Landbrukseiendom i dødsbo

Ny arvelov § 90 femte ledd trådte i kraft 1.1.2021. Der går det frem at tingretten skal melde fra til landbruksmyndighetene når det inngår en landbrukseiendom i et dødsbo. Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for landbruksmyndighetenes arbeid med å følge opp landbrukseiendom som ligger i dødsbo. Meldingen fra tingretten går til kommunen der landbrukseiendommen ligger, og gir opplysninger om hvem som er arvinger i boet. I dette tilfellet er en landbrukseiendom definert som en eiendom som består av fem dekar jordbruksareal eller mer, eller 25 dekar produktiv skog eller mer.

I arveloven § 99 a, med ikrafttredelse 1. januar 2022, er det fastsatt en treårsfrist for å overføre landbrukseiendom i dødsbo til ny eier.

Når eieren av en landbrukseiendom dør, vil landbrukseiendommen automatisk inngå i dødsboet. Et dødsbo skal kun bestå midlertidig. Formålet med innføringen av bestemmelsen er som nevnt å forhindre at landbrukseiendommer blir værende i dødsbo over lang tid. Vi ber kommunene merke seg at det kun er fristen for å overføre landbrukseiendommen til ny eier og eventuell oversittelse av denne, landbruksmyndighetene direkte har med å gjøre. Spørsmål av arverettslig betydning eller skiftet av dødsboet for øvrig, skal landbruksmyndighetene ikke befatte seg med. 

Privat skifte

De fleste dødsbo skiftes privat. Da er det arvingene som står for skiftet, og en eller flere må ha påtatt seg ansvaret for avdødes gjeld. Tingretten utsteder en skifteattest til arvingene når vilkårene for privat skifte er oppfylt. Kartverket opplyser om at den avdødes eiendom kan overføres til arvingene ved privat skifte og det skal fylles ut hjemmelserklæring (Se mer om hjemmelserklæring hos Kartverket). Arvingene kan bli enige om at landbrukseiendommen skal selges eller at en av arvingene skal eie eiendommen. Før tinglysing skal eventuell søknad om konsesjon eller egenerklæringsskjema innleveres kommunen og behandles på vanlig måte. 

Uskifte

En ektefelle eller samboer som vil gjøre bruk av retten til uskifte, har normalt en frist på 60 dager etter dødsfallet å gi melding om dette. Uskifteattest utstedes av tingretten når vilkårene for uskifte er oppfylt. Kartverket opplyser om at uskifteattesten skal sendes sammen med skjemaet «hjemmelserklæring i forbindelse med arv, skifte og uskifte» (Se mer om hjemmelserklæring hos Kartverket). Før tinglysning skal egenerklæringsskjema eller søknad om konsesjon innleveres og behandles på vanlig måte.

Kommunens oppgaver er nærmere beskrevet nedenfor. Kort oppsummert blir kommunens oppgaver:

• Motta melding fra tingretten
• Lage forfallsbok
• Varsle arvingene i dødsboet om treårsfrist
• Behandle eventuelle søknader om fristutsettelse
• Følge opp dersom fristen oversittes

Kommunene bør på egnet måte føre en oversikt over mottatte meldinger fra tingretten. Departementet har i rundskriv M-1/2021 pkt. 10.1 lagt til grunn at opplysningene fra tingretten bør legges inn i en forfallsbok. Eksempelet på forfallsbok ligger som vedlegg 12 i rundskriv M-1/2021. Denne oversikten vil være et viktig verktøy for kommunen i forbindelse med senere oppfølgingsoppgaver.

Etter arveloven § 99 a første ledd siste setning har kommunen en plikt til å varsle dødsboet (arvingene i boet) om treårsfristen for å overføre landbrukseiendom til ny eier. Varslingen skal skje innen ett år etter dødsfallet. Der hvor arvelaters dødsfall skjedde før 1. januar 2022, altså før lovens ikrafttredelse, regnes fristen for varslingen fra denne dato. Kommunen kan tidligst varsle dødsboet fra det tidspunkt kommunen får kunnskap om at det inngår en landbrukseiendom i dødsboet.

Når kommunen mottar melding fra tingretten om landbrukseiendom i dødsbo, mottas samtidig opplysninger om hvem som er arvinger i boet. Rent praktisk kan varselet gis til arvingene når kommunen har mottatt denne meldingen.

Dersom kommunen skulle varsle for sent, eller av en eller annen grunn ikke varsler dødsboet, forlenges likevel ikke lovens treårsfrist. Kommunens plikt til å varsle forutsetter at kommunen har fått kunnskap om at det inngår en landbrukseiendom i boet. Slik kunnskap vil kommunen normalt få når tingretten gir melding. Kommunen vil ha varslingsplikt også om den på annen måte får kunnskap om landbrukseiendom i dødsbo. Om det på dette tidspunktet, hvor kommunen får kunnskap om landbrukseiendom i dødsbo, har gått mer enn ett år fra arvelaters dødsfall, bør varselet gis så fort som mulig.

