6. Arealbrukskategorier – flater
Her følger en oversikt med illustrasjon og beskrivelse av alle arealbrukskategorier som tegnes som flater. Det er 13 ulike typer flater.
Vårbeite – grønn farge
Vårbeite er delt inn i to kategorier: Kalvingsland og Oksebeiteland. Kalvingsland har tett grønn skravur. Oksebeiteland har luftigere grønn skravur.
Kalvingsland
Dette er de deler av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg før kalving, under kalving og i pregningsperioden. Pregningsperioden er tiden etter kalving og frem til simler med kalv samler seg i større flokker, såkalte fostringsflokker.
Oksebeiteland
Dette er områder hvor okserein, fjorårskalver og simler som ikke skal kalve oppholder seg i kalvingstida.
Sommerbeite – rød farge
Sommerbeite er delt inn i to kategorier: Høyereliggende områder og luftingsområder og Lavereliggende sommerland. Høyereliggende områder og luftingsområder har tett rød skravur. Lavereliggende sommerland har luftigere rød skravur.
Høyereliggende områder og luftingsområder
Dette er områder hvor reinen oppholder seg i varme perioder om sommeren for å dekke sitt behov for beite, ro, avkjøling og minske insektsplagen. Reinen finner som regel slike områder høyere til fjells, og derfor kalles dette ofte høysommerland. I vær- og vindeksponerte kystområder kan områder med høysommerland-funksjon også være i lavereliggende terreng.
Lavereliggende sommerland
Dette er områder i tilknytning til høy-sommerland. I sommerperioden er reinen var for temperatursvingninger og insektsplage, på grunn av at den røyter de gamle hårene og skal danne nytt hårlag. Reinen har derfor behov for å kunne bevege seg mellom høyere-liggende og lavereliggende områder, for å finne ro til å beite.
Høstbeite – lys lilla farge
Høstbeite er delt inn i to kategorier: Tidlig høstland og Parringsland. Tidlig høstland har luftig lys lilla skravur. Parringsland har tett lys lilla skravur.
Tidlig høstland
Dette er områder hvor reinen beiter tidlig på høsten, og hvor reinen på naturlig måte spres på leting etter sopp. Denne tida kalles ofte spredningstid.
Parringsland
Dette er de deler av høstområdet som brukes i brunstperioden.
Høstvinterbeite – oransje farge
Høstvinterbeite er delt inn i to kategorier: Tidlig høstvinterbeite og Spredt brukte høstvinterbeiter. Tidlig høstvinterbeite har tett oransje skravur. Spredt brukte høstvinterbeiter har luftig oransje skravur.
Tidlig høstvinterbeite
Dette er de deler av høstvinterområdene som beites tidligst og som ofte pakkes til med snø og blir utilgjengelige for reinen utover vinteren. Beitene kan være utsatt for nedising i perioder hvor været veksler fra mildt til kaldt.
Spredt brukte høstvinterbeiter
Dette er områder i tilknytning til tidlig høstvinterbeite, og som reinen benytter mer spredt.
Vinterbeite – blå farge
Vinterbeite er delt inn i to kategorier: Tidlig vinterland og Senvinterland. Tidlig vinterland har luftig blå skravur. Senvinterland har tett blå skravur.
Tidlig vinterland
Dette er områder hvor reinen oppholder seg tidlig i vintersesongen.
Senvinterland
Dette er de deler av vinterområdene som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren.
Flyttlei – gul farge
En flyttlei er der hvor reinen drives/ledes/føres eller trekker selv mellom årstidsbeitene, eller innad i et årstidsbeite. Også svømmelei inngår som flyttlei. Bredden på en flyttlei varierer ut i fra terreng og måten det flyttes på. Det kan være en aktiv driving av reinen, eller at reinen styres i ønsket retning, hvor reinen får beite seg gjennom et område. Enkelte steder er det utvidelser på flyttleia. Disse utvidelsene markerer beitelommer eller overnattingsbeiter hvor flokken hviler/ beiter.
Oppsamlingsområde – lysebrun farge
Et oppsamlingsområde er et område som har kvaliteter (godt beite, oversiktlig, naturlig avgrensning etc.) som gjør det enklere for reineiere å kunne utøve kontroll over flokken i et ønsket tidsrom. Reinen samles for å foreta kalvemerking, skilling, slakting eller flytting.
Beitehage – rosa farge
Dette er områder som er helt eller delvis inngjerdet med trådstengsel. Her samles flokken før den tas inn i et arbeidsgjerde for kalvemerking, uttak av slaktedyr eller i påvente av transport. Der hvor beitehagen er delvis inngjerdet med trådstengsel er det i tillegg naturlige stengsler som berg, innsjø eller elv som avgrenser beitehagen.
