hvor høsting kan skje grunnet klimatiske forhold, og avlingen under normale klimatiske forhold ville blitt høstet, må statsforvalteren utøve skjønn og vurdere andel av avlingstapet som kan være erstatningsmessig.
- Vurdering av om gjødsling er i samsvar med gjødslingsnorm, og av andre driftsmessige tiltak som f.eks. kalking og bekjempelse av ugras, sykdommer og skadedyr.
- Er de agronomiske tiltakene tilpasset klimaet i skadeåret?
- Grovfôrproduksjon – vurder engas omløpstid, er det gammel eng med redusert produksjon.
- I intensive produksjoner på tørkeutsatt jord er det forventet at det er lagt til rette for vanning når det er behov.
For at et tap skal kunne gis tilskudd etter denne forskriften, må søkeren ikke ha kunnet sikre seg mot tapet. Dette innebærer at søkeren må ha opptrådt faglig forsvarlig. Dette omfatter også en forebyggingsplikt. Foretaket må heller ikke selv være skyld i tapet gjennom uaktsom adferd.
Tapsbegrensningsplikt gjelder når det har oppstått en skadesituasjon, bl.a. i forhold til avling som kan ha en restverdi. Avling med restverdi skal høstes dersom verdien overstiger høstekostnadene jf. omtale i del 2 til sats- og beregningsforskriften.
Vurdering av årsak (driftsform eller klima) ved svikt i honningproduksjonen omtales i rundskrivets tolkning av § 10 i sats- og beregningsforskriften. Klimaprosent i beregningen i søknadsskjemaet benyttes for å justere for andre tapsårsaker, og vi anbefaler at avviket skal være av en viss størrelse før klimaprosenten reduseres.
Foretaket må ha rett til produksjonstilskudd
Foretaket må ha rett til produksjonstilskudd på tidspunkt for produksjonssvikt, men må ikke nødvendigvis ha søkt og fått tilskuddet.
Forsikringsselskap tilbyr ikke forsikring som dekker tapet
En «allment tilgjengelig forsikringsordning» er en forsikringsordning som tilbys som et ferdig produkt i markedet, d.v.s. en forsikringsordning som ikke er en individuelt utarbeidet forsikringsavtale. Det er ikke nødvendig at flere selskap tilbyr en slik forsikring, og heller ikke at en stor andel av aktuelle forsikringstagere har tegnet slik forsikring, for at forsikringsavtalen skal ansees som «allment tilgjengelig».
Foretaket kan tegne forsikring som dekker deler av egenrisikoen og ev. tap ut over toppavgrensning, jfr. § 6, uten at dette fører til reduksjon i utmålt erstatning.
Foretakets ansvar for å dokumentere produksjonssvikten og gi melding til kommunen.
I søknaden skal foretaket og kommunen gi en vurdering av ulike årsaker til produksjonssvikten. Vurdering og dokumentasjon av årsak i søknaden er nødvendig for statsforvalterens behandling av søknaden. Det er søkeren som er pliktig til å gi denne dokumentasjonen, jf. § 7 i produksjonssviktsforskriften. Det er avgjørende at foretaket har god dokumentasjon av årsakssammenheng og skadeomfang.
Dersom det mangler tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne vurdere søknaden, skal søknaden avvises, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd andre punktum. Dette forutsetter at forvaltningen har oppfylt sin undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven § 17. Når fylkesmannen har åpnet saken og vurdert om dokumentasjonen gjør det mulig å fastsette årsak og omfang av produksjonssvikt, har man påbegynt en realitetsbehandling. Kommer statsforvalteren etter en vurdering til at det er mest sannsynlig at skaden ikke skyldes klimaet, skal søknaden avslås (ikke avvises).
Det er et krav i forskriften at foretaket melder om produksjonssvikt til kommunen «uten ugrunnet opphold». Vilkåret understreker foretakets ansvar for å dokumentere produksjonssvikten. Et foretak som melder fra så raskt som mulig, vil stille bedre i en bevissituasjon enn den som ikke melder fra. I de tilfellene der foretaket ikke har meldt om produksjonssvikt til kommunen, men hvor det er dokumentert at svikten er klimabetinget, er vilkåret om melding å anse som oppfylt. Dersom søker kan godtgjøre at skaden skyldes klima, vil det dermed ikke være behov for noen nærmere vurdering av om melding er gitt i rett tid.