Hvordan kommunen varsler om fristen

Landbruksdirektoratet har utarbeidet et eksempel på varselbrev som kommunene kan ta utgangspunkt i når de varsler arvingene «Varsel om frist for å overføre landbrukseiendom i dødsbo til ny eier» (LDIR-386). Hensikten med varselbrevet er at arvingene skal få informasjon om treårsfristen og eventuelle konsekvenser dersom fristen oversittes.

Varselbrevet er utarbeidet som en mal. Kommunen må tilpasse mottaker, angivelse av landbrukseiendommen og fristen i det konkrete tilfellet. Dersom varselet av ulike årsaker blir sendt nær oppunder treårsfristen, kan det være hensiktsmessig å orientere om adgangen til å søke fristutsettelse etter arveloven § 99 a annet ledd. 

Tingrettens arbeid med å sende melding til kommunene om landbrukseiendom i dødsbo startet 1. januar 2021. Der eier av landbrukseiendom er død før denne dato, får kommunen ikke melding om dette fra tingretten. Kommunen kan da mangle informasjon om at eier av landbrukseiendom er død og hvem som er arvinger i dødsboet. Ved uttrekk fra Landbruksregisteret er det imidlertid mulig å få oversikt over landbrukseiendommer hvor eier (hjemmelshaver) er død. Landbruksdirektoratet vil gjøre fylkesvise uttrekk som sendes statsforvalterne, som videreformidler informasjonen kommunevis. Informasjonen vil være statsforvalterne i hende senest innen mars 2022.

Kommunen vil ha behov for informasjon om hvem som er arvinger i dødsboet. Kommunen kan rette slik henvendelse til tingretten, og vise til at dere skal sende varsel om treårsfrist for overføring av landbrukseiendom i dødsbo etter arveloven § 99 a, og derfor har behov for infomasjon om arvinger. Der tingretten har informasjon om arvinger som har overtatt boet, kan kommunen deretter sende varsel til arvingene på vanlig måte.

Etter arveloven § 99 a annet ledd er det gitt mulighet til å søke om fristforlengelse, altså utover treårsfristen, dersom det foreligger særlige grunner. Vi viser til LMDs Veileder til Arveloven §99a om landbrukseiendommer i dødsbo for nærmere omtale av dette. Landbruksdirektoratet antar at slike søknader vil kunne komme når treårsfristens utløp nærmer seg. Vi har få forutsetninger for å anta noe om omfanget av antall søknader. De aller fleste dødsbo blir imidlertid skiftet eller overtatt i uskifte innen tre år.

I arveloven § 99 a tredje ledd er det gitt sanksjonsmuligheter som kommunen kan benytte dersom treårsfristen oversittes. Vi viser til LMDs Veileder til Arveloven §99a om landbrukseiendommer i dødsbo for nærmere omtale av dette.

Siden kommunen er pliktig til å sende varsel om treårsfristen, anser vi det som formålstjenlig i samme anledning å gi informasjon om driveplikt og boplikt.

Konsesjonslovens regler kommer til anvendelse først når det skjer et erverv, jf. konsesjonsloven § 2. Når en landbrukseiendom inngår i et dødsbo regnes ikke dette normalt som et erverv eller eiendomsovergang som kan utløse boplikt i konsesjonslovens forstand, men se rundskriv M-1/2021 punkt 4.5.

Konsesjonsplikt og lovbestemt boplikt forutsetter som nevnt at det skjer et erverv, altså en eiendomsovergang. Begrepet «erverv» omfatter alle former for eiendomsovergang, herunder kjøp, salg, skifte, gave, tvangssalg, ekspropriasjon, makeskifte m.m. Også det at gjenlevende ektefelle/samboer overtar eiendom etter avdød ektefelle/samboer ved uskifte, regnes som et erverv i konsesjonslovens forstand.

Hvis gjenlevende ektefelle eller samboer overtar eiendommen som eier eller sitter i uskifte med eiendommen, kan det oppstå boplikt etter konsesjonsloven § 5 annet ledd jf. første ledd nr. 1. Gjenlevende botid på eiendommen forut for overtagelsen skal i slike tilfeller avregnes mot boplikttiden etter konsesjonsloven § 5 annet ledd fjerde punktum. Det oppstår følgelig ikke ny boplikt hvis gjenlevende på overtagelsestidspunktet har bodd på eiendommen i minst fem år. I  skjema Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom (LDIR-360) er det i ny versjon 1.9 av 8.11.2021 oppdatert informasjon om dette i punkt 8 E. 

Landbruksdirektoratet benytter anledningen til å informere om at standardveiledningen "Orientering om bo- og driveplikt ved erverv av landbrukseiendom" (LDIR-385) like fullt skal brukes når kommunen har mottatt og bekreftet egenerklæringsskjema LDIR-360.