6. Erstatningsansvar (§§ 67 og 68)
- Reineiers ansvar: Den enkelte reineier er først ansvarlig for skader forårsaket av egen rein, og må betale erstatning. Det er skade på avling og annen eiendom som kan kreves erstattet.
- Sekundært ansvar: Hvis eieren av reinen ikke kan identifiseres innen rimelig tid (maks 4 uker), blir det felles ansvar (solidaransvar) for alle reineiere i siidaen, og deretter i distriktet. Den som har fått en skade/tap må gjøre et reelt forsøk på å identifisere eieren av reinen. Det felles ansvaret for siidaen og distriktet sikrer at skadelidte alltid kan få erstatning, selv om det ikke er mulig å finne ut hvem som eier reinen.
- Medvirkning og lemping: Erstatningsansvaret kan reduseres hvis skadelidte har medvirket til skaden, eksempelvis ved at skadelidte i et konkret tilfelle ikke har gjerdet inn et område som reinen har gjort skade på, og at man etter en helhetlig vurdering kommer til at dette må anses som medvirkning. Dette følger av generelle erstatningsrettslige prinsipper som er lovfestet i skadeserstatningsloven §§ 4-1, 5-1 og 5-2.
- Oppheving av § 69: Bestemmelsen om reindriftens adgang til å kreve å få satt opp gjerde til støtte for sin driveplikt og sikring mot erstatningsansvar oppheves. Reindriften har fortsatt adgang til å kreve å få satt opp gjerder etter jordskiftelova § 3‑9.