Etter sats- og beregningsforskriften § 12 skal kommunen kontrollere minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra. Kommunen skal imidlertid som en del av søknadsbehandlingen, alltid gi en uttalelse om årsaken til produksjonssvikt.
Det er derfor alltid viktig at foretaket selv fremskaffer nødvendige opplysninger som kan bidra til å opplyse omfang av produksjonssvikt og årsakssammenheng. Dokumentasjonen må med andre ord kunne bekrefte at det er en klimatisk skade og hvor stor del av avlingen som ble tapt som følge av denne skaden.
God dokumentasjon kan være en uttalelse om klimautfordringer fra kommunen eller et profesjonelt fagmiljø. Annen god dokumentasjon vil f.eks. være skadeomfang i hele områder eller meteorologiske data. Bilder kan gi god tilleggsinformasjon.
§ 2 a. Særlige vilkår for tap forårsaket av mangel på arbeidskraft på grunn av koronapandemien
§ 2 a
Erstatning etter denne forskriften kan for vekstsesongen 2020 og 2021 gis til foretak som ikke har kunnet høste frukt, bær, grønnsaker og poteter som følge av mangel på arbeidskraft på grunn av restriksjoner i flyten av arbeidskraft forårsaket av koronapandemien.
Vilkårene i § 2 nr. 2 t.o.m. nr. 4 gjelder tilsvarende etter paragrafen her.
Kilde: Forskrift om produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (Lovdata)
Kommentarer til særlige vilkår
Det er mangel på arbeidskraft under innhøsting som gir grunnlag for tilskudd for produksjonssvikt. Dette forutsetter at de øvrige vilkårene i § 2 nr. 2 t.o.m. nr. 4 er oppfylt, dvs. har rett til produksjonstilskudd for den/de aktuelle produksjonene, har ikke mulighet å dekke tapet på annen måte og har meldt fra til kommunen om vanskeligheter med å skaffe nødvendig arbeidskraft. Produksjonssvikt som følge av mangel på arbeidskraft under etablering og stell av kulturen før den er høstemoden kommer ikke inn under ordningen.
Kulturene som er med i ordningen er frukt, bær, grønnsaker eller poteter. Ordningen omfatter også veksthusgrønnsaker.
Det sentrale vilkåret for tilskudd er at manglende innhøsting må skyldes restriksjoner i flyten av arbeidskraft forårsaket av koronapandemien. Med “restriksjoner” menes her krav satt av norske eller utenlandske myndigheter knyttet til ut- og innreise, og som utgjør en hindring som foretaket ikke med rimelighet kan unngå. Det kan eksempelvis være tilfeller der smitteverntiltak tilsier at arbeidskraft ikke er tilgjengelig pga. karantene.
Det vil være viktig å kunne dokumentere at behovet for sesongarbeidskraft faktisk er til stede, og at manglende tilgang på slik arbeidskraft som følge av pandemien er årsaken til at avlingen står uhøstet. Selv om kvalifiserte utenlandske sesongarbeidere ikke er tilgjengelige på grunn av koronapandemien, forventes det at foretaket utfører alle nødvendige tiltak for å få høstet så stor avling som mulig. Søker må dokumentere at han har bestrebet seg på å redde avlingen, eksempelvis ved å skaffe norske høstemannskaper eller høstemannskaper fra land med mindre strenge restriksjoner. Selvplukk og maskinell høsting skal også være vurdert. Tapsbegrensningsplikten jf. produksjonssviktsforskriften § 9 nr. 1, gjelder også for denne midlertidige ordningen. Dette innebærer at det i noen tilfeller bare vil kunne gis tilskudd for deler av foretakets samlede disponible areal, da det må vurderes hvor stor andel av tapet som faktisk skyldes mangel på arbeidskraft pga. koronapandemien. Andre årsaker til tap kan være klimabetinget eller at foretaket ikke har gjort det man kan forvente for å begrense tapet.
Muligheten for å søke om tilskudd for tap forårsaket av mangel på arbeidskraft på grunn av koronapandemien, gjelder kun for vekstsesongen 2020 og 2021.
Stedlig kontroll
For vekstsesongen 2020 og 2021 gjelder at ved tilskudd for produksjonssvikt som skyldes mangel på arbeidskraft på grunn av restriksjoner i flyten av arbeidskraft forårsaket av koronapandemien, så skal kommunen foreta stedlig kontroll av alle foretak
som melder fra om skade til kommunen.