§ 5. Rapportering
§ 5
De som skal utføre slakting av rein skal føre en slaktejournal. Journalenoverføres elektronisk til Landbruksdirektoratet.
Slaktejournalen skal inneholde opplysninger om:
- reineiers fødselsnummer,
- slakteriets organisasjonsnummer,
- slakteritype,
- slaktested,
- leveringssted,
- slaktedato,
- avregningsnummer,
- slaktenummer,
- kaldvekt,
- klasse,
- fettgruppe,
- kasseringstype,
- dyrekode,
- rapporteringsperiode,
- brutto- og nettopris eksklusiv mva. (pris hel skrott),
- sted der levende rein lastes opp for transport til slaktested,
- bekreftelse på optisk lengdemåling av det enkelte dyret.
Krav til rapportering av reineierens fødselsnummer gjelder ikke ved slakt av umerket og ufordelt rein.
Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller fravike kravene til rapportering.
Rapportering etter andre ledd bokstav j og k skal skje i henhold til Klassifiseringshåndboken.
Kilde: Forskrift om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning (Lovdata)
Kommentarer til bestemmelsen
Første ledd: Slakteriet plikter å føre slaktejournal
Slaktejournalen skal føres i samsvar med krav til rapportering og klassifisering av reinslakt og overføres til Landbruksdirektoratet ved elektronisk innsending av slakterapporter etter reglene i § 4 første ledd.
Andre ledd: Slaktejournalen må inneholde bestemte opplysninger
I § 5 andre ledd er det listet opp hvilke opplysninger som må være med i slakterapporten for at den skal anses som fullstendig. Listen er uttømmende, og det skal ikke føres andre opplysninger i slakterapporten enn de som er nevnt i § 5.
Bestemmelsen angir at slakteriet må bekrefte optisk lengdemåling i slakterapporten, jf. § 5 andre ledd bokstav q. Per dags dato er dette ikke blitt implementert i rapporteringsmalen. Slakteriet må foreløpig se bort fra denne bestemmelsen.
Veiledning til utfylling av slakterapporten er gitt i kapittel 4 i Rapportere reinslakt - rapporteringsveiledning.
Tredje ledd: Krav om rapportering av reineierens fødselsnummer kan fravikes
Etter § 5 tredje ledd kan krav om rapportering av reineierens fødselsnummer fravikes der reinen som er slaktet verken er merket eller fordelt på eier.
Hvert år blir en del umerket og ufordelt rein fraktet til slakterier. Etter reindriftsloven § 36 andre ledd, jf. § 47 nr. 4 skal utbytte av uidentifisert umerket rein tilfalle reinbeitedistriktets distriktsfond, eventuelt siidaens fond hvis siidatilhørigheten er kjent. Slik rein skal derfor kun registreres og avregnes på reineiere hvis eierforholdet er kjent og reinen er fordelt før slaktingen starter, for eksempel i slaktegjerdet. Fordeling av rein kan ikke foretas først etter at slaktingen er gjennomført, for eksempel etter fordelingsnøkkel.
Reineiere bør forsøke å identifisere eierskap til alle rein uten øremerke før slaktingen utføres og registrere det, for eksempel ved å klipse eller hårmerke reinen før slakting. Slaktet rein vil bli avregnet på en bestemt reineier, og inntekten fra reinen vil tas med i beregningsgrunnlaget for tilskudd til siidaandeler og reinlag.
Hvis reinen ikke er identifisert før slakt, skal den føres i slakterapporten som «distriktsdyr» og merkes med reinbeitedistriktets unike distriktskode. Hvordan dette skal gjøres, er beskrevet i Rapportere reinslakt – rapporteringsveiledning.
Fjerde ledd: Landbruksdirektoratet kan dispensere fra kravene til rapportering
Dispensasjonsadgangen gjelder hele § 5, slik at både krav til føring av slaktejournal og krav til innholdet i slakterapporten kan fravikes. Det er ikke presisert i forskriften hva som regnes for å være et «særlig tilfelle», eller hvor høy terskel Landbruksdirektoratet skal ha for å bruke bestemmelsen.
Rapportering av reinslakt er svært viktig for blant annet behandling av melding om reindrift og søknad om tilskudd til siidaandeler og reinlag. Landbruksdirektoratet må derfor vurdere hvor store konsekvenser dispensasjonen vil få for slik behandling. For eksempel, vil det være lettere å dispensere fra kravet om å rapportere fettgruppe (bokstav k) enn nettopris (bokstav o).
Landbruksdirektoratet må derfor foreta en konkret vurdering av om det er tilstrekkelige grunner til å fravike det konkrete kravet til rapportering. Ved avveining av forskjellige hensyn mot hverandre, bør behovet for innhenting av korrekte opplysninger om reinslakt ha stor vekt